UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

dvt dyb venetrombose

Illustrasjonsfoto

Forkortelser er vanskelig å holde styr på i medisinen, men denne er brukt så mye at vi snart må slutte å bruke store bokstaver når den skrives. DVT hører blant de tilstander hvor mosjon og bevegelse er viktigste forebygging.

  • Publisert:
  • Sist endret: 28.08.2015

DVT er ofte en årsak til LE, hva er DVT forkortelse for?

  • Disseminert ventrikkel-takykardi
  • Dental volar terapi
  • Dyp venetrombose
  • Dysfunksjonell vasovagal tonus
En dyp venetrombose kan forårsake lungeemboli (LE - omtales i spørsmål 8). Vener er de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet. Venene er som bekker og elver, og de dype venene er elvene som bekkene (de overfladiske venene) tømmer seg inn i. Dette er med andre ord store vener. En trombose er det samme som en blodpropp. Særlig om noe har gjort veggene i venene mindre glatte, kan det forme seg en blodpropp. En tidligere blodpropp, kirurgi eller andre større skader øker risikoen for blodpropp. Løsner blodproppen blir den med blodstrømmen og risikerer å havne i lungene. Hvert år behandles nesten 5000 pasienter for DVT på norske sykehus.

Hvilket av disse faktorene øker risikoen for å utvikle en dyp venetrombose mest?

  • En allerede gjennomgått dyp venetrombose
  • Underliggende kreftsykdom
  • Røyking
  • Overvekt
Alle alternativene over gir økt risiko for å utvikle en DVT. Kirurgiske inngrep er en annen viktig årsak, men den risikoen er legene oppmerksom på, og nødvendige tiltak blir gjort. Sitter man mye stille, øker også det risikoen for blodpropp. P-piller øker risikoen, men i så liten grad at det er ubetydelig uten andre samtidige risikofaktorer for blodpropp. Har man først blitt rammet av blodpropp, er dette den faktoren som gir størst sannsynlighet for at du skal utvikle en ny - og tiltak for å hindre at det skjer er ofte nødvendig. Blodfortynnende medisiner reduserer sjansen for å utvikle en ny DVT. Du kan også gjøre mye uten medisiner for å unngå DVT. Overvekt og røyk øker sjansen for en DVT, mens mosjon og bevegelse reduserer den.

Særlig en reiseform er knyttet til DVT, hvilken?

  • Lange flyreiser
  • Lange togreiser
  • Lange reiser med egen bil
  • Lange båtreiser
Venene trenger muskelsammentrekninger for å kunne transportere blod tilbake til hjertet, og det er som regel bevegelse som får musklene til å trekke seg sammen. Ved stillesitting blir blodet i mindre grad pumpet tilbake til hjertet. Stillestående blod får større anledning til å levre seg, og risikoen for blodpropp øker. Det er ved lange flyreiser at man blir sittende mest passiv, men lange bilturer med få stopp er nok ikke så mye bedre. Tørr luft i fly bidrar også til uttørking (dehydrering), en faktor som øker risikoen for utvikling av blodpropp ytterligere. Rikelig med væske (vann) er god forebygging, enten man sitter i fly eller bil. En ting er at det hindrer uttørking, en annen ting er at det lett tvinger fram en tur til toalettet. Elastiske strømper er et annet grep som reduserer sjansen for å utvikle en DVT.

Hvilket medikament benyttes dersom det er nødvendig å redusere risikoen for DVT?

  • Blodfortynnende
  • Betablokkere
  • Tran
  • Vanndrivende
Særlig i situasjoner som øker sjansen for DVT betydelig, som f.eks. etter et kirurgisk inngrep som reduserer muligheten for bevegelse betraktelig, er forebyggende medikamentell behandling viktig. Støttestrømper og forsvarlig bevegelse er ofte ikke nok. Om det er et kortvarig behov for risikoreduksjon for DVT gis ofte medisinen i form av daglige sprøyter med blodfortynnende. Om behovet strekker seg litt lenger vil man gå over til å benytte tabletter. Tablettene som tradisjonelt har vært brukt til dette formålet inneholder det samme virkestoffet som rottegift - warfarin. Riktig dose er svært viktig, og pasienter som bruker denne medisinen bør helst kontrolleres nøye. Motgiften mot warfarin er K-vitamin, noe som finnes i en rekke matvarer. Dette gjør det ekstra vanskelig å tilføre riktig dose til en hver tid. Ingen annen medisin tar så mange liv som denne, samtidig viser forskningen at den redder langt flere liv enn den tar. Nye medisiner og nye kontrollmuligheter gjør heldigvis blodfortynnende behandling stadig tryggere.

