UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

hodepine, smerte,vondt,syk.jpg

Illustrasjonsfoto

Hodepine er noe vi alle kjenner til. Som regel er det en ufarlig og midlertidig smerte, men noen plages mer enn andre. Det finnes en rekke mulige årsaker til hodepine, og korrekt behandling er avhengig av at man kjenner årsaken til hodepinen.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 24.01.2014
  • Sist endret: 24.01.2014
Her er 8 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

Migrene er en anfallsvis hodepine med anfall av smerter lokalisert til høyre eller venstre side av hodet. Hva er årsaken til migrene?

  • Vi vet ikke helt
  • Utvidede blodkar rundt hjernen
  • En hormon-ubalanse
  • Ustabil regulering av blodsukkeret
Hos de fleste migrenepasientene er hodepineanfall det eneste symptomet på lidelsen. Noen har svært sjeldne anfall, kanskje bare ett i løpet av året. Andre kan ha anfall flere ganger i uken. Man har lenge antatt at det er endringer i blodgjennomstrømningen i hjernen som er årsak til migrene. Denne mekanismen kan nok bidra til å forklare symptomene, men teoriene heller nå mer mot at det er en dypereliggende svikt i hjernens elektriske impulsledning som er årsaken til forstyrrelsene i blodgjennomstrømning. Både arv og hormoner er faktorer som åpenbart er av betydning ved migrene. Det finnes flere måter å behandle migrene på, det kan du lese mer om her.

Migrene deles ofte inn i migrene med eller uten aura, hva er aura-fenomener?

  • Forstyrrelser i kroppens energibalanse
  • Økt varmestråling fra hodebunnen
  • Et forvarsel om kommende hodepine
  • At hodepinen kan forutsis av hormonelle svingninger
Enkelte merker en vag fornemmelse av at noe er iferd med å skje allerede 1-2 dager før selve migrene-anfallet. Dette kalles prodromalsymptomer. Ca 20% opplever synsforstyrrelser eller andre merkelige opplevelser 5-60 minutter før selve hodepinen setter inn, noe som kalles aura. Aurafasen kan oppleves på mange ulike måter. De fleste får synsforstyrrelser, særlig flimrende, blafrende lysglimt. Andre kan få kortvarig redusert syn, eller ha problemer med dybdebedømmelse. Kjente gjenstander kan se forandret ut, f.eks større eller mindre, eller ha feil farge. Aurasymptomene kan også komme andre steder i kroppen. Andre hører merkelige lyder eller synes de kjenner lukter som ikke er til stede. Av og til kan aurafasen gå over uten å følges av hodepine.

Symptomene er kraftig hodepine som er lokalisert bak det ene øyet. Smertene kommer i puljer på 1-4 anfall daglig i 4-12 uker i gangen. Hva er diagnosen?

  • Hodepine som følge av bihulebetennelse
  • Clusterhodepine (Hortons hodepine)
  • Spenningshodepine (tensjons-)
  • Hodepine som følge av grønn stær (glaukom)
Alle tilstandene over kan gi hodepine. Sykehistorien her er likevel typisk for clusterhodepine ("cluster" er en annen måte å si at anfallene kommer i puljer). Clusterhodepine er en sjelden sykdom, og den rammer menn dobbelt så hyppig som kvinner. Debutalderen for denne tilstanden er vanligvis mellom 20 og 40 år. Clusterhodepine er kraftige anfall med hodepine som vanligvis er lokalisert bak et øye. Smerten er ensidig, og varigheten av hvert anfall er vanligvis mellom 15 minutter og 3 timer uten behandling. Smertene er sterke, og har en skjærende eller sprengende karakter. I mellom puljene med anfall er det som regel ingen hodepine. Anfallene kan utløses av alkohol, histamin og nitroglyserin, særlig alkohol bør man forsøke å unngå i perioder med anfall. Som regel vil clusterhodepine bli bedre etter hvert som man blir eldre.

Hvilken hodepinetype er vanligst hos dem som søker hjelp hos allmennlegen for hodepine?

  • Migrene
  • Medikamentutløst hodepine
  • Spenningshodepine
  • Clusterhodepine
Spenningshodepine utgjør 75% av hodepinediagnoser i allmennpraksis. Smertene ved spenningshodepine beskrives ofte som et stramt bånd over pannen og rundt hodet. Hodepinen er av trykkende eller pressende karakter. Den er sjelden til stede fra morgenen, men melder seg og øker i styrke i løpet av dagen. Enkelte opplever også kvalme, lyd- og lysskyhet, men disse plagene er ikke like fremtredende som ved migrene. Svimmelhet er ikke uvanlig. Oppkast forekommer sjelden i forbindelse med denne typen hodepine. Man tror hodepinen har forbindelse med økt spenning i hode- og nakkemuskulaturen. Dette fører til smerter og ømhet i muskler og muskelfester i nakke og bakhode. Fysikalsk behandling med massasje, varme- eller kuldepakning og avspenningsteknikker vil hjelpe noen, men ikke føre til bedring i det hele tatt hos andre.

