UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Hamburger

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Rett som det er hører vi at barn blir alvorlig syke som følge av bakterien Escherichia coli (E. coli), men denne bakterien er også blant de bakteriene som normalt finnes i kroppen. Hvordan henger dette sammen? Denne quizen har som hensikt å forklare forvirrende ord og omstendigheter rundt E. coli.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 23.10.2015
  • Sist endret: 23.10.2015

Det er særlig ett sted i kroppen vi finner E. coli uten at den utløser sykdom, hvor er det?

  • I ledd
  • I magesekken
  • I tarmen
  • I urinblæra
Bakterien Escherichia coli (E. coli) bærer vi alle med oss. Bakterien skal finnes i tarmen. Dersom den kommer over i andre deler av kroppen kan den forårsake mer eller mindre alvorlige infeksjoner. Det er for eksempel ikke uvanlig at denne bakterien kan forårsake blærekatarr. Bakterien kan også gi opphav til hjernehinnebetennelse, særlig hos de yngste. Om dette ikke er komplisert nok, finnes det også en rekke undergrupper av bakterien. Undergruppene har litt forskjellige egenskaper, og noen av variantene har sykdomsfremkallende egenskaper. Barn er mest utsatt for sykdom som følge av E. coli, men enkelte undergrupper av bakterien er sykdomsfremkallende uansett alder.

Det er fem undergrupper av E.coli som forårsaker sykdom i tarmen. I hvilken gruppe hører hamburgerbakterien (E. coli O157)?

  • ETEC
  • EPEC
  • EHEC
  • EAEC
  • EIEC
Ulike varianter av E.coli har spesielle egenskaper, og dette påvirker sykdomsbildet. Alternativene over er en inndeling av bakterien basert på hvilke sykdomsbilder ulike varianter av bakterien kan gi. EHEC - EnteroHemoragisk E. Coli - er den typen som er mest omtalt i media. Hamburgerbakterien tilhører EHEC gruppen, og fikk navnet etter smitteutbrudd i USA fra hamburgere. Bakterien kan også spres med f.eks. grønnsaker, men dette er nesten alltid etter at grønnsakene er blitt forurenset av et kjøttprodukt. Bakterien kan gi blodtilblandet diare med feber. Den kan også i sjeldne tilfeller, spesielt hos barn, føre til sykdom i nyrene og utvikling av nyresvikt (hemolytisk uremisk syndrom - HUS). Det er giftstoffer bakterien produserer som forårsaker nyresvikten, ikke det at bakterier angriper nyrene direkte. ETEC er også en E. coli variant som produserer giftstoffer, men her er det en raskt innsettende vanndig diare som er hovedproblemet. Denne diaréen gir seg som regel etter få dager. Turistdiaré er i noen tilfeller forårsaket av ETEC bakterien. Når varianter av bakterien forårsaker sykdom, er det viktig å finne smittekilden. Ofte er det en matvare som har blitt befengt med bakterien.

De siste år har flere barn blitt syke av en spesifikk stamme av EHEC. Hvem koordinerer arbeidet med å spore smittekilden?

  • Mattilsynet
  • Folkehelseinstituttet
  • Kommunelegene i de respektive kommunene
  • Næringsmiddel- og dagligvarebransjen
Alle alternativene over bidrar i arbeidet som kreves for å finne smittekilden, men det er Mattilsynet som leder arbeidet for å finne smittekilden i matkjeden. Folkehelseinstituttet har et hovedansvar for å verne befolkningen mot smitte, de står bl. a. for prøveanalyser og informasjonsarbeid. Bakterien som fremkalte hodebry på slutten av 2010 kalles SF O157 H-. Dette er en spesiell bakteriestamme. Den har også tidligere gitt utbrudd av sykdom i Europa, men man har aldri greid å finne bakterien i næringsmidler. Selv om det igjen jaktes intensivt på kilden, er det langt fra sikkert at helsemyndighetene klarer å avdekke hvor utbruddet stammer fra denne gangen heller. SF og H antyder bare at det er spesielle undergrupper av E. coli O157.

Et europeisk utbrudd i 2011 nådde også Norge. I hvilket land slo man først alarm?

  • Sverige
  • Nederland
  • Tyskland
  • Spania
I 2011 var det agurk som først ble mistenkt som kilden til et større utbrudd som startet i Tyskland. Dette er en annen variant av undergruppen EHEC. Når det er grønnsaker som er smittekilden, skyldes det nesten alltid at grønnsakene er tilgriset fra dyr med smitte. I 2009 og 2010 ble barn syke av en variant av EHEC man ikke klarer å finne kilden til, tross langvarig, omfattende og intensiv etterforskning. Kjennskapen til denne bakterien tilsier at det er svært sannsynlig at det er én smittekilde, og at denne er mat. Det er forholdsvis lang tid mellom smitte-tidspunktene til de ulike barna som ble syke av bakterien, det er derfor sannsynlig at smittekilden er en matvare med lang holdbarhet. Man antar at smittekilden finnes i et produkt som er spiseklart og som normalt ikke varmebehandles av forbrukeren - morr-pølse var mistenkt som kilde, uten at man fant bevis for dette. Kontakt med dyr og fugler fra barnas nærmiljø er en annen mulighet som må vurderes i jakten på smittekilden.

Hva kalles den fryktede komplikasjonen som særlig rammer barn smittet med EHEC? (Den er tidligere nevnt under sp.2)

  • RUS
  • SUS
  • HUS
  • DUS
Variantene av E. coli som vi bærer i tarmen er som regel ikke veldig sykdomsfremkallende, i alle fall ikke om de får forbli i tarmen. Undergruppen E. coli O157 (hamburgerbakterien) ofte mer aggressiv en mange andre varianter av bakterien, og smitten overføres ofte gjennom mat. Denne varianten av E. coli er kjent for at den ofte kan forårsake HUS (hemolytisk-uremisk syndrom). Dette er en alvorlig blod- og nyre-sykdom som rammer småbarn og spedbarn. Den medfører feber, redusert antall blodplater, skade på små blodkar, nedsatt blodprosent som følge av ødeleggelse av røde blodlegemer, og tilstanden kan føre til akutt nyresvikt. I de fleste tilfeller starter sykdommen med en magetarminfeksjon med blodig diaré. Symptomene utvikles vanligvis 3-4 dager etter inntak av bakterieforurenset mat. Også andre bakterier kan forårsake HUS, men E.coli er den vanligste årsaken til syndromet.

Med tanke på HUS, hvilket av symptomene under bør man være oppmerksom på (leste du svaret på spørsmål 5)?

  • Sprutbrekninger
  • Feber
  • Blodig diaré
  • Sikling og rask pust
Høst og vinter er årstider med mye diaré og omgangssyke. De aller fleste som får diaré har kortvarig og ufarlig sykdom. Blodig diaré gjør at man bør være ekstra årvåkne, særlig hos barn. I de fleste tilfeller, men ikke alltid, starter HUS-sykdommen med en magetarminfeksjon med blodig diaré. Barnet kan ha feber, være slapt, irritabelt og ha generelle sykdomstegn. Det er først og fremst barn under 5 år som utvikler HUS. Dette er fordi nyrene hos små barn er mer sårbare for bakterien og giften den lager. Hos eldre barn og voksne kan E. coli O157 gi alt fra ingen symptomer til alle grader av diaré, også blodig.

Hvordan behandles E. coli tarminfeksjoner?

  • Antiviral behandling
  • Antibiotika
  • Steroider
  • Væskebehandling
Det finnes antibiotika som kan brukes mot infeksjoner med E. coli i tarmen, men disse er forbeholdt alvorlige tilfeller. Slike infeksjoner er det vi kaller selvbegrensende: de vil gå over uten behandling. En viktig grunn til at man er tilbakeholden med antibiotikabehandling er at den øker tiden man er smittebærer. Ved sykdom som følge av "hamburgerbakterien" (E. coli O157) er det giftstoffer produsert av bakterien som er hovedproblemet. Antibiotikabehandling vil føre til en midlertidig, men kraftig, økt frisetting av giftstoffene fra bakterien. Derfor skal man aldri behandle denne stammen med antibiotika. Uten antibiotika kan det ta flere uker å bli kvitt infeksjonen, og for de aller fleste er diaré hovedsymptomet. Diaré, altså økt væsketap fra tarmen, kan være alvorlig - og særlig for de minste. Behandlingen fokuserer derfor på å erstatte væsketapet med rikelig drikke. I noen tilfeller kan symptomene være så sterke at pasientene må innlegges i sykehus for intravenøs væskebehandling. De sjeldne tilfellene med nyresvikt etter EHEC-infeksjon krever innleggelse i sykehus, og det kan være behov for å bruke kunstig nyre (dialyse) i den mest kritiske perioden.

Hva er den vanligste kilden til smittespredning av E. coli?

  • Salat og grønnsaker
  • Vannmelon
  • Kjøtt, særlig kjøttdeig og farseprodukter
  • Fisk
Selv vann kan spre smitten av E. coli. I 2011 mistenkte man at agurk var smittespreder ved et større utbrudd i Tyskland. På tilsvarende måte var også et var et utbrudd av "hamburger"-bakterien i USA forårsaket av vannmelon. Som regel er det kjøtt, og særlig farseprodukter av kjøtt som er kilde. I vannmelon-tilfellet var den ubehandlede kjøttdeigen og oppskåret vannmelon i kontakt med hverandre. Bakteriene i kjøttdeigen døde når den ble stekt, men vannmelonen fikk ingen varmebehandling. Dermed ble smitten spredt fra kjøttdeigen, via vannmelonen, til mennesker. For å unngå smitte bør all farsemat (herunder hamburgere, kjøttkaker og lignende) være godt gjennomstekt eller gjennomkokt, andre kjøttprodukter trenger bare være godt stekt på overflaten. Det er viktig å vaske kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer (særlig kjøtt), før utstyret brukes til annen mat. Upasteurisert melk og melkeprodukter kan også spre smitten. Det lønner seg også å oppbevare maten ved kjøletemperatur (+4°C) – husk kjøleboks i sommervarmen! Vask alltid hender etter toalettbesøk/kontakt med dyr før matlaging og måltider.

E. coli har også gunstige effekter på kroppen. E. coli produserer et antatt nyttig næringsmiddel, hvilket?

  • Laktose
  • Flerumettede fettsyrer
  • Vitamin C
  • Vitamin K2
Bakterier blir av mange sett på som "kroppens glemte organ'", om vi mennesker skal fungere godt er det også viktig av vi har en balansert og god sammensetning av bakterier i kroppen - fremfor alt i tarmen. Det er faktisk slik at det er 10 ganger flere bakterier i kroppen enn menneskeceller. Det er mange eksempler på næringsstoff som vi trenger, men som vi ikke klarer å ta til oss uten bakterienes hjelp. Vitamin K2 er et stoff det forskes mye på, og som antas å ha gunstige helseeffekter på bl.a. beinbygning. E. coli er en liten, men viktig kilde for dette vitaminet (K1 finnes det mye av i grønnsaker, K2 får vi først og fremst fra dyr). De "snille" variantene av E. coli hindrer også at andre, skumlere, bakterier i å slippe til i tarmen vår. E. coli utgjør riktignok bare 0,1% av bakteriene i tarmen, men det er viktig at den er der. Systemet bakteriene utgjør er komplekst, og det er vanskelig å innse, men vi klarer oss ikke uten dem!