UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Hørselstap kan ha mange ulike årsaker både i det ytre og indre øret. Noen er bagatellmessige og forbigående, andre er permanente og gir et betydelig hørselstap.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 14.08.2014
  • Sist endret: 14.08.2014
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

Man skiller mellom mekaniske og nevrogene hørselstap. Hva kjennetegner et mekanisk hørselstap?

  • Overføringen av lyd inn til det indre øret er skadet
  • Skader på det indre øre eller hørselsnerven
  • At et instrument, f.eks. en Q-tip, har forårsaket hørselstapet
  • At en høy, ofte mekanisk, lyd forårsaket hørselstapet
Et mekanisk hørselstap betyr at overføringen av lyd til det indre øret er skadet. Nevrogene hørselstap skyldes skader på de strukturene som oppfatter lyden eller nervetrådene som sender den videre til hjernen. Alternativ to over er det som regnes som nevrogene hørselstap. Mekaniske hørselstap er ofte midlertidige, mens nevrogene hørselstap ofte er permanente. Denne animasjonen viser hvordan vi er i stand til å oppfatte lyd.

Hvilket av alternativene under regnes som en årsak til mekanisk hørselstap?

  • En kreftsvulst i hørselsnerven
  • Tap av hårceller i det indre øret
  • Ørevoks
  • Menières sykdom
Ørevoks, hull på trommehinnen, væske i mellomøret eller unormal benvekst i mellomøret er eksempler på årsaker til mekanisk hørselstap. Alle de øvrige alternativene kan også gi hørselstap, men disse tilstandene forårsaker nevrogent hørselstap. Ørevoks er den vanligste årsaken til mekanisk hørselstap. I en studie fant forskerne at 10% av alle barn, 5% av normale friske voksne, opptil 60% av eldre på sykehjem og 35% av mentalt tilbakestående personer hadde tette øreganger på grunn av ørevoks.

Menières sykdom er en årsak til nevrogent hørselstap, hvor mange har den diagnosen i Norge?

  • 200
  • 1000
  • 5000
  • 25000
Det er vanskelig å anslå hvor mange som plages av Menières sykdom. Omtrent 5000 mennesker har fått stilt diagnosen her i landet, men så mange som 40 000 mennesker plages av symptomer som minner om Menières sykdom. Ménières sykdom kjennetegnes av periodevise anfall av øresus, kraftig svimmelhet og nedsatt hørsel eller døvhet. Tilstanden er en kronisk sykdom i labyrinten i det indre øret. Dette innebærer at funksjonen i øret vil forbli redusert livet gjennom. De fleste lærer seg å leve med sykdommen, og vil - til tross for sykdommen - fungere bra etter noen år.

Når lyd overføres fra trommehinne til det indre øre går lyd-vibrasjonene gjennom tre bein. Hvilket alternativ hører ikke til blant disse tre?

  • Ambolten
  • Spolen
  • Stigbøylen
  • Hammeren
Når vi hører lyder, er det svingninger i luften vi registrerer (lydbølger). Lydbølgene forårsaker små vibrasjoner i den tynne trommehinnen - og disse vibrasjonene har ulik karakter ved ulike svingninger/frekvens på lydbølgene. Disse svingningene må så gjøres om til nervesignal for å kunne tolkes av hjernen, og det er dette som skjer i det indre øre. Mellom det indre øret og trommehinnen (mellomøret) er det ørebenskjeden - hammer, ambolt og stigbøyle - som overfører vibrasjonene fra trommehinnen til det indre øret. Det kan oppstå sykdom i ørebeinskjeden. Otosklerose er et eksempel på en slik sykdom. Vi vet ikke hva det er som forårsaker denne sykdommen, men det oppstår en forbeining i overgangen mellom stigbøylen og det indre øret. Dette gjør ørebenskjeden stivere, og resultatet blir at det kreves et høyere lydtrykk (høyere lyd) for å sette ørebeinskjeden i svingninger. Hørselen blir med andre ord svekket.

I underkant av 1 av 1000 spedbarn får påvist hørselstap, hva kan være et tegn på nedsatt hørsel hos små barn?

  • Barnet viser manglende interesse for lyd
  • Monoton babling hos barnet (avtar etter 1 år)
  • Dårlig språkutvikling hos barnet
  • Dårlig reaksjon på tiltale
Alle alternativene over kan være tegn på hørselstap hos små barn. Småbarn lærer nesten intuitivt å lese på munnen. Det kan derfor være svært vanskelig for omgivelsene å forstå at barnet hører dårlig. Foreldrene mistenker ofte likevel at noe er galt. Typiske tegn omfatter: - at barnet reagerer dårlig på tiltale når det sitter med ryggen til - at barnet går nær innpå lydkilder, ev. viser manglende interesse for lyd - at barnet bruker høy stemme - monoton babling hos barnet (dette avtar etter fylte ett år) - dårlig språkutvikling hos barnet, utydelig tale og lite ordforråd - mest interesse for gester og bevegelse - hyl eller skrik for å uttrykke glede, ønsker eller klager. Ved 6 års alder vil nesten 2 av 1000 barn i Norge ha behov for høreapparat.

Ved hvilken alder kan det forventes at normale hørselstester kan benyttes for å avdekke et hørselstap?

  • 3 års alder
  • 4 års alder
  • 5 års alder
  • 6 års alder
De fleste barn kan samarbeide tilstrekkelig til at vanlige hørselstester kan benyttes fra 4 års alderen. Her får barnet høreklokker over ørene og skal angi når de hører lyd. Manglende respons på lyder kraftigere enn 20 dB tyder på hørselstap. Til yngre barn er det en mulighet å benytte hjernestamme-audiometri. Dette er en undersøkelse som er tilgjengelig på større sykehus. Man benytter et apparat som kan "se" når lyder når inn til hjernen. Undersøkelsen kan fortelle legene med sikkerhet om det dreier seg om alvorlig hørselsnedsettelse. Målingen er smertefri, og er lettest å få utført når barnet sover og er rolig. Narkose kan ha uheldige virkninger på små barn, og det er først og fremst et alternativ dersom barnet av andre grunner uansett skal i narkose. Det beste er om man kan finne et tidspunkt for undersøkelsen hvor barnet er mett og sover godt.

Et høreapparat kan gi hørsel selv til de som er født helt døve, hva heter denne typer høreapparat?

  • BOEL
  • Koklea-implantat
  • Stigbøyle-implantat
  • Øretrompet-forsterker
Koklea-implantat er en liten innretning som kan formidle lydsignaler videre som elektriske impulser rett inn i det indre øret (koklea er en struktur i det indre øret - også kalt "sneglehuset"). Koklea-implantat er en kostbar innretning, men det kan hjelpe bl.a. døvfødte til å få en viss grad av hørsel. Forutsetninger for å innplantere et slikt hjelpemiddel er at barnet har stort hørselstap (over 80-90 dB) og at hørselstapet oppdages tidlig. For at et slikt hjelpemiddel skal kunne være til hjelp, bør det helst opereres inn før 5-6 års alder. Det er også en forutsetning at barnet har et sterkt støtteapparat rundt seg, og spesielt at foreldrenes innsatsvilje er stor. Det å lære seg å høre med et koklea-implantat krever masse oppfølging, tid og ressurser fra de rundt barnet. Her kan du se en animasjon som viser koklea-implantat.