UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

De siste 10-20 årene har cøliaki gått fra å være en tilstand få hadde hørt om, til å bli noe mange må forholde seg til. Det er flere grunner til at det har blitt slik.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 13.02.2015
  • Sist endret: 13.02.2015
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du finne svaret på spørsmålet. Du finner svar på de fleste spørsmålene i denne quizen i våre dokumenter som omhandler cøliaki.

Hva er cøliaki?

  • En epileptisk sykdom
  • En hjertelidelse
  • En tilstand som først og fremst rammer tynntarmen
  • En tilstand som først og fremst rammer tykktarmen
Cøliaki er en tilstand der tynntarmen skades på grunn av betennelse. Betennelsesforandringene gir blant annet et redusert opptak av næringsstoffer i tynntarmen. Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer, og avføringen kan være rikelig, gråhvit og illeluktende. Det kan være magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet. Barn som lider av cøliaki kan være i dårlig form og vokse dårligere enn forventet. For noen vil tilstanden gi vage og lite uttalte symptomer. Fordi cøliaki medfører symptomer og plager som er felles med mange andre sykdommer, vil ofte mange tilstander bli vurdert før man tenker på cøliaki. Vi har gjort relativt store fremskritt når det gjelder å utvikle blodprøver og tester for å påvise denne sykdommen, og dette gjør at tilstanden er lettere å påvise i dag enn for noen år siden. Både å mistenke og å bekrefte diagnosen er nå mye lettere enn før, og dette er nok også litt av grunnen til at stadig får bekreftet diagnosen.

Tarmbetennelsen ved cøliaki skyldes en allergi mot gluten som finnes i de fleste melblandinger. Hvilken av disse kornsortene inneholder ikke gluten?

  • Bygg
  • Havre
  • Hvete
  • Rug
Enkelte personer med cøliaki får kraftige symptomer selv etter å ha fått i seg små mengder gluten. Andre kan spise gluten uten å merke ubehag. Men hos alle med cøliaki blir tynntarmsslimhinnen og tarmtottene skadet om den utsettes for gluten. Det er derfor svært viktig at alle med cøliaki unngår matvarer som inneholder gluten. De aller fleste med cøliaki tåler spesialbehandlet havre, men bør unngå vanlige havregryn og havreprodukter. Grunnen til dette er at havren må være ren for forurensning fra andre kornsorter, både dyrking og foredling krever derfor spesielle tiltak. Dette gjelder også andre glutenfrie produkter. Glutenfritt brød ikke må blandes med vanlig brød, og det må skjæres på rengjort skjærefjøl med rengjort kniv. Sauser må ikke jevnes med vanlig mel; glutenfritt mel, potetmel eller maisenna kan brukes som erstatning. Halvfabrikat eller sammensatte kostprodukter må vurderes nøye for å se at de ikke inneholder spor av gluten.

Hva er egentlig gluten?

  • En kornsort
  • Et fiber man ofte finner i korn
  • En proteinforbindelse
  • En type mugg som rammer særlig korn
Gluten er en proteinforbindelse som finnes i hvete, rug, bygg og spelt (urhvete). Når gluten kommer ned i tarmen fører dette til en skadelig immunreaksjon (allergisk reaksjon) i slimhinnen hos en pasient med cøliaki. Etter flere års forskning er mye om denne skadelige prosessen kjent. Årsaken til at enkelte individer utvikler allergi overfor gluten, er ukjent. Noen begynner å reagere som barn, andre først som voksne.

Arv er en komponent ved cøliaki. Hvor stor andel av en cøliaki-pasients nære slektninger plages av samme sykdom?

  • 1%
  • 10%
  • 20%
  • 35%
Ved cøliaki angriper kroppens immunforsvar vår egen tarm. Vi vet ikke helt hvorfor dette skjer, men forhold som arv og miljøfaktorer har betydning. Noen utvikler sykdommen som barn, andre først som voksne. Det viser seg at omkring 10% av cøliakipasientene har nære slektninger som også har tilstanden. Hos eneggede tvillinger vil cøliaki i 70-80% av tilfellene opptre hos begge. Forskerne tror at det er en kombinasjon av flere gener som disponerer for cøliaki, blant annet to vevstyper kalt HLA-DQ2 og HLA-DQ8. De aller fleste i befolkningen med HLA-DQ2 eller -DQ8 har imidlertid ikke cøliaki. Kanskje må det infeksjoner med bakterier eller virus til for å utløse sykdommen?

Testen for cøliaki er blant våre beste tester. Om alle fikk gjort testen, ville vi kunne plukket ut flere med cøliaki. Hvorfor er ikke dette en god ide?

