UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

agar bakteriedyrkning

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det blir stadig bedre reiseforbindelser, og det å besøke eksotiske steder blir mer og mer populært. En ulempe er at eksotiske sykdommer kan bli med deg hjem, og tropiske sykdommer dukker opp i Norge

  • Publisert: 14.02.2014
8 sp.

Hva kalles tiden mellom smittetidspunktet for en infeksjon og fram til den gir symptomer?

  • Hvetebrødsperioden
  • Inkubasjonsperioden
  • Animert fase
  • Vekstfasen
Inkubasjonsperioden er tiden fra smitte og til man blir syk som følge av smitten. Vekstfasen gir også mening, for det er nettopp dette som skjer i denne fasen av infeksjonen. Smitten, f.eks. et virus, mangfoldiggjør seg inne i kroppen. Det er først når kroppen går til motangrep mot infeksjonen at vi føler oss syke, og det å etablere et spesifikt angrep mot viruset tar litt tid. Opphold i tropene gjør at man risikerer sykdommer vi sjelden ser i Norge, og disse kan slå følge med deg hjem. Det er ikke uvanlig at man først begynner å føle seg syk en god stund etter reisen. Noen infeksjoner har flere ukers, ev. måneders inkubasjonstid. Søker man hjelp fordi man føler seg dårlig, men glemmer å nevne at man har vært i utlandet, kan det bli vanskelig for de lokale legene. Da risikerer du at de ikke vurderer eksotiske sykdommer når de forsøker å finne ut hva som feiler deg.

Tropiske sykdommer smitter sjelden videre selv om de blir brakt til Norge, hva er grunnen til det?

  • Tropiske virus og bakterier tåler ikke kulden her i nord
  • God tilgang til rask og riktig behandling (et godt helsevesen)
  • Nordmenn er vaksinert mot de fleste tropiske sykdommer
  • Den tropiske infeksjonen mangler sine normale smitteveier
Influensa og en del andre infeksjoner kan spre seg videre når de først har funnet veien hit. Tropiske tilstander som malaria, dengue-feber, kolera osv. mangler vesentlige faktorer som kan spre smitten videre her hos oss. Tropiske infeksjoner spes letter ved dårlige sanitære forhold, eller spres via av bestemte myggarter. Dette er den viktigste grunnen til at disse sykdommene i liten grad sprer seg videre her hjemme i Norge. Legges forholdene til rette, kan man få utbrudd av tropiske sykdommer også utenfor tropene.

Chikungunya-feber er en infeksjonssykdom som opprinnelig var å finne i Afrika og Asia. Nå er det mye som tyder på at infeksjonen vil legge et nytt kontinent for sine føtter, hvilket?

  • Europa
  • Australia
  • Nord-Amerika
  • Sør-Amerika
Chikungunya-feber er en infeksjon som lenge har eksistert i deler av Afrika og Asia, men som nå også er i ferd med å slå rot i Karibien, og det er mye som tyder på at den da vil spre seg til Sør-Amerika når den først har funnet veien til dette området. De senere år har det også vært sporadiske utbrudd i områder i Sør-Europa. Chikungunya-feber er en myggoverført virussykdom med utslett, feber og leddsmerter. Sykdommen er selvbegrensende og med god prognose, men kan gi leddplager i flere måneder. Det er viktig at reisende kjenner til sykdommen og tar forhåndsregler mot myggstikk, men Folkehelseinstituttet fraråder ikke reiser til områder hvor denne infeksjonen er vanlig.

Denguefeber er en infeksjon som har spredt seg veldig siden 1950-tallet. Hvor stor andel av verdens befolkning lever nå i områder hvor Denguefeberen herjer?

  • 1/10
  • 1/5
  • 1/3
  • 1/2
Denguefeber er en infeksjonssykdom som spres med mygg, og særlig arten aedes aegypti (noen ganger også arten tigermygg - aedes albopictus). Disse myggartene finnes i det meste av de tropiske, urbane, områdene av jordkloden. Denguefeber er nå én av de hyppigst diagnostiserte tropiske virussykdommer i Vest-Europa og Nord-Amerika. Klassisk denguefeber gir influensalignende sykdom med feber, hodepine, muskelverk og utslett. Noen få utvikler også en form av sykdommen som kalles hemoragisk denguefeber, denne varianten av sykdommen gir også hudblødninger og kan være livstruende - særlig i de områdene av verden med dårlig utbygde helsetilbud

De fleste som smittes av Vestnilvirus blir ikke alvorlig syke, omtrent hvor stor andel utvikler hjernebetennelse og bør legges inn på sykehus fortest mulig?

  • < 1%
  • Ca. 5%
  • Ca 10%
  • Ca. 35%
Av de som smittes med denne myggoverførte virussykdommen er det kun 25% som får symptomer. Av de som blir syk vil det være omtrent 1/5-1/10 som utvikler hjernebetennelse. Det er særlig personer med svekket immunforsvar (eldre, syke) som har størst risiko for å utvikle denne alvorlige formen. Om dette skjer vil det være nødvendig med rask innleggelse på sykehus. Det finnes imidlertid ingen behandling som kan drepe viruset. Behandlingen går derfor ut på å lindre symptomene inntil kroppen selv klarer å overvinne infeksjonen. Vestnilvirus infeksjon er en sykdom som først og fremst forekommer i Midt-Østen, Asia og Afrika. Siden 1999 har sykdommen også blitt utbredt i USA og Canada, og det har vært flere epidemier i europeiske land. Vestnilviruset formerer seg først og fremst i ville fugler. Mygg som stikker smittede fugler, kan overføre viruset videre til mennesker. Mennesker blir ikke smittet direkte fra fugler eller andre dyr, det er heller ingen smitteoverføring mellom mennesker. Formeringen av viruset i myggen er temperaturavhengig. Man regner med at klimaet i Norge ikke er varmt nok til at smitte kan spres her til lands.