Subaraknoidalblødning er en alvorlig tilstand med høy dødelighet, hva er den viktigste årsaken til blødningen?

  • Slag/støt mot skallen
  • Kraftig risting
  • Utposning på en pulsåre
  • Skader på en vene
Subaraknoidalblødning, eller SAB som tilstanden også kalles, krever umiddelbar behanding på sykehus. 2 av 3 beskriver hodepinen som et "slag i hodet" og den verste hodepinen de noensinne har hatt. Andre utvikler en svært sterk hodepine i løpet av minutter. Blødningen starter ved at en utposning på en pulsåre (aneurisme, utgjør 75-80%), eller en medfødt blodåremisdannelse (10%), sprekker. Noen opplever litt mildere symptomer som et forvarsel til en senere dramatisk blødning. Varselblødning gir akutt, vanligvis sterk hodepine, og ofte overfølsomhet for lys, kvalme, stiv nakke, og den varer 1-3 dager. Ved plutselig oppstått kraftig hodepine bør man derfor alltid kontakte lege.

Hva er et forholdsvis vanlig fenomen ved langvarig behandling med hodepinetabletter?

  • Fettlever
  • Nyresvikt
  • Utslett
  • Hodepine
Dersom man bruker vanlige smertestillende mer enn 15 dager hver måned, eller migrenemedisiner mer enn 10 dager hver måned, er det en risiko for å utvikle medisinutløst hodepine. Dette er med andre ord en motsatt effekt av den som var ønsket, medisinen mot hodepine forårsaker hodepine. Alle smertelindrende medisiner, også de reseptfrie, kan ved langtids bruk føre til hodepine. Faren synes likevel størst når det brukes medisiner som er en kombinasjon av to smertelindrende stoffer, og ekstra stor når medisinen inneholder vanedannende stoffer (eks. Pinex forte/Paralgin forte). Faren øker med økende hyppighet av medisininntak, og er størst ved daglig bruk.

Hodepine forårsaket av en underliggende sykdom kalles sekundær hodepine. Hvilken av diagnosene under gis som regel IKKE hodepine?

  • Langsynthet
  • Bihulebetennelse
  • Hjerneslag
  • Høyt blodtrykk
Hjerneslag gir som regel ikke hodepine, men gir plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Hjerneblødning er årsak i 10-15% av tilfellene, mens blodpropp i blodårer i hjernen (trombose) er årsaken i 80-85% av tilfellene. FAST er en huskeregel for hjerneslag, ikke bare hentyder det at man skal handle raskt for å kunne behandle tilstanden best mulig. I tillegg er hver av bokstavene en huskeregel for de vanligste symptomene ved hjerneslag. F står for facialis-parese som er en ansiktslammelse, A henspeiler til armparese/lammelse i en arm, S er språkforstyrrelse (ordleting) og T er for taleforstyrrelser (utydelig språk). Grunnen til at hjerneslag ikke gir smerter er at skaden skjer dypt inne i hjernen - og der er vi ikke i stand til å kjenne smerte.

Omtrent halvparten med hjernesvulst får hodepine som følge av denne. Hvorfor er hodepine en elendig indikator på hjernesvulst?

  • Fordi det er så mange med hodepine som ikke har hjernesvulst
Hjernesvulst gir ofte hodepine, men det er ekstremt sjeldent at hodepine skyldes hjernesvulst. Vi har passert 5 millioner innbyggere i Norge, og det er ikke mange av oss som er forskånet fra en eller flere runder med hodepine i løpet av et år. Blant 5 millioner som har hodepine vil det befinne seg 1000 mennesker med hjernesvulst (hjernesvulst oppstår hos 1000 personer i Norge hvert år), men bare omtrent 500 av disse vil ha hodepine. Det innebærer at blant 10 000 mennesker med hodepine vil det befinne seg én person hvor hodepinen skyldes en hjernesvulst, og 9999 med hodepine uten svulst. Derfor er hodepine alene dårlig egnet til å oppdage en hjernesvulst. Om man plutselig utvikler epilepsi i voksen alder - eller mister funksjoner som følelse i en hånd, tap av syn eller tale - er dette symptomer som gir større grunn til å mistenke hjernesvulst.