UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Virus og alkohol er de to vanligste årsakene til hepatitter, men hva er det egentlig?

  • Publisert:
  • Sist endret: 19.09.2014
Her er 8 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

Hva betyr egentlig hepatitt?

  • Nedsatt filtrasjon
  • Blodsmitte
  • Infeksjon i bukspyttkjertelen
  • Leverbetennelse
Hepatitt betyr bare at det en betennelse i leveren - og det er mye som kan forårsake betennelser der. Alkohol og virus er de vanligste årsakene til hepatitt, men en rekke andre tilstander kan også forårsake hepatitter. Normalt utfører leveren en rekke oppgaver. Den hjelper kroppen med fordøyelsen av fett og bryter ned kolesterol, den fjerner gifter som alkohol og medisiner, og den lagrer energi. Den hjelper også kroppen med å lage såkalte koagulasjonsfaktorer, stoffer som tetter hull i blodårer (blødninger) når disse blir skadet. I denne quizen skal vi se nærmere på noen av de vanligste årsakene til leverbetennelse. Denne animasjonen forteller litt om leverens oppgaver og hva som skjer ved betennelse i leveren.

Hva er det mest tydelige symptomet på en hepatitt?

  • Sterk hodepine
  • Fargeforandringer i regnbuehinnen på øyet
  • En gulfarging av kroppsvev
  • En tydelig fure rett under ribbena
Det vanligste symptomet på hepatitt er nok influensa-lignende plager med manglende matlyst, magesmerter og kanskje vekttap. Dette er symptom som kan stamme fra en rekke ulike tilstander, og oppstår symptomet alene er ikke leverbetennelse noen opplagt årsak. Om symptmene oppstår samtidig med gulfarging av huden og det hvite i øynene, vil leveren være den hovedmistenkte inntil det motsatte er bevist. Gulfargingen skyldes at leveren ikke fungerer som den skal og at den har hovnet opp. Dette kan føre til at de små gallegangene i leveren kan tetne til for en periode og ikke lenger fungerer som avløp for gallepigment (bilirubin) ut i tarmen. Resultatet blir at det hoper seg opp gallepigment i blodet. Når det kommer gallepigment ut i kroppen farger det huden gul, det er dette som er gulsott. Mangelen på gallepigmentet i avføringen gjør at den blir lys. Samtidig blir urinen mørk siden nyrene filtrerer blod som nå inneholder mye gallepigment. Opphopning av gallepigment i blodet kan gi sterk kløe.

Hva er den vanligste smitteveien for hepatitt A?

  • Vanligvis via mat eller drikkevann
  • Dråpesmitte fra infiserte personer
  • Blodsmitte fra infiserte personer
  • Seksuell kontakt med fra infiserte personer
Alle alternativene over er mulige smitteveier for hepatitt A. Det vanligste er at vi smittes via mat eller drikkevann som er forurenset med hepatitt A virus. Du er spesielt utsatt for smitte dersom du oppholder deg i deler av verden med dårlig hygienisk standard, eller i stoffmisbrukermiljø. Det er mulig å vaksinere seg mot hepatitt A, og dette anbefales ved besøk til en rekke turiststeder. Dersom du gjentar hepatitt-A vaksinen i løpet av ett år, er vaksinen virksom 10 år frem i tid. Om du ikke lar deg revaksinere forsvinner vaksine-effekten i løpet av 1-2 år.

Hva er det vanligste symptombildet ved hepatitt B?

  • Ingen påfallende symptomer
  • Magesmerter og lett håravfall
  • Krampeaktige smerter ved fettrike matinntak
  • Hurtig innsettende gulhet og hudkløe
Hepatitt B er en leverbetennelse som skyldes hepatitt B virus. Akutt infeksjon er symptomfri hos 70% av voksne og 90% av barn under 5 år, og den oppdages ved blodprøver. Det tar 1-6 måneder fra man er smittet til man eventuelt får symptomer fra sykdommen. De aller fleste er friske igjen innen 4 måneder etter at man ble syk. Det farlige med hepatitt B er at omtrent 10% utvikler en kronisk bærertilstand. Jo yngre man er, jo høyere er risikoen for en kronisk infeksjon. Kronisk hepatitt B infeksjon er en alvorlig sykdom som krever nøye oppfølging og behandling av spesialist. Omlag 30% av de som har kronisk infeksjon vil etter mange år utvikle skrumplever med nedsatt leverfunksjon, i verste fall leversvikt.