  • Det ville blitt svært kostbart for samfunnet
  • Mange friske ville blitt oppfattet som syke
  • Testen øker sjansen for smitte av cøliaki
  • Sykdom uten symptomer bør ikke behandles
Når medisinske tester brukes på tilsynelatende friske folk, såkalte masseundersøkelser, oppstår ett problem. Ingen tester er helt perfekte, og noen friske vil bli oppfattet som syk (og omvendt). En test som kan korrekt identifisere hvem som er frisk med 99% sannsynlighet er en nesten uhørt god test. Det betyr at om 100 friske tar testen, vil én bli oppfattet som syk. Om hele Norges befolkning (5.000.000) blir testet, vil testen plukke ut 50.000 friske, og angir at de er syk. 50.000 friske må gjennom prøvelser (usikkerhet/kanskje ubehaglige eller skadelige tester) før de igjen kan oppfattes som friske. Det er nesten alltid bedre å undersøke personer med symptomer, enn å lete etter syke blant antatt friske. En person som oppsøker legen med et symptom har større sannsynlighet for å være syk. Vurdering av nytten av en masseundersøkelse (også kalt "screening") regnes ut av eksperter som vurderer testens nøyaktighet, forekomsten av sykdommen, testens skadepotensiale og verdien av å oppdage sykdommen tidlig. Én av 100 har cøliaki, men ekspertene har vurdert gevinsten av cøliaki-testen som størst om man bare tester personer hvor man mistenker sykdommen.

En hudlidelse ses hyppigere hos pasienter med cøliaki, hva heter denne hudlidelsen?

  • Psoriasis
  • Eksem
  • Dermatitis herpetiformis
  • Pityriasis versicolor
Dermatitis herpetiformis er en intenst kløende hudsykdom karakterisert ved forekomst av væskefylte blærer av ulik størrelse på huden. De fleste med denne tilstanden har ofte en symptomfattig utgave av cøliaki. Også ved dermatitis herpetiformis går kroppen til angrep på seg selv. I overgangen mellom overhuden og det midterste hudlaget finnes det antistoffer mot gluten. Disse antistoffene angriper kroppens vev (autoantistoffer) og gir opphav til en betennelse med dannelse av blærer under overhuden. Også hos de som er rammet av dermatitis herpetiformis vil derfor en glutenfri diett gi symptomfrihet hos de aller fleste.

Hva er behandlingen for cøliaki

  • Antibiotika-kur
  • Livslang behandling med enzymet glutose (tablett)
  • Et glutenfattig kosthold
  • Fullstendig glutenfritt kosthold
Det finnes ingen medisiner som kan helbrede cøliaki. Det er heller ingen medisiner som gjør at du kan spise gluten uten at tarmtottene blir ødelagt. En fullstendig glutenfri kost er altså den eneste måten en med cøliaki kan holde seg frisk på. Når gluten fjernes, heles tynntarmsslimhinnen fullstendig. Så lenge man er nøye med kosten, vil det ikke komme tilbakefall av sykdommen. Den første tiden etter at sykdommen blir påvist, kan det være nødvendig å bruke kosttilskudd. Jernmangel er vanlig, tilskudd av fettløselige vitaminer, spesielt vitamin A og D, er ofte også anbefalt den første tiden. Noen kan imidlertid ha vedvarende problemer som bør håndteres av leger med spesiell innsikt i tilstanden.

Cøliaki har blitt en mye hyppigere diagnose de siste 50 årene, hvor vanlig er tilstanden?

  • Ca. 1 person blant 1000
  • Ca. 1 person blant 500
  • Ca. 1 person blant 100
  • Ca. 1 personer blant 50
Sykdommen varierer i hyppighet i verden. Den er spesielt vanlig i den hvite rase, blant arabere, indere og pakistanere. Den er svært sjelden blant asiater forøvrig og mørkhudede afrikanere. Hvor hyppig sykdommen forekommer i Norge vet man ikke med sikkerhet, men det er grunn til å anta at kanskje så mange som 1 blant 100 personer i den norske befolkning har cøliaki (40-50.000 mennesker). Ved utgangen av 2010 var ca 10.000 personer registrert som medlemmer i Norsk Cøliakiforening (NCF). Langt fra alle med cøliaki får diagnosen stilt, mange mennesker har nok cøliaki uten å vite det. Det er en lettere tilgang til glutenfrie produkter i dag enn det var tidligere, men det er fortsatt en utfordring å leve med tilstanden. Det som skiller denne sykdommen fra de fleste andre kroniske sykdommer, er at om man klarer å ta hensyn til sykdommen (unngå gluten) vil man være fullstendig frisk!