UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

toalett,diarè,.jpg

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Noen ganger trenger kroppen å spyle systemet rent for uønskede elementer som virus, bakterier eller uønskede stoffer. Andre ganger ligger en mer omfattende sykdom til grunn. Denne quizen tar for seg diaré.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 10.07.2015
  • Sist endret: 10.07.2015

Hva er den medisinske definisjonen på diaré?

  • Unormalt kraftig avføringstrang
  • Vandig avføring
  • Mer enn tre daglige tømninger av løs til vandig avføring
  • Avføring mer enn fem ganger daglig.
Mer enn tre daglige tømninger med løs avføring er den medisinske definisjonen på diáré. Nyoppstått diaré kalles akutt diaré. Akutt diaré skyldes som regel infeksjoner med virus eller bakterier. Varer diaréplagene mer enn tre uker er det riktig å kalle det for kronisk diaré.

Særlig vinterstid blir mange offer for epidemier av omgangssyke, hva er som regel årsaken til disse utbruddene?

  • Kulda fører til dannelse av giftstoffer i enkelte matvarer
  • Norovirus
  • Bakterien Campylobakter
  • Parasitter (giardia) som trives best i kaldt drikkevann
Norovirus smitter lett, og smittespredningen kan derfor være eskplosiv i grupper som befinner seg tett innpå hverandre. Tidligere ble dette viruset kalt Norwalk-virus (etter en diarè-epidemi i en barneskole i byen Nordwalk, Ohio). Norovirus er et virus av typen Calici. Det forårsaker sykdom som smitter lett, og smitten er også vanskelig å bli kvitt. Infeksjonen spres fra person til person, men viruset kan også smitte gjennom mat og vann, gjennom indirekte kontakt og via luft. Har først smitten slått seg ned i et miljø er viruset standhaftig. Grundig vask av alle lokaler må til. Man kan også fortsette å smitte hverandre i flere runder før smittefaren er over. Barnehager, skoler, sykehus eller sykehjem, cruiseskip eller restauranter er eksempler på steder hvor infeksjonen kan sette virksomheten helt ut av spill.

Diaré hos småbarn bør voktes spesielt grundig, hva er den viktigste grunnen til det?

  • Slik at blodig diaré kan oppdages på et tidlig tidspunkt
  • Diaré samt regelmessige, takvise smerter må fanges opp
  • Små barn blir lett uttørket (dehydrert)
  • Ubehandlet diaré kan gi varige forandringer i tarmen
Både alternativ en og to er observasjoner som gjør at man bør følge ekstra grundig med, men den viktigste grunnen til at selv forbigående magesjau kan påvirke små (særlig de under 2 år) barn sterkt, har med væskebalansen å gjøre. Små barn har begrensede væske-ressurser, og har lettere for å bli uttørket. Forstyrrelser i væskebalansen kan fort føre til alvorlige og livstruende komplikasjoner hos de minste. Tegn på uttørking kan være kraftig redusert urinproduksjon, at barnet blir slapt og sløvt, eventuelt irritabelt. Slimhinnene blir tørre. Her kan du lese litt mer om de viktigste tegnene på uttørring og i den påfølgende lenken finner du noen råd som er til hjelp ved diaréplager.

Hvor mye væske kan en person med kolera miste gjennom diaré på ett døgn?

  • Opp til 5 liter
  • Opp til 10 liter
  • Opp til 15 liter
  • Over 20 liter
Kolera skyldes bakterien vibrio cholerae og kan medføre kraftig diaré. Det er særlig forurenset vann som sprer sykdommen, derfor dukker kolera ofte opp i katastrofeområder hvor rent vann er vanskelig å oppdrive. Diarévolumet ved kolera kan være opptil én liter i timen. Avføringen er grå og grumsete ("risvannsdiaré"), og uten avføringslukt, blod eller puss. Sykdommen kan medføre uttørring, lavt blodtrykk, sirkulasjonssvikt og død i løpet av få timer. Ved riktig behandling vil de aller fleste bli raskt frisk. Kolera er derfor særlig alvorlig når behandlingsapparatet ikke strekker til - som ved katastrofer. Behandlingen består i å forhindre alvorlig uttørring inntil kroppen har kvittet seg med bakterien, og det viktigste er tilføring av væske. Alvorlige tilfeller trenger medisinsk behandling (antibiotika), andre får bare en mild og forbigående diaré og kan klare seg med rikelig drikke. Vaksine kan kan gi en viss beskyttelse mot sykdommen.