Når ble hepatitt-C viruset først identifisert?

  • På begynnelsen av 1900-tallet
  • 1974
  • 1990
  • 2001
Hepatitt C har enda lettere enn Hepatitt B for å utvikle kronisk infeksjon. Man ble ikke oppmerksom på hepatitt C før i 1990, men etter det ble blodgivere og alt blod eller blodprodukter rutinemessig undersøkt for denne smitten. Den testen som ble benyttet de første 4 årene var ikke perfekt. En blodoverføring før 1994 var derfor være en mulighet for smitte. Kronisk hepatitt C er den hyppigste årsaken til levertransplantasjon.

Ved langvarig alkoholmisbruk utvikler man en forstørret lever som kan være forstadiet til skrumplever, hva kaller man en slik lever?

  • Spritlever
  • Fettlever
  • Kjempelever
  • Rosinlever
Nesten alle som misbruker alkohol får fettlever, men bare en liten del utvikler leverbetennelse, og enda færre skrumplever. Omtrent 1/5 av de som har drukket store mengder alkohol daglig i mer enn 5 år utvikler leverbetennelse og/eller skrumplever. Dersom man slutter helt med alkohol og andre stoffer som belaster leveren, kan man klare seg lenge med redusert leverfunksjon. I noen tilfeller kan det oppstå såkalt akutt alkoholisk leverbetennelse. Dette inntreffer gjerne i perioder med spesielt høyt alkoholinntak. Symptomene på denne tilstanden er spisevegring, brekninger, diaré, feber, gulsott og psykiske symptomer som skyldes påvirkning av hjernen. Prognosen er i slike tilfeller dårlig, med 5-15% dødelighet.

Wilsons sykdom gir skader på leveren, hva forårsaker leverskadene ved denne tilstanden?

  • Opphopning av jern
  • Opphopning av bilirubin (et nedbrytningsprodukt fra røde blodceller)
  • Opphopning av galle
  • Opphopning av kopper
Skrumplever kan gi alvorlige livsbegrensninger og behov for levertransplantasjon. De vanligste årsakene til skrumplever er alkoholmisbruk og leverbetennelse med infeksjonene hepatitt B eller hepatitt C. Fedme kan også forårsake fettlever, men sjeldnere skrumplever. Noen personer kan få skrumplever etter å ha vært utsatt for giftige kjemikalier eller fra legemidler som har gitt leverskade. Også medfødte sykdommer kan gi skrumplever, for eksempel hemokromatose (gir opphopning av jern i leveren) eller Wilsons sykdom (gir opphopning av kopper i leveren).

Hva er sannsynligvis den hyppigst forekommende kroniske leversykdommen?

  • Medikamentutløst leversykdom
  • Ikke-alkoholisk fettleversykdom
  • Ekinokokkose
  • Budd-Chiaris syndrom
Både medisiner og naturmidler kan påvirke leverfunksjonen - særlig ved langtids bruk eller i store doser. Som regel er påvirkningen forbigående og av mindre betydning. Enkelte stoff kan gjøre skade på leveren selv i små doser, for eksempel sopp eller enkelte cellegifter (kreftbehandling). Personer som mangler enkelte proteiner (enzymer) i leveren er ekstra utsatt. Hos denne gruppen vil enkelte giftstoffer, som leveren under normale omstendigheter bryter ned, hope seg opp og gjøre skade. Den aller vanligste årsaken til leverpåvirkning er nok overvekt. Ikke-alkoholisk fettlever skyldes overvekt, og ses særlig hos de med type 2 diabetes. I slike tilfeller er fedmen årsaken til at leveren tåler mindre enn normalt. I de aller fleste tilfellene vil leveren bli helt fin igjen hvis den bare får "hvile" seg litt, dvs. at den får en pause fra de skadelige stoffene. For den ikke-alkoholiske fettleveren gjelder det samme. Går man ned i vekt forsvinner belastningen, og leverskaden stanses.