UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

sommer,sol,grill,mat.jpg

Illustrasjonsfoto

Lettvinte løsninger og kos hører gjerne sommeren til. Her i Norge er det viktig å gjøre så mye ut av godværsdagene som man kan. Om du vil at også magen skal sette pris på (sommer-)maten, bør du lese svarene i denne quizen.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 02.06.2016
  • Sist endret: 02.06.2016

Piknik i det grønne er en fantastisk bruk av sommerdagen, men hvor bør du helst unngå å spre ut piknik-teppet dersom du ønsker å unngå magetrøbbel?

  • Nær tett vegetasjon
  • I strandkanten
  • På beiteområder for husdyr
  • Nær vepsebol
For en best mulig piknik-opplevelse er utvelgelse av lokalisasjon viktig. Vepsebol i umiddelbar nærhet er sjelden hyggelig, men er ikke kjent for å gi magetrøbbel. For å unngå mageinfeksjoner bør man unngå å stelle til piknik på beiteområder for dyr. Det samme gjelder bading - ikke bad i umiddelbar nærhet av beitende husdyr. Tilsig av vann silet gjennom avføring fra husdyr er ingen stas for magen din. Det er særlig E. coli man er utsatt for. Alle mennesker og varmblodige dyr bærer denne bakterien i tarmen. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg i nedre del av tarmen, men finner de andre veier inn i kroppen, f.eks. gjennom besudlet mat, kan de forårsake sykdom.

Rått kjøtt kan også være forurenset med E.coli. Hva er den vanligste årsaken til smitte med denne bakterien?

  • Dårlig hygiene i slakteprosessen
  • Svikt i pakkeprosessen
  • Tilgrising under transport
  • Dårlig håndhygiene i matlagingsprosessen
Alle alternativene er mulige innfallsporter for forurensning. Den vanligste smittemåten for E. coli (og andre sykdomsfremkallende virus og bakterier) er gjennom dårlig håndhygiene. Vask alltid hendene før du skal lage mat og alltid etter at du har håndtert rått kjøtt - og selvfølgelig etter toalettbesøk og kontakt med dyr. Når det gjelder rått kjøtt er det ikke selve kjøttet som inneholder bakterien, men det er faren for at kjøttet er tilgriset av E. coli i slakte- og pakkingsfasen. Derfor er det viktig å steke kjøtt utenpå, men det kan fortsatt være rått i midten uten å utgjøre en smittefare. I farseprodukter er kjøttet utenpå og inni blandet, og derfor er det viktig at farsemat er godt gjennomstekt. Grønnsaker bør alltid skylles nøye, også grønnssaker kan ha blitt tilgriset med bakterier utenpå. Ved grilling er det viktig å ikke bruke samme fat og bestikk til ferdiggrillet og rått kjøtt, da saften fra det rå kjøttet kan tilbakeføre bakterien til det varmebehandlede kjøttet. Pass også på å vaske kniver og skjærebrett som du har brukt til rått kjøtt godt før du bruker disse til salater og mat som ikke skal varmebehandles. Kylling, hamburgere og rå pølser må gjennomstekes for å unngå smittefare.

Hva er den vanligste årsaken til at man blir syk av drikkevannet i Norge?

  • Muggsopp fra stillestående vann
  • Tilsig av tarmbakterier i vannet
  • For mye fluor i vannet
  • Dårlig kvalitet på vannrør
Har man vannforsyning fra godt kontrollerte vannverk trenger man ikke ofre drikkevannet mange tanker. Særlig på hytter er ikke det alltid slik. Drikkevann fra brønn, bekk eller smeltevann må man vurdere mer kritisk. Blir man syk av å drikke vannet, er som regel årsaken at det er forurenset av avføring fra mennesker eller dyr. Sjansen for at det skal skje, er størst under stor snøsmelting/flom og etter store regnskyll. Brønnvann og lignenede er som regel trygt fordi det er filtrert gjennom jord og stein, men kommer det overflatevann inn i drikkevannskilden, vil denne filtreringen mangle. Spesielt overflatevann som kommer fra beiteområder eller områder hvor det er spredt naturgjødsel, kan raskt sette magen ut av spill. Smågnagere og andre dyr kan også være bærere av sykdomsfremmede organismer ut over tarmbakteriene. Dersom dyr, for eksempel mus, faller i brønnen, kan smitte overføres til mennesker som drikker dette vannet. Harepest er et eksempel på en infeksjon som kan smitte gjennom vann.

Hva er humus?

