UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Enkelte spørsmål dukker først opp når man har bruk for svaret, og dette er sjelden mer tydelig enn under et svangerskap. Her kommer andre runde med spørsmål om graviditet og fødsel.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 27.02.2015
  • Sist endret: 27.02.2015
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du finne svaret på spørsmålet.

Hvor stor er sannsynligheten for å utvikle strekkmerker under en graviditet?

  • 25-50%
  • Opptil 50%
  • Opptil 75%
  • Opptil 90%
Hudforandringer er vanlige i svangerskap, og de fleste går tilbake etter fullendt svangerskap. Normale hormonforandringer er den viktigste årsaken. Hormonforandringene svekker blant annet underhudens styrke, og sammen med økt strekk på huden kan dette forårsake strekkmerker. Strekkmerker forsvinner sjelden fullstendig, men blekner og krymper som regel. Det er yngre kvinner, kvinner med store babyer og overvektige kvinner som er mest utsatt for strekkmerker. Mørkhudede, kvinner med tidligere oppståtte strekkmerker på bryst eller lår og de med opphopning av strekkmerker i familien utgjør andre grupper med økt risiko for strekkmerker. Tallrike kremer, balsamer og oljer (vitamin E-krem, kakaosmør, aloe vera lotion, olivenolje) brukes for å forebygge strekkmerker. Dessverre tyder studier på at disse tiltakene ikke er effektive. Tretinoin (vitamin A-syre) synes å ha en liten effekt, men er ikke godkjent for bruk i svangerskap. Laserbehandling og hudsliping er andre behandlingsforsøk i kampen mot strekkmerker, men disse mangler god vitenskapelig dokumentasjon på effekt. Fysisk aktivitet og trening bidrar til å stramme opp huden, og dette kan gjøre strekkmerkene mindre synlige.

Siden 2005 har en blodprøve vært et alternativ for å oppdage arvelige sykdommer hos barnet. Vet du når i svangerskapet den kan utføres?

  • Hele svangerskapet
  • Uke 10-12
  • Uke 8 - 14
  • Fra uke 15
Informasjon og tilbud om fosterdiagnostikk får du automatisk dersom du er over 38 år eller tilhører spesielle risikogrupper. Tilhører du ikke disse gruppene, er det ingen automatikk i at du får informasjon om mulighetene for fosterdiagnostikk. Fostervannsprøve har vært den sentrale metoden i fosterdiagnostikken ved siden av ultralyd. Metoden innebærer å stikke en nål inn i fosterhulen for å suge ut litt fostervann. Fostervannsprøve kan utføres fra uke 15 i svangerskapet, og du får svar etter to og en halv til fire uker. Ulempen med fostervannsprøven er at den medfører en risiko for fosteret. En blodprøve (dobbelttest - den tester to hormoner) er et alternativ, og fra uke 11 kan denne teste suppleres med ultralyd. Resultatet av testen er ikke like sikkert som fostervannsprøven, men prøvetakningen medfører heller ingen risiko for fosteret. Dobbelttesten kan tas fra uke åtte av svangerskapet og frem til det har gått 13 uker og seks dager. De fleste par velger blodprøve fremfor fostervannsprøve om de blir gjort oppmerksom på muligheten før tidsvinduet for testen har passert.

Når er det vanlig å gjøre rutine-ultralyd i svangerskapet?

  • Ca. uke 12
  • Uke 14-18
  • Uke 18-20
  • Uke 28
Alle gravide i Norge får tilbud om rutinemessig ultralydundersøkelse som gjøres i 18.-20. uke. Formålet med undersøkelsen er særlig å fastsette termin, gjøre en grov vurdering av om fosteret er velskapt og påvise eventuelt flerlingesvangerskap. Undersøkelsen er uten ubehag og innebærer ikke skadelige effekter på fosteret. Den gravide får som regel følge med på skjermen og blir forklart hva man ser. Å oppdage skader på fosteret tidlig kan være en fordel slik at man får tatt nødvendige forhåndsregler, ulempen er selvfølgelig at slike funn vil kunne skape usikkerhet og dempe gleden over det nye barnet. Før uke 11 er ultralyd en dårlig egnet undersøkelse.

Hvilken smertelindring forsøker man å unngå i fødselssammenheng?