Vannkopper er langt mer smittsom enn influensa, men hvorfor ser man nesten aldri store utbrudd av denne sykdommen?

  • Fordi det mange flere som er resistene mot vannkoppe-viruset enn influensa-viruset
  • Utslettet gjør at syke holder seg hjemme, og smitter færre
  • Fordi det er kun barn som kan bli syke med vannkopper
  • Fordi smitteperioden til vannkopper er så mye kortere enn det vi ser ved influensa
Influensaen brer seg som en dyne over kloden, og epidemiene følger som regel årstidene. Derfor kan vi til en stor grad se til den sørlige halvkule, og få et halvt års varsel om hva vi mest sannsynlig vil bli rammet av når det er vår tur til å møte vinteren. Den viktigste grunnen til at influensa sprer seg lettere om vinteren er nok våre vaner. Om vinteren tilbringer vi mindre tid ute, og mer tid i tette omgivelser omgitt av andre mennesker. Dette øker muligheten for å spre smitte betydelig. Vannkoppe-viruset er svært smittsomt, men viruset er stabilt og likt fra år til år. Dette betyr at nesten alle utvikler motstandsdyktighet mot dette viruset, og heller ikke sprer det videre. Influensa-viruset er egentlig en rekke virus som er i slekt, og som bare har familielikheter. Disse virusene er ulike nok til at man ikke utvikler motstandsdyktighet mot en variant av viruset gjennom møtet med en annen variant. Dette er årsaken til at man kan bli syk flere ganger.

I hvilket av disse landene er nå polio erklært utryddet (januar 2014)?

  • Afganistan
  • Pakistan
  • India
  • Nigeria
Polio, eller poliomyelitt som infeksjonen egentlig heter, er fortsatt en fryktet infeksjon som særlig rammer barn under fem år. Vaksinasjon har nesten utryddet sykdommen, og de fleste blir ikke alvorlig syke av smitten. Omtrent én av 200 med polio utvikler varige muskellammelser, og av de som utvikler lammelser dør omtrent 5-10%. I dag (2014) er risikoen for import av poliovirus til Norge liten, men import av poliovirus kan fortsatt skje ved at uvaksinerte eller ikke immune personer smittes i land som har sirkulerende virus i befolkningen. Dette gjelder Afganistan, Nigeria og Pakistan. Polio-vaksinen inngår i barnvaksinasjonsprogrammet her i Norge. I områder hvor vaksinasjonsstatusen ikke er god nok risikerer man at polio blusser opp. Nettopp dette har skjedd i krigsrammede Syria. UNICEF og WHO jobber for at dette utbruddet nå slukkes raskest mulig. OBS! Beskyttelsen mot polio har begrenset varighet. Skal du reise til land med poliosmitte bør du ta en oppfrisknings-vaksine om det er mer enn 10-15 år siden du ble vaksinert mot sykdommen.

Man har sett en økende forekomst av tuberkulose i Norge de senere år, men dette gjelder særlig én befolkningsgruppe. Hvilken?

  • Menn
  • Hiv-smittede
  • Innvandrere
  • Samer (mennesker nær den Russiske grensen)
Bortsett fra hos innvandrere er lungetuberkulose en meget uvanlig sykdom i Norge, men globalt sett er sykdommen svært vanlig. Tuberkulose og hiv/aids er de infeksjonssykdommene som tar flest liv i verden, og kombineres disse to infeksjonene er det virkelig fare på ferde. WHO oppgir at 380.000 hiv-smittede døde som følge av av tuberkulose, og at totalt 1,7 millioner mennesker døde av tuberkulose i 2009. På verdensbasis antar man at omtrent 1 av 3 bærer på smitte av tuberkulose, og av disse vil omtrent 1 av 10 utvikle sykdommen. Andelen utenlandsfødte blant nye tilfeller har økt jevnt fra 4% i 1977, 53% i 1998 og er nå 86% (2012). Denne økningen har ikke ført til økt smittespredning innad i Norge. De fleste utenlandsfødte personer er smittet i sitt opprinnelsesland før ankomst til Norge. Utenlandssmittede er ofte unge voksne i aldersgruppen 20-40 år. MDR-TB er en variant av tuberkulose som er motstandsdyktig mot de vanligste og mest virkningsfulle medisinene (isoniazid og rifampicin). Denne varianten av tuberkulose tar lengre tid å behandle, og behandlingen medfører flere bivirkninger. Denne varianten av bakterien sprer seg raskere fordi behandlingen ikke virker, og på grunn av at bakterien har utviklet nye egenskaper. Her i Norge er den generelle helsetilstanden så god at tuberkulose ikke får godt fotfeste.
Beskyttelse mot myggstikk er den beste forebygging mot blant annet malaria, vestnilfeber, denguefeber og chikunganyafeber. Her kan du lese litt om hvordan du best beskytter deg.