  • En smågnager
  • En alge
  • En organisk forbindelse i jord
  • Kikert-puré
Humus er en bestanddel i jord og er viktig for plantevekst. Humus gir jorda en fastere struktur og gjør jord bedre egnet til å holde på vann. Humus finnes i større eller mindre grad i de fleste vannkilder. Sammen med jern og mangan vil humus misfarge drikkevannet, og vil kunne gi vannet en farvetone fra svakt gulaktig til helt brunt. Humus-farging (evt. sammen med jern/mangan) gjør ikke drikkevannet farlig å drikke, men om vannet smaker av humus, kan det være et tegn på at det siger overflatevann inn i brønnen. Overflatevannet kan være forurenset av avføring. I slike situasjoner bør derfor vannet fosskokes. Kontakt kommune eller det lokale Mattilsyn for å få vite hvor og hvordan du kan få analysert vann fra din brønn. Husk at brønnvann etter store regnskyll eller krafig snøsmelting gir et best bilde på kvaliteten av vannet.

Denne bakterien er en av de vanligste årsakene til smittsom magetarminfeksjon, men den kan også forårsake tyfus. Hva heter bakterien?

En bakterie, men hvilken er dette?

  • Salmonella
  • E. coli
  • Yersinia
  • Campylobakter
Salmonella smitter vanligvis gjennom forurenset (kontaminert) mat eller matprodukter, mest vanlig er kjøttprodukter. Smitte fra kylling var årsaken til et stort utbrudd blant turister i Hellas i 2002. Smitten kan også overføres fra mennesker og dyr. Smitte fra smågnagere til drikkevann fra forurenset overflatevann eller usikrede brønner er mulig. Bakterien fører til en betennelsesreaksjon i tynntarmen. Dette gir redusert opptak av vann og næringsstoffer i tarmen, diaré og magesmerter. Feberen skyldes stoffer som kroppen skiller ut som reaksjon på infeksjonen (toksiner). Hodepine kan skyldes uttørring eller stoffer som dannes i kroppen.

Én matbåren bakterie er beryktet for å gi særlig barn et alvorlig sykdomsforløp med blodtilblandet diare, feber og nyresvikt, hvilken?

Aldri gjør dette - la rått kjøtt komme i kontakt med mat som ikke skal varmebehandles.

  • Salmonella
  • E. coli
  • Yersinia
  • Campylobakter
E. coli (Escherichia coli), er fellesnavn på en gruppe bakterier som forekommer normalt i store mengder i tarmsystemet til dyr og mennesker. Bakteriene er nyttige i fordøyelsesprosessen, og de bidrar til at farlige bakterier ikke får formere seg i tarmene våre. Over tid har det blitt dannet noen varianter av E. coli med sykdomsfremkallende egenskaper, såkalte tarmpatogene E. coli varianter. Det er disse undergruppene av E. coli som fører til diarésykdom. Varianten E. coli O158 er særlig beryktet, og blir gjerne kalt hamburger-bakterien (men også andre bakterier blir omtalt som hamburger-bakterier). Bakterien kan også spres med f.eks. grønnsaker, men dette er nesten alltid etter at grønnsakene er blitt forurenset av kjøttprodukt eller dyreavføring (gjødsel). Unngå å gjøre som på bildet, rått kjøtt og mat som ikke skal varmebehandles bør ikke komme i kontakt.

Hva er den hyppigste meldte årsaken til diarésykdom i Norge?

I Norge vil slaktekylling som får denne bakterien påvist blir fryst eller varmebehandlet for å fjerne smitten før salg.

  • Salmonella
  • E. coli
  • Yersinia
  • Campylobakter
Campylobakter tarminfeksjon er en av de mange sykdommene som er blitt vanligere med økende reiseaktivitet. Smitten skjer i noe mer enn halvparten av tilfellene i utlandet eller fra importerte produkter. Ca. 2500-3000 blir registrert som syke som følge av campylobakter hvert år i Norge. Bakterien kan i motsetning til Salmonella ikke formere seg i næringsmidler, men den kan overleve i uker i mat ved kjøleskapstemperatur - i fjærfeprodukter hele holdbarhetstiden. Bakterien dør langsomt (over måneder) ved frysing. Noen av de største risikofaktorene for smitte med Campylobakter omfatter: å drikke ikke-desinfisert drikkevann, å tilberede eller spise fjørfeprodukter kjøpt rått, og som ved mangelfull kjøkkenhygiene kan forurernse andre matvarer, dårlig hygiene under grillmåltider, direkte eller indirekte kontakt med husdyr eller deres avføring (storfe, sau, fjørfe, hund og katt), drikke upasteurisert melk, eller inntak av ufullstendig varmebehandlet svinekjøtt.