UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

tankefull dame.jpg

Illustrasjonsfoto

Hormoner er kjemiske budbringere som sender sine signaler gjennom blodbanen. Sammen med nervesystemet styrer hormonene kroppens ulike vev og organer. Her følger noen spørsmål om kroppens hormonstyring.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 03.07.2015
  • Sist endret: 03.07.2015

3 av alternativene produserer hormoner, hvilket alternativ blir IKKE regnet som en del av det hormonproduserende systemet?

  • Skjoldkjertelen
  • Bukspyttkjertelen
  • Hårkjertelen
  • Binyrene
De mest betydningsfulle hormonproduserende kjertlene i kroppen er hypofysen, skjoldkjertelen (tyroidea, også kalt skjoldbruskkjertelen), biskjoldkjertlene (paratyreoidea), bukspyttkjertelen (pankreas), binyrene og kjønnskjertlene. Kjønnskjertlene utgjøres av to eggstokker hos kvinner (under graviditet produserer også morkaken hormoner). Testiklene hos menn er hormonproduserende. Vi har mange hårkjertler, men hormonproduksjon er de fritatt fra.

Hvor stort er kontrollsenteret for hormonproduksjon - hypofysen?

  • På størrelse med et knappenålshode
  • På størrelse med en peanøtt
  • På størrelse med en valnøtt
  • På størrelse med en golfball
Hypofysen, også kalt hjernevedhenget, fungerer som en kontrollsentral som regulerer mange sider av kroppens vekst, utvikling og daglige funksjoner. Denne kjertelen er på størrelse med en peanøtt, men produserer en rekke homoner som blant annet styrer de fleste av de andre hormonproduserende kjertlene. Hypofysen er en del av hjernen og er lokalisert i en liten lomme i skallebenet rett bak neseroten. Fordi den ligger omgitt av skallebenet er den godt beskyttet, men samtidig mer utsatt. Dersom kjertelen vokser seg for stor, blir det trangt i denne lommen. Selv en uskyldig vekst av kjertelen kan føre til at hypofysen klemmes sammen, og mister evnen til å produsere hormoner. Andre årsaker til hypofysesvikt omfatter hjerneblødninger, svulster, strålebehandling mot hjernen eller bruk av cellegift.

Hvor finner vi skjoldkjertelen?

  • Fortil på halsen
  • Foran hjertet
  • I bukhulen
  • Mellom bena
Skjoldkjertelen (tyreoidea - tidligere omtalt som skjoldbruskkjertelen) er en sommerfuglformet kjertel som består av to lapper. Den befinner seg fortil og nedad på halsen "Vingene"/lappene til sommerfuglen kler hver side av luftrøret. Lappene er forbundet med hverandre med en tynn stripe vev. Skjoldkjertelen styrer kroppens stoffskifte. Om kjertelen ikke fungerer som den skal utvikles som regel enten høyt eller lavt stoffskifte. Om man får en betennelse i skjoldkjertelen gir det ofte økt stimulering av kjertelen, og man kan utvikle høyt stoffskifte. På sikt kan betennelsen forårsake en funksjonssvikt i kjertelen, da vil konsekvensen bli et lavt stoffskifte. Også om man må behandle et høyt stoffskifte er lavt stoffskifte en nærmest uungåelig konsekvens av behandlingen. Lavt stoffskifte lar seg som regel lett regulere med medisiner (daglige tabletter), og er noe man kan leve godt med.

Struma er forstørret skjoldkjertel. Hvilken av nedenstående tilstander er en mulig årsak til struma?

  • Mangel på vitamin C
  • Mangel på vitamin B1 (tiamin)
  • Jernmangel
  • Jodmangel
Struma kan forekomme ved lavt stoffskifte, ved normalt stoffskifte eller ved for høyt stoffskifte. At det foreligger et struma forteller oss altså ikke hva slags sykdom eller tilstand som foreligger, bare at skjoldkjertelen er forstørret. Jodmangel fører til at skjoldkjertelen produserer lite stoffskiftehormon og den vil vokse i et forsøk på å produsere mer. Det vil den ikke klare da jod er en viktig byggestein i hormonet, det er ikke selve kjertelen som er problemet. Jodmangel var vanligere i innlandet før (saltvannsfisk er rike på jod), men er i dag meget sjeldent i Norge. Nå er det jod i meieriprodukter i Norge (på grunn av jodrikt taremel i kraftfor). Salt kan også være jod-beriket.

