UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

forkjølet,syk.jpg

Illustrasjonsfoto

Få ting er så regelmessig som influensaen, noen av oss treffer den nok også i vinter. Vi smittes lettere om vinteren fordi vi oppholder oss mer inne i tette miljøer, og smitten har lettere for å spres.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 22.01.2016
  • Sist endret: 22.01.2016

Hva er den viktigste forskjellen på influensa og forkjølelse?

  • Influensa skyldes en bakterie, forkjølelse virus
  • Forkjølelse skyldes bakterier, influensa virus
  • Influensa og forkjølelse skyldes ulike virus
  • Influensa og forkjølelse skyldes ulike bakterier
Både forkjølelse og influensa skyldes virus, men ulike virus. Influensa skyldes influensavirus A eller B, forkjølelse er forårsaket av andre virus, som f. eks. rhinovirus. Det er mange som sier at de har influensa når de kun er rammet av en (kraftig) forkjølelse. Influensa er som regel mer langvarig enn forkjølelse og symptomene (feber, kroppssmerter, hodepine, ekstrem slitenhet og tørrhoste, noen ganger også kvalme og oppkast) er mer intense. De som virkelig er rammet av influensa må ofte holde sengen i noen dager fordi de ikke orker annet. Selv leger har problemer med å skille kraftige forkjølelser fra influensa. Et eksempel på det er diagnosekoden "influensalignende sykdom". "Influensalignende sykdom" forutsetter at symptombildet minner om influensa, men prøver mangler for å bekrefte diagnosen. Når denne diagnosen blir etterprøvet med blodprøver viser det seg at sykdommen kun unntaksvis skyldes influensa.

Når er man smittefarlig med influensa?

  • 3 dager før sykdommen bryter ut og til man er