Tidlig i livet er det liten sjanse for å utvikle DVT, men når begynner risikoen å øke av betydning?

  • Etter 25 år
  • Etter 50 år
  • Etter 75 år
  • Risikoen styres først og fremst av livsstil
Livsstil er en underliggende faktor som kan øke risikoen for blodpropp, samtidig tar det som regel mange år med usunn livsstil å utvikle tilstrekkelig skade for å øke sjansen for blodpropp. Barn og unge har godt blodomløp og glatte karvegger, og derfor har blodpropper vanskelig for å utvikle seg. Spesielle forhold som blodlevringssykdom eller skader på karveggen gjør at også unge mennesker kan utvikle blodpropp, men det er særlig etter 40-50 år at risikoen for DVT for alvor begynner å stige. Risikoen blir større jo eldre man blir. Risikoen for å utvikle DVT det året man fyller 50 år er under 0,5%, risikoen får å utvikle DVT det året man fyller 75 er 4,5%.

Hvor dannes som regel blodproppene ved DVT?

  • I pulsårer i bekken, lår og legg
  • I vener i bekken, lår og legg
  • I pulsårene som leder til hjertet
  • I venene som leder ut fra hjertet
Avleiringer og blodpropper i arteriene (pulsårene) som leder til hjertemuskelen kan forårsake hjerteinfarkt, men dette er ikke mekanismen bak DVT. Blodproppene ved DVT former seg særlig i de i de store, dype venene. Dette er først og fremst venene i bekken, lår og legg, samt i arm-skulderregionen. Blodets tempo og strømningsforhold er viktige faktorer i forbindelse med dannelsen av en blodpropp. Avleiringer oppstår lettest der blodet har lavt tempo. Noen er spesielt utsatt for blodproppdannelse fordi de har underliggende sykdom som gjør at blodet lettere klumper seg sammen. I pulsårene har blodet høyere trykk, og beveger seg raskere. Også der kan blodpropper utvikle seg, men det er andre mekanismer som ligger bak utviklingen av disse.

Hvilket av disse symptomene gir størst sannsynlighet for at det er en DVT i leggen?

  • Smerter i den aktuelle leggen
  • Misfarging av den aktuelle leggen
  • Hevelse i den aktuelle leggen
  • Nedsatt funksjon i den aktuelle leggen
Ofte vil det syke beinet bli ømt, hovent, rødt og varmt ved en DVT, men smerter i leggen kan skyldes mye - det samme gjelder misfaring og nedsatt funksjon. Om en legg hovner opp, er det særlig dette symptomet som gjør at man bør mistenke en DVT. Står man oppreist, og måler omkretsen (bruk et tau eller et målebånd) rundt leggen like høyt oppe på hver legg har de fleste omtrent lik omkrets rundt leggene. Dersom den smertefulle leggen viser mer enn 3 cm større omkrets enn den andre, vil det være lurt å oppsøke en lege så raskt som mulig for å få en vurdering av foten. Blodprøver og ultralyd kan bli nødvendig for å bekrefte/avkrefte diagnosen.

Hva er det vanligste symptomet på en lungeemboli?

  • Hoste
  • Pustevansker
  • Skummende, lyserødt oppspytt
  • Plutselig død
En blodpropp (DVT) som rammer beina gir størst risiko for lungeemboli (LE), opptil 50% av disse pasientene utvikler lungeembolier. Mange av lungeemboliene er så små at pasienten ikke innser at de har blitt rammet. Sykdomsbildet ved lungeemboli varierer fra kun hoste til betydelige akutte pustevansker. Omtrent en av 100 rammes av en lungeemboli som er så stor at den forårsaker døden - noen ganger i løpet av få minutter. Hurtig behandling reduserer sjansen for død betydelig, og gir også andre gevinster. Behandlingen tar sikte på fire forhold: gi nødvendig pustehjelp (gi oksygenberiket luft), lindre symptomer (smertestillende), stanse utviklingen av blodproppen, og forebygge nye blodpropper.