UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

diabetes.jpg

Illustrasjonsfoto

Det vi normalt omtaler som diabetes, heter egentlig diabetes mellitus. Det finnes to forskjellige typer diabetes, nemlig type 1- og type 2-diabetes. Type 2-diabetes er omtrent 10 ganger vanligere enn type 1.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 05.02.2016
  • Sist endret: 05.02.2016
8 spørsmål

Hva har de to hovedtypene (type 1/type 2) av diabetes til felles?

  • At kroppen ikke nyttiggjør seg sukker slik den skal
  • Ubehandlet gir begge typer et for høyt blodsukker
  • Komplikasjonene til sykdommen
  • Alle ovenstående alternativ
Diabetes type 1 og type 2 påvirker begge omsetningen av sukker i kroppen og fører til at kroppen ikke klarer å utnytte sukkeret i blodet. Sukkeropptak fra maten går normalt, og sukkeret kommer over i blodet. Det er etappen fra blodet og inn i kroppens celler som sukkeret ikke klarer, og kroppens celler behøver sukker som drivstoff. For å benytte sukker i blodet, trenger vi hormonet insulin. Det vanlige er at pasienter med diabetes type 1 mangler insulin helt, mens type 2 diabetikere har en egenproduksjon av insulin og/eller at insulinet virker dårlig (insulinresistens). Resultatet ved alle typer diabetes er uansett et for høyt nivå av sukker i blodet, og det er dette høye nivået av sukker i blodet som forårsaker komplikasjonene ved diabetes mellitus.

Dia- kan bety "renner gjennom", dette stammer nok fra et tidlig og typisk symptom ved diabetes mellitus. Hvilket symptom?

  • Diaré
  • Inkontinens
  • Økt tørste og vannlatning
  • Manglende væskeopptak
Det finnes flere sykdommer som har diabetes som første ord. Diabetes mellitus er den klart vanligste av disse sykdommene og har kuppet ordet. Den korrekte benevnelsen er diabetes mellitus type 1 eller type 2. Et typisk første tegn på diabetes er økt tørste og vannlatning, man drikker mye og tisser mye. Dette skyldes at mye sukker i blodet trekker væske fra alle kroppens vev og inn i blodbanen. Økt blodvolum fører til at nyrene prøver å gjenopprette normalt volum i blodbanen. Dette skjer ved at nyrene skiller ut mer væske som urin. Resultatet av det er økt tørste. Ringen er sluttet - økt vannlatning gir økt tørste, og økt væskeinntak (som følge av tørsten) gir økt vannlatning. Mellitus betyr "søtt som honning", og refererer nok til smaken på urinen fra de med høyt blodsukker - derav benevnelsen som tidligere ble brukt - "sukkersyke". I gamle dager var det å smake på urinen en måte å stille diagnosen diabetes mellitus på.

Diabetes type 2 er i de fleste tilfeller forårsaket av en ugunstig livsstil, men hva forårsaker type 1?

  • Overdrevet sukkerinntak
  • Infeksjon
  • Arv
  • Vi vet ikke helt
Arv synes å spille en rolle når det gjelder utviklingen av type 1-diabetes. De med en spesielt ugunstig arveprofil har 12 ganger større risiko for å utvikle type 1-diabetes enn resten av oss. Norge er blant de stedene i verden hvor man finner mest type 1-diabetes, omtrent 1 av 25 har denne ugunstige kombinasjonen. Det er likevel kun enkelte av de med denne arvefaktoren som utvikler type 1-diabetes. Tvillinger som bærer samme arvemateriale, har bare 50% sjanse for å utvikle diabetes type 1 om bror eller søster utvikler diabetes. Derfor tror man at ytre faktorer spiller en rolle for utviklingen av diabetes. Det lever ca. 25 000 mennesker med type 1-diabetes i Norge i dag. Infeksjon med tarmvirus (enterovirus) under svangerskapet er blant faktorer man mistenker. Man tror derfor at diabetes type 1 skyldes en uheldig kombinasjon av medfødte egenskaper og ukjente påvirkningsfaktorer. Hvorfor noen utvikler denne formen for diabetes, mens andre går klar, kan vi fortsatt ikke gi noe godt svar på.

Diabetes type 2 kalles også "aldersdiabetes". I hvilken aldersgruppe er det vanligst å utvikle type 1?