Diaré skyldes særlig tre faktorer, finn det minst sannsynlige alternativet!

  • At væskeopptak fra tarmen er redusert
  • At for mye væske lekker ut til tarmen
  • At tarmen mangler riktige muskelsammentrekninger
  • At tarmen jobber for raskt
Diaré er som regel en kombinasjon av minsket opptak og økt utskillelse av væske fra tarmen, eller raskere tarmpassasje. Jobber tarmen for tregt, risikerer vi å bli forstoppet. Flere medisiner som skal motvirke diaré fungerer nettopp på denne måten, den bremser farten på tarminnholdet, kroppen får bedre tid til å hente ut væske fra tarmen og diaréen gir seg. Dette er for eksempel en bivirkning av enkelte sterke smertestillende som inneholder morfin, blant annet Paralgin Forte. Bruker man slik medisin hyppig, risikerer man forstoppelse. Selv forstoppelse kan være en årsak til diaré, når kun det mest tyntflytende av tarminnhold klarer å passere hindringen i tarmen oppstår det som kalles sterkoral diaré.

Diaré kan komme etter antibiotikabehandling, hva er grunnen til det?

  • At antibiotika tar livet av bakterier
  • Antibiotika øker tempoet på tarmarbeid
  • Døde bakterier må skilles ut av kroppen
  • Antibiotika trekker væske inn i tarmen
Normal avføring består i hovedsak av bakterier, levende og døde. For at tarmen skal kunne fungere normalt er den avhengig av bakterier, og særlig tykktarmen er tett befolket av bakterier vi har lært oss å leve med. Faktisk består menneskekroppen av ca. ti ganger så mange bakterier som menneskeceller, vi er egentlig omreisende bakteriekolonier! Reiser vi til andre deler av verden, møter vi bakterier som vi ikke har vendt oss til. Derfor forekommer turistdiare hos turister, og ikke hos de som har vært der en stund. Etter en tid blir vi tilvendt de "nye" bakteriene. Når vi tar antibiotika forsøker vi å drepe de bakteriene vi ønsker å bli kvitt, men også de "snille" bakteriene i tarmen kan bli påvirket. Normalt lever de ulike bakterietypene i en stabil likevekt, men antibiotikabehandlingen kan ødelegge denne likevekten. På denne måten får sykdomsfremkallende bakterier overtaket, og diaré blir resultatet. Clostridium difficile er et fryktet eksempel på slike bakterier.

Inflammatorisk tarmsykdom kan også gi diaré. Ulcerøs kolitt er en slik sykdom. Ved hvilken alder oppdages som regel denne sykdommen?

  • Barn
  • Unge voksne
  • Voksne
  • Eldre
Ulcerøs kolitt påvises oftest blant personer i alderen 15-40 år, men både barn og eldre mennesker kan noen ganger utvikle sykdommen. Ulcerøs kolitt er en betennelsessykdom som særlig rammer nedre del av tykktarmen. Betennelsen i tarmveggen gir irritasjoner og tykktarmen tømmer seg oftere som følge av det. Sårdannelsen i slimhinnen gir blødning og produserer puss og slim, og resultatet blir en blod- og pusstilblandet diaré. Tilleggsplager er tarmkramper, magesmerter og noen ganger blodfattighet. Graden av plager gjenspeiler ikke nødvendigvis utbredelsen og alvorlighetsgraden av sykdommen. Personer som opplever løs avføring med blod og slimtilblanding, bør søke lege for å få stilt en sikker diagnose.