  • Nerveblokade
  • Lystgass
  • Morfin
  • Epidural smertelindring
De fleste er enige om at en god forberedelse til fødselen kan være den beste smertelindring. Alt går lettere om man vet hva man går til, og om man føler seg trygg og godt tatt vare på. Angst og anspenthet øker kroppens frigjøring av adrenalin, og dette forsterker eventuelle smerter. Av alternativene over er det morfin man bør være forsiktig med i sammenheng med fødsel. Gis morfin til den fødende mer enn to timer før fødselen blir også barnet påvirket av morfinen. Resultatet blir et slapt barn som verken puster eller suger så godt som det bør. Dersom barnet er påvirket av morfin når det blir født, kan heldigvis lege/jordmor gi barnet en sprøyte med "motgift" dersom det er nødvendig.

Hvor lenge må en kvinne ha gått gravid før man snakker om et overtidig svangerskap?

  • 40 uker
  • 41 uker
  • 42 uker
  • Mer enn 43 uker
Normal varighet av et svangerskap er 40 uker regnet fra første dag i siste menstruasjon. Svangerskap som varer over 42 uker, når terminen er fastsatt ved ultralyd, er overtidige. Etter denne definisjonen blir ca 5% av alle svangerskap overtidige. Hvorfor enkelte svangerskap går over tiden er ikke kjent. Det er funnet at risiko for at svangerskapet skal bli overtidig er større dersom fosteret er en gutt, hvis mor er førstegangsfødende, overvektig eller over 35 år. De fleste gravide som går over tiden, føder før det er gått 3 uker over termin. Gravide bør tilbys kontroll på sykehus/fødestue i løpet av uke 41. Dersom det ikke påvises risikofaktorer, er det ingen økt fare ved å fortsette svangerskapet og vente på at fødselen skal komme i gang under forutsetning av at kvinnen kontrolleres 2-3 ganger hver uke. Er det nødvendig å fremskynde en fødsel, blir det selvfølgelig gjort. I dag er det svært få som får lov til å gå mer enn tre uker etter termin.

Hvor stor andel av gravide rammes av svangerskapskvalme?

  • 10-25%
  • Ca 50%
  • 70-85%
  • Mer enn 90%
Svangerskapskvalme er en plagsom, men normal reaksjon som kan inntreffe under svangerskap. Vanlig svangerskapskvalme rammer 70-85% av alle gravide i varierende grad. Vanlig svangerskapskvalme begynner som regel 2 uker etter første uteblitte menstruasjon. Det virker å være en sammenheng mellom graden av kvalme og mengden av svangerskapshormonet hCG. I graviditeten produseres det gradvis mer av dette svangerskapshormonet frem til uke 12, etter dette vil nivået gradvis synke. De fleste opplever derfor at kvalmen er på sitt verste rundt uke 12, for så å avta. Kvalmen er særlig plagsom om morgenen, men den gravide kan være kvalm på ulike tider av døgnet. Følelsen av kvalme og en viss tretthet kan svinge fra dag til dag.

Betennelse i brystene er vanlig ved amming. Hvor stor andel disse har behov for antibiotikabehandling?

  • Alle
  • 1 av 5
  • 1 av 10
  • 1 av 25
Brystbetennelse, mastitt, er en betennelse i brystene som rammer omtrent 10-20% av alle ammende. Tilstanden inntreffer oftest et par uker etter fødselen. Brystbetennelse utvikler seg ofte i flere stadier. Først oppstår tilstoppede melkeganger, deretter kan melk presses ut i brystvevet. Få ting gir så gode vekstforhold for bakterier som morsmelk, og i omtrent 1 av 25 tilfeller av brystbetennelse vil bakterier finne veien inn til melka. I slike tilfeller vil det oppstå en infeksjon, og kanskje også en byll (absess). Melk i brystvevet, med eller uten bakterier, gir en betennelsesreaksjon. Vanlige symptomer er melkespreng, smerter i brystet og sykdomsfølelse. Smerter kan føre til at man unnlater å amme, noe som vil forverre tilstanden. Effektiv brysttømming er helt avgjørende for behandling av brystbetennelse. Brystet bør tømmes grundig omtrent annen hver time hele dagen, samt et par ganger i løpet av natten. Dette vil vanligvis ha god effekt og gjøre antibiotikabruk unødvendig. Ved hyppig uttømming av brystet varer en ikke-bakteriell brystbetennelse gjennomsnittlig tre dager. Utvikler man feber og eller dårlig allmenntilstand bør man oppsøke lege. I slike tilfeller er det ofte oppstått en bakteriell infeksjon, og antibiotika er påkrevd. Sprukne brystvorter kan virke som en inngangsport for bakterier, og å smøre brystvortene med siste skvett brystmelk er et godt råd.