UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Bildeundersøkelser er verdifulle for å stille mange og ulike diagnoser. Her skjer store framskritt, nå kan du f.eks. svelge en kapsel som filmer sin vei gjennom tarmen!

  • Publisert:
  • Sist revidert: 01.07.2016
  • Sist endret: 01.07.2016

Jo tettere vevet er, jo mindre røntgenstråler går gjennom. Tette områder fremstår som hvite på røntgenbilder.

Hva egner røntgen seg best til å demonstrere?

  • Beinvev
  • Lunger
  • Menisk
  • Hjerneskader
Røntgen-teknologien bruker høyenergistråler (ioniserende stråling) som kan passere gjennom alle typer kroppsvev, men i varierende grad. Denne gradsinndelingen brukes til å framstille bilder, og beinvev er den strukturen som er mest røntgentett og som framstilles best på røntgenbilder. Bløtvevet rundt beinvevet framstilles som skygger av varierende tetthet, noe som også kan gi verdifull informasjon. Røntgenbilder av lungene (og annet vev) kan avsløre hevelser, forkalkninger eller væske som ikke burde være der, men andre undersøkelser er bedre egnet når man skal vurdere bløtvev. F.eks. brusk, leddbånd og sener fremstiles dårlig av røntgen.

Beintettheten i hoftebeinet. Bildet til venstre er normalt, men hva forårsaker det "møllspiste" bildet vi ser på høyre side?

Beintetthetsmålinger er en type røntgen, ved hvilken av disse tilstandene er det naturlig å bruke undersøkelsen?

  • Hjerteinfarkt
  • Kragebeinsbrudd
  • Beinskjørhet (osteoporose)
  • Psoriasis
Beintetthet er et mål på graden av beinskjørhet. Beintetthetsmåling måler tettheten av beinmineraler i skjelettet. Ved hjelp av røntgenstråler kan man beregne tettheten i hoftebeinet. Forskning har vist at denne metoden gir mer pålitelige resultater enn andre metoder, den utsetter deg for lite røntgenstråling, er uten ubehag og er forholdsvis rimelig å utføre. Man oppfatter beintettheten i hoften som et godt mål på beintettheten i skjelettet forøvrig. Noen ganger måles også beintettheten i nedre del av ryggen.

Mammografi er dårlig egnet som masseundersøkelse av unge, dette er blant annet fordi unge har mye kjertelvev i brystene som vanskeliggjør oppdagelse av unormale forandringer.

Mammografi tilbys alle i aldersgruppen...

  • 40-69 år
  • 40-79 år
  • 50-69 år
  • 50-79 år
Mammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for brystkreft, lar seg avbilde. Sannsynligheten for brystkreft øker med alderen og er meget lav ved alder under 40 år. I Norge anbefales screening hos kvinner 50-69 år, hvert andre år. Forskning viser at det er tvilsomt om screening av kvinner under 50 år er nyttig. Bildene er vanskeligere å tolke hos yngre kvinner da det er mer fast vev (melkekjertler) i forhold til fettvev enn hos eldre kvinner. Et stort problem i slike tilfeller er at normale forandringer kan tolkes som kreft. Skjer det må man gjennom flere tester for å utelukke alvorlig sykdom, slike funn tør man ikke overse. Resultatet blir ofte at man må gjennom både skadelige og ubehagelige tester, og man skremmes av en sykdom man ikke har.

CT er en avansert form for røntgen hvor en datamaskin setter sammen mange utsnitt til et tredimensjonalt bilde.

CT er en bildeundersøkelse, men hva står CT for?

  • Clear Tissue
  • Canadian Tomography
  • Computed Tomography
  • Computed Tissue
CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgen-stråler som ved vanlig røntgen, men stråledosen er høyere. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for å registrere strålene enn vanlig film, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til et bilde. Røntgenkildene og de delene som fanger opp strålene, røntgen-mottakerne eller detektorene, beveger seg rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tverrsnitt og tre dimensjoner. Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer og at den kan skille bløtvev med ganske lik tetthet.

Det er viktig å ligge rolig om MR-bilder skal bli bra. En radiograf vurderer kvaliteten på bildene under undersøkelsen, slik at man kan ta nye umiddelbart om nødvendig.

Avgir MR undersøkelser ioniserende stråling?

  • Ja, den avgir stråling tilsvarende røntgen
  • Ja, den avgir sterkere stråling enn røntgenundersøkelser
  • Nei, MR benytter magnetfelt og radiobølger
  • Nei, MR benytter en ikke-ioniserende radioaktiv isotop
MR gir en nøyaktig fremstilling av fett, muskler, sener, leddbånd, nerver, blodkar og beinmarg. Det er derfor en svært nyttig undersøkelse som kan fortelle langt mer om bløtvevet enn det røntgen eller CT kan, og undersøkelsen brukes til å avdekke en rekke tilstander og sykdommer. I motsetning til CT og røntgen brukes ikke ioniserende stråling. Røntgenstråling kan være skadelig i høye doser, og det er særlig ved gjentatte stråletette undersøkelser (som CT) at røngenstråler kan gi bivirkninger. Det er ikke påvist skadelige effekter på mennesket av magnetfeltet og radiobølgene som anvendes ved MR.

PET-undersøkelsen er godt egnet til å registrere dødt vev ved infarkt, og overaktivt vev ved kreft.

Hva kan en PET-undersøkelse avdekke som normale varianter av MR eller CT ikke kan?

  • Skader dypt i hjernevevet
  • Tykkelsen på hjertemuskulaturen
  • Aktivitet i ulike vev/celler
  • Alderen til skaden
PET er en undersøkelse man før måtte til utlandet for å få utført. Nå har vi dette tilbudet tilgjengelig også i Norge. Positron emisjons tomografi (PET eller PET-scan) er en diagnostisk undersøkelse som gjør det mulig å fremstille fysiologiske bilder, det vil si bilder som viser aktivitet i celler og vev gjennom påvisning av positroner. Dette innebærer at man kan se ikke bare en kul, men man kan også se om det er aktivitet i kulen. Dette er nyttig for å skille mellom friskt og dødt vev, og f.eks. mellom kreftkuler (hvor det er aktivitet) og ufarlige kuler hvor det ikke er aktivitet. Ofte kombineres PET med CT-/MR-bilder slik at man oppnår en mer presis lokalisering av de forandringene som eventuelt påvises.

Det er i første fase av livet vi lar oss påvirke mest, og mer og mer tyder på at påvirkning i fosterlivet har avgjørende betydning for hvordan vi utvikler oss. Ultralyd er en trygg metode som vi tør utsette selv et foster for.

Ultralyd er en vanlig undersøkelse ved tre av alternativene under, men ved hvilken tilstand vil vanlig røntgen være bedre?

  • Gallestein
  • Feil på hjerteklaffene
  • Tarmslyng
  • Cyster på eggstokkene
Ultralyd er lydbølger som sendes inn i kroppen fra et lydhode. Lydbølgene har så høy frekvens at de ikke er hørbare for det menneskelige øret. Når lydbølgene treffer kroppsvevet, oppstår et ekko. Ekkoet gjør at lydbølgene kommer i retur (reflekteres) til lydhodet, som fanger opp disse lydsignalene. Lydhodet kan altså både sende ut og ta imot ultralyd-signaler. Etter bearbeiding i en datamaskin vises de innkomne lydsignalene som levende svart-hvitt bilder på en skjerm. I noen tilfeller brukes ultralydapparat som viser fargebilder. Ultralyd er den sikreste, minst plagsomme og mest kostnadseffektive undersøkelsen når en mistenker gallestein. Ekkokardiografi av hjertet er også en form for ultralyd. Det er som regel en ultralydundersøkelse som bekrefter diagnosen ved cyster på eggstokkene. Tarmslyng/stopp i tarmen påvises som regel gjennom en vanlig røntgenundersøkelse av tarmen, og kan behandles med kontrastvæsken som man ofte bruker når man trenger røntgenbilde av tarmveggen.