Hvor mange barn fødes med for lavt stoffskifte?

  • Omtrent 1 av 250
  • Omtrent 1 av 1000
  • Omtrent 1 av 5000
  • Omtrent 1 av 10000
Medfødt lavt stoffskifte (hypotyreose) er sjeldent, det forekommer hos 1 av 5000 nyfødte. Det er viktig med god oppfølging av barn med stoffskiftesykdom, særlig de første leveårene når veksten er størst. I denne periode pågår hjernens modning for fullt, og den er da ekstra mottakelig for de skadevirkninger et ubehandlet lavt stoffskifte kan gi. For å unngå at denne tilstanden forblir uoppdaget hos spedbarn, blir alle nyfødte i Norge kontrollert for denne tilstanden. Hos barn er lavt stoffskifte sjeldent, men den samlede forekomsten av lavt stoffskifte i Norges befolkningen er anslått til omtrent 1 av 100 - altså ganske vanlig. Forekomsten av tilstanden øker jo eldre man blir. Begge kjønn kan rammes av lavt stoffskifte, men det er mye vanligere blant kvinner enn hos menn.

3 av alternativene under er hormoner som produseres av binyrene. Hvilket alternativ er et enzym som produseres i nyrene?

  • Renin
  • Aldosteron
  • Adrenalin
  • Kortisol
Binyrene er hormonkjertler som befinner seg toppen av hver nyre. Hver binyre består av to hoveddeler. Den ene delen er binyremargen (medulla) som ligger i midten av kjertelen. Den andre delen er binyrebarken (cortex) som er det ytre laget av kjertelen. Binyrebarken produserer aldosteron og kortisol, binyremargen produserer adrenalin og noradrenalin. Renin produseres av nyrene. Det er et enzym som er viktig for kroppens salt- og væskebalanse, og for reguleringen av kroppens blodtrykk.

Hva er Addisons sykdom?

  • En total mangel på hormonproduksjon
  • Manglende utskillelse av adrenalin
  • Et annet ord for diabetes (sukkersyke)
  • Svikt i produksjonen av binyrebarkhormon
Addisons sykdom er en sykdom som skyldes mangel på hormonene som normalt produseres i binyrebarken. Sykdommen kalles også binyrebarksvikt. Det skilles mellom to hovedtyper binyrebarksvikt - den primære og den sekundære. Det er den primære varianten som betegnes som Addisons sykdom. Addisons sykdom skyldes skader på binyrebarken, og hvert år er det omtrent 25 personer som får denne diagnosen her i Norge. Det er en sykdom som krever livslang behandling, de nødvendige hormonene må tilføres som medisiner. Sekundær binyrebarksvikt er litt vanligere, den skyldes som regel nylig avsluttet/nedtrappet behandling med kortison. I slike tilfeller er tilstanden ofte forbigående. Sekundær binyrebarksvikt kan også skyldes mangel på signal-hormonet ACTH fra hypofysen. Da kan årsaken til svikten være sykdom (hjerneblødning, hjerneslag eller kreft) eller strålebehandling i den delen av hjernen.

Insulin, somatostatin og glukagon utsonderes fra bukspyttkjertelen, men hvor skilles antidiuretisk hormon fra?

  • Testiklene
  • Hypofysen
  • Eggstokkene
  • Leveren
Antidiuretisk hormon (ADH) produseres ikke i bukspyttkjertelen. Det er et hormon som dannes i hypothalamus (en del av hjernen) og som skilles ut fra hypofysen - sistnevnte er også kalt hjernevedhenget. ADH regulerer vannlatningen vår. Normalt skal kroppen kunne spare på væske for å unngå uttørring. Uten antidiuretisk hormon vil kroppen skille ut alt for mye væske - mer enn 20 liter i døgnet vil forsvinne i form av urin uten dette hormonet. Tilstanden kalles diabetes insipidus. Diabetes mellitus - sukkersyke - er også en svikt i hormonreguleringen, men der stopper likhetene. Diabetes mellitus skyldes mangel på insulin. Sukkersyke deles i to varianter. Den ene varianten (type 2) er knyttet til overvekt. Den andre varianten (type 1) synes å ramme tilfeldig. Selv våre beste råd for livsstil og kost kan ikke beskytte mot type 1. Type 1 rammer hovedsakelig barn, mens type 2 utvikles først etter mange år med en ugunstig livsstil.