  • Diabetes type 1 er medfødt
  • Barn
  • Unge voksne og voksne (20-40 år)
Det er særlig de under 20 år som utvikler diabetes type 1. Sykdommen er forholdsvis sjelden hos barn under fem år, men det er særlig i denne aldersgruppen vi ser stadig flere tilfeller. Det er få som utvikler diabetes type 1 etter at de har fylt 40 år. Type 2-diabetes debuterer som regel etter 40 års alderen, men kan også opptre tidligere.

Hvilket alternativ er riktig?

  • Type 1 er helt avhengig av å få tilført insulin
  • Type 2 er helt avhengig av å få tilført insulin
Type 1 kalles også insulinavhengig diabetes. Ved type 2 diabetes er insulin-produksjonen svekket, i tillegg fungerer ikke insulinet så godt som forventet (insulinresistens). Omlegging av kosthold og vektreduksjon kan bedre dette, men de fleste har behov for medisiner. I første omgang dreier det seg om piller for de med diabetes type 2, men etter år med sykdommen er det mange som utvikler et behov for ytterligere behandling, og insulin kan da være påkrevet. Ved type 1 diabetes vil en betennelsesreaksjon ødelegge evnen til å produsere insulin, og dette gjør insulintilførsel utenfra (via sprøyte, hormonet brytes ned av saftene i magen) livsnødvendig. Pasienter med type 2-diabetes har en egenproduksjon av insulin, men insulinet virker ikke så godt som det skal.

I hvilket organ produseres hormonet insulin?

  • Hjernevedhenget
  • Skjoldbruskkjertelen
  • Bukspyttkjertelen
  • Nyrene
Insulin produseres i pankreas - bukspyttkjertelen. Ved type 1 diabetes er det en betennelsesreaksjon i dette organet som ødelegger de cellene som skal produsere insulin. Ved type 2 diabetes er det altså en kombinasjon av at insulinet virker dårlig og at bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin. Overvekt, særlig bukfedme, er knyttet til en dårligere funksjon av insulinet ved type 2-diabetes.

Her listes opp en rekke komplikasjoner som kan oppstå som følge av et høyt blodsukker, hvilken komplikasjon er ikke typisk for diabetes?

  • Dårlig blodsirkulasjon
  • Astma/KOLS
  • Nyreskader
  • Øyeskader
Dårlig blodsirkulasjon gjør at de fleste organ kan skades som følge av diabetes. Nerveskader, nyreskader og øyeskader er blant de mest typiske senskadene forårsaket av sykdommen. De fleste med type 1 diabetes blir akutt syke, og sykdommen blir som regel avdekket kort tid etter at den har oppstått. Sykdommen blir fulgt med fra starten, og behandlingen tar sikte på å unngå utvikling av komplikasjoner. Ved type 2 diabetes har man ofte gått med et ubehandlet høyt blodsukker i mange år, og det er ofte først når komplikasjoner oppstår at man blir oppmerksom på sykdommen. Behandlingsfokuset for type 2 diabetes må heller ta sikte på å unngå videre utvikling av komplikasjonene. Et godt regulert blodsukker er den beste beskyttelsen mot komplikasjonene, uansett variant og sykdomsvarighet.

Kost- og livsstilsråd er viktige for utviklingen av senfølger fra...

  • Verken type 1 eller type 2
  • Type 1
  • Type 2
  • Både type 1 og type 2
Kost og livsstilsråd kan redusere behovet for behandling ved type 2 diabetes. Type 1 diabetes kan aldri klare seg uten tilførsel av insulin, men riktig kost og en sunn livsstil gjør det mye enklere å holde blodsukkeret stabilt. Som det allerede er poengtert i denne quizen - det er et høyt blodsukker over tid som gir skader på kroppen. Et vedvarende for høyt blodsukker kan gi øyeskader, nerveskader, nyreskader, dårlig blodsirkulasjon og påfølgende hudplager og større sjanse for utvikling av infeksjoner. Alt dette bunner i det forhøyede blodsukkerets skadelige effekt på blod og blodårer, med økt sjanse for avleiringer og innsnevringer i disse karene. Som hos alle er sunn livsstil og sunn kost gunstig, men denne sykdomsgruppen har særlig stor gevinst av å følge disse rådene. Hos enkelte med diabetes type 2 kan omlegging av kost og livsstil være behandling nok alene!