UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

lege,pasient,gutt.jpg

Illustrasjonsfoto

Omtrent 30 000 mennesker er gitt diagnosen epilepsi her i Norge, men under gitte omstendigheter kan slike anfall utløses hos oss alle.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 02.05.2014
  • Sist endret: 02.05.2014
Her er 8 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

Hvilket fagfelt innenfor medisinen håndterer epilepsi?

  • Revmatologi
  • Endokrinologi
  • Gynekologi
  • Nevrologi
Epilepsi hører under fagfeltet nevrologi. En lege som er spesialist på nevrologi, kalles en nevrolog. Hvert år er det mer enn 2000 nordmenn som utvikler epilepsi, de fleste (ca. 70%) blir kvitt epilepsien for godt. En regner med at det lever omtrent 30 000 med epilepsi i Norge i dag. Her kan du se en animasjon som beskriver hva som skjer ved epileptiske anfall.

Hva er typisk ved epilepsi?

  • Plutselig hjertebank og svetting
  • Muskelrykninger, evt. bevissthetstap
  • Kraftig hodepine påfulgt av en uttalt trøtthet
  • Akutt svimmelhet og øresus
Det er mange former for epilepsi. For at behandlingen skal bli så "treffsikker" som mulig, er det viktig at pasienter med epilepsi havner i riktig undergruppe. Ofte tar det tid, inkludert prøving og feiling, før man finner fram til riktig behandling og riktig medikamentdosering. Det de fleste av oss forbinder med epilepsi, er muskelrykninger, ofte kombinert med bevissthetstap. Vi skal se nærmere på noen av variantene i de neste spørsmålene.

Hvem kan få epilepsianfall?

  • De med særegne endringer i arveanlegget (DNA)
  • Struktur-endringer i hjernen er en forutsetning for anfall
  • Et unormalt protein i blodet er en forutsetning for anfall
  • Alle kan få anfall
Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall ved sterke utløsende faktorer eller påkjenninger. Enkelte medisiner øker sjansen for å få kramper, blant annet beroligende legemidler og medisiner mot kvalme. Alkohol kan også utløse anfall, spesielt når alkoholen er på vei ut av kroppen (etter at en har drukket). For lite søvn kan provosere frem epilepsianfall. Personer med diagnosen epilepsi har imidlertid en lavere terskel for å få utløst anfallene og derfor en tendens til at de gjentar seg. Hos denne gruppen kan f.eks. blinkende lys være en provokasjon stor nok til å utløse anfall.

Denne varianten av epilepsi rammer særlig barn, og forekommer ofte uten muskelrykninger - anfallet er bare et kortvarig bortfall av bevisstheten. Hva kalles denne formen for epilepsi?

  • Generalisert epilepsi
  • Tonisk/klonisk epilepsi
  • Abcens epilepsi
  • Fokal epilepsi
Epilepsi kan opptre på måter som er vanskelige å "oppdage" hos små barn. Enkelte utvikler aldri rykninger, og anfallene kan arte seg som stirring, plutselige fall, endring i atferd eller manglende interesse og uoppmerksomhet. Denne anfallstypen kalles abcens-epilepsi eller "petit mal". Ved abscenser mister pasienten plutselig bevisstheten, men det er ingen muskelkramper. Pasienten faller ikke, men virker fjern, har stirrende blikk og mister tråden i samtalen. Det kan noen ganger være smårykninger i kroppen eller blunking. Bevisstløsheten opptrer plutselig, og varer sjelden mer enn noen få sekunder. Ofte merker ikke barnet selv at det har slike anfall. Absencer forsvinner ofte ved 20-års alderen.

Hva kalles epilepsianfall med besvimelse og rykninger i hele kroppen?

  • Myoklonier
  • Tonisk-kloniske anfall
  • Enkle partielle anfall
  • Kontra-vibrasjons anfall
Tonisk-kloniske anfall kalles ofte grand mal anfall. De starter med at personen brått mister bevisstheten og faller om, mens alle kroppens muskler er strammet i intense kramper. Dette kalles den toniske fasen, og den varer i 10-30 sekunder. Deretter starter den kloniske fasen, hvor musklene skifter mellom å strammes og å slappe av. I denne fasen blir personen ofte blå i ansiktet. Tungebitt er vanlig og ofte er det spontan urinavgang. Hele anfallet varer vanligvis under 2 minutter, men av og til opp til 5 minutter. Etter et tonisk-klonisk anfall tar det vanligvis en god stund før personen kommer til seg selv igjen. Ekstrem trøtthet og desorientering er hyppig.

Hvor lenge er den normale varigheten av et epileptisk anfall (leste du forrige svartekst)?

  • Mindre enn ett minutt
  • 1-2 minutter
  • 3-4 minutter
  • Mer enn 5 minutter
Vanligvis varer krampeanfall i 1-1 1/2 minutt. Å være vitne til et akutt epileptisk anfall kan være dramatisk. Særlig tonisk-kloniske anfall kan virke skremmende. Dersom en person har kramper og har mistet bevisstheten, vil det aldri være galt å rådføre seg med medisinsk nødtelefon - 113. Kortvarige anfall (mindre enn 3-4 minutter) krever vanligvis ingen spesiell behandling. Dersom man er vitne til et anfall, skal man ikke gjøre noe for å stanse det. Vær rolig, anfallet går som regel over i løpet av få minutter. I motsetning til hva mange tror, er det ikke noen fare for å svelge sin egen tunge under et anfall, men enkelte kan bite seg hardt. Likevel skal det ikke legges noe inn i munnen under anfallet. Vitnene skal heller ikke forsøke å holde epileptikeren i ro under krampene, men i stedet legge et mykt underlag under hodet. Skarpe og farlige gjenstander må fjernes slik at epileptikeren ikke skader seg. Alle anfall som varer over 4-5 minutter, bør oppfattes som starten på en såkalt status epilepticus - en alvorlig langvarig tilstand. Det kan også hende at epileptikeren våkner opp fra anfallet, men allerede etter kort tid går inn i et nytt anfall, dette vil også kunne karakteriseres som status epilepticus. I slike tilfeller er transport til sykehus og raskest mulig behandling nødvendig.

Kvinner som behandles for epilepsi og som ønsker å bli gravid...?

  • ...behøver ikke ta noen særskilte hensyn
  • ...bør diskutere dette med legen sin
  • ...bør slutte å ta epilepsi-medisin
  • ...bør heller adoptere barn
De aller fleste kvinner med epilepsi kan bli gravide og få friske barn. Det er imidlertid enkelte forhold rundt graviditet og svangerskap som man må vurdere før man beslutter å få barn. De fleste opplever å få færre anfall under en graviditet, mens ca 25% opplever at anfallene kommer hyppigere. Hyppige anfall kan være skadelig for barnet som utvikler seg i mors mage, og det er derfor viktig å forebygge anfall ved å bruke antiepileptika. Noen epilepsimedisiner kan være skadelige for barnet, og skal ikke brukes under svangerskap. Dersom svangerskap planlegges, bør dette diskuteres med behandlingsansvarlig nevrolog, og et kontrollopplegg avtales. Enkelte prevensjonsmiddel kan også miste effekten som følge av epilepsi-medisin. Det kan du lese mer om her.

Tillates personer med epilepsi å ha førerkort?

  • Ja, uten forbehold
  • Bare hvis de er startet på epilepsimedisiner
  • Bare hvis de har vært anfallsfrie i minst ett år
  • Nei
Epilepsi og bilkjøring kan være en farlig kombinasjon. Dersom en bilfører får epilepsianfall, er risikoen stor for at man påfører seg selv og/eller andre skader. I utgangspunktet kan pasienter med epilepsi ikke ha førerkort for bil. Du kan imidlertid få tilbake førerkortet dersom du har vært anfallsfri i mer enn ett år. Denne logikken gjelder også for enkelte yrkesvalg. For pasienten og andres sikkerhet er det likevel noen få yrker epileptikere ikke kan velge. Det er også viktig å tenke på at mange av medisinene som brukes mot epilepsi (antiepileptika), kan forårsake søvnighet og konsentrasjonsvansker. Yrker som krever høy oppmerksomhet og raske reaksjoner, kan det derfor være fornuftig å unngå. Epileptikere kan ikke bli flygere. De kan heller ikke jobbe som sjøfolk i utenriksfart, eller som jernbaneansatte med sikkerhetstjeneste. Det samme gjelder offentlig persontrafikk, f.eks bussjåfør. Epileptikere bør heller ikke betjene verktøy eller maskiner eller ha annet arbeid der risikoen for å skade seg ved anfall er stor.