UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

De fleste opplever litt brystbrann fra tid til annen, kanskje særlig i forbindelse med kraftig mat og litt alkohol. Det er først når plagene er så store at de legger begrensninger i det daglige at man snakker om brystbrann-sykdom. Her følger noen spørsmål vedrørende brystbrann.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 21.03.2014
  • Sist endret: 21.03.2014
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

Hva forårsaker "brenningen" ved brystbrann?

  • Magesyren er spesielt sur
  • Ekstra mye magesyre
  • Magesyre i spiserøret
  • Bakterier i magesyren
Brystbrann oppstår ved at magesyre fra magesekken kommer opp i spiserøret. Magesekken er dekket med celler som tåler det sure miljøet magesyren skaper, men det er ikke spiserøret. Om det sure innholdet i magesekken kommer opp i spiserøret vil det forårsake en irritasjon i slimhinnen, og vi kjenner det som en brennende fornemmelse i bryst/hals. Årsaken til syrelekkasjen er først og fremst en slapp lukkemuskel i overgangen mellom magesekk og spiserør. Denne animasjonen viser sykdomsprosessen som forårsaker brystbrann.

Særlig helsepersonell kan finne på å bruke en forkortelse når de snakker om brystbrann. Hvilket alternativ er det samme som brystbrann-sykdom?

  • GODT
  • GRIN
  • GURO
  • GØRS
Brystbrannsykdom kan omtales som GØRS. GØRS står egentlig for gastroøsofageal reflukssykdom. Noen kaller det bare reflukssykdom. Refluks betyr bare at noe strømmer mot normal retning, i dette tilfellet er det magesyre fra magesekken (gastro) som kommer opp i spiserøret (øsofagus). På engelsk er den samme forkortelsen GERD (gastroesophageal reflux disease). For å gjøre tilstanden lettere å gjenkjenne, har vi valgt å kalle den brystbrannsykdom.

Vi sier magesyre, men hvilken syre er det vi snakker om som er hovedårsaken til at innholdet i magesekken blir surt?

  • Kullsyre
  • Maursyre
  • Saltsyre
  • Svovelsyre
Magesyre er egentlig saltsyre (HCl). Magesyrens viktigste funksjon er å ødelegge bakterier og virus i maten vi svelger ned. Magesyren bidrar også i fordøyelsen av blant annet proteiner. Produksjonen av magesyre styres både av ikke-viljestyrte nervesignaler til magen, men også av hormoner - særlig hormonet gastrin. Gastrin øker produksjonen av magesyre når mye proteiner/peptider (peptider er bestanddeler i protein) blir oppdaget i magesekken. Nervesignaler kan faktisk klargjøre magesekken for mat allerede før man har rukket å svelge ned noe som helst.

Hvilken av disse kraft-typene er mest nyttig for å unngå brystbrann?

  • Tyngdekraft
  • Sentrifugalkraft
  • Osmotiske krefter
  • Rå kraft
Symptomene på brystbrann er litt vanskelige å beskrive, brystbrann er i utgangspunktet et symptom. Det er sure oppstøt fra magesekken som gir en brennende fornemmelse i brystet. Detter er en vanlig plage, omtrent 1 av 10 har daglige plager med brystbrann. Men sykdom kaller man det først når det blir så ille at man søker hjelp for det. Mange er mer plaget av brystbrann om natten. Når du legger deg ned, vil ikke tyngdekraften lenger hindre at magesyren når opp i spiserøret. Brystbrann kan også fremkalle plager som hoste – særlig når du ligger – og eventuelt astmabesvær, særlig om natten. Å ligge på venstre side, heve hodeenden av senga eller bygge opp under overkroppen med puter kan være gode tiltak mot nattlige plager av brystbrann. Spesielt overvektige og gravide får større plager av brystbrann om de sover på ryggen. Dette er fordi en stor buk vil presse innholdet i magesekken opp mot spiserøret.

Man kan selv gjøre mye for å unngå plager fra brystbrann. Under følger gode råd mot brystbrann, men ett av rådene er rett og slett feil, hvilket?

  • Unngå overvekt
  • Unngå tyggegummi
  • Unngå store måltid, særlig rett før leggetid
  • Unngå nikotin og alkohol
Det er mange tiltak man selv kan gjøre for å begrense plagene av brystbrann. Litt brystbrann nå og da må vi bare akseptere, men om plagene begrenser livskvaliteten bør man først vurdere egen livsstil. En overvekt vil som regel forverre plagene, store måltid kan utløse plager, inntak av alkohol og nikotin kan også øke sjansen for brystbrann. Hos enkelte vil spesifikk mat/drikke utløse anfall. Om man er villig til å begrense inntaket av utløsende faktorer, vil det være det beste. Eksempler på mat som kan utløse anfall av brystbrann er fettrik eller kraftig krydret mat, sjokolade, kaffe, kullsyreholdig drikke, juice og sur mat/drikke. Om man skulle unngå alt dette vil det nok kunne legge en kraftig demper på livskvaliteten for de fleste. Særlig om det er spesielle ting som har en tendens til å utløse plagene, bør man forsøke å unngå å dette. Stramtsittende klær og stramme belter kan også gi økte plager. Bruk av tyggegummi reduserer sjansen for brystbrann.

Brystbrann kan behandles på en rekke måter, men hvilket av alternativene under er IKKE et behandlingsalternativ ved brystbrann?

  • Ved å legge et "skumlokk" over innholdet i magesekken
  • Nøytralisering av syren i magesekken
  • Reduksjon av produksjonen av syre i magesekken
  • Økning av passasjehastigheten gjennom magesekken
  • Kirurgi
Ved uttalte plager kan det være nødvendig å se ned i spiserøret og magesekken ved såkalt gastroskopi. Denne undersøkelsen er viktig både for å utelukke annen sykdom, men også for å kunne skreddersy behandlingen. Medikamenter benyttes ofte, de fleste klarer seg med syrenøytraliserende medisin som tas ved behov. Midler som danner et beskyttende skumlag øverst i magen er like bra som syrenøytraliserende medisiner. Ulempen med alle medikamentene er at de kun virker så lenge du tar dem, og medisin gir bivirkninger. En del pasienter vil trenge langvarig, kanskje livslang behandling mot brystbrannsykdom. Da kan et kirurgisk inngrep være et bedre alternativ. Ved operasjonen lages en ny lukkemekanisme i nedre del av spiserøret. I dag brukes svært ofte kikkhullsteknikk og resultatene er meget bra. Man anbefaler særlig yngre personer som er mye plaget, å få utført en operasjon.

Hvor mange får kreft i spiserøret hvert år i Norge?

  • 10
  • 200
  • 1500
  • 3000
Ca. 1% av alle kreftformer er kreft i spiserøret, det vil si omtrent 200 personer hvert år. Det er særlig personer som røyker eller misbruker alkohol som har økt risiko for å få kreft i spiserøret. De fleste som er plaget av brystbrann, utvikler aldri skadevirkninger av tilstanden. Medikamenter hjelper, men bare så lenge man tar dem. I sjeldne tilfeller kan det utvikles plager som følge av uttalt brystbrann-problematikk. Dette gjelder først og fremst betennelse i spiserøret og kanskje forsnevringer i dette. Langvarig irritasjon i nedre del av spiserøret kan føre til utvikling av kreft der. Varselssignal er særlig nyoppståtte brystbrannsymptomer i godt voksen alder, samt dersom man har vært plaget lenge med brystbrann og symptomene endrer karakter. Det viktigste du kan gjøre for å unngå brystbrannsykdom er å holde en normal vekt, unngå røyk og å være forsiktig med det du vet utløser brystbrann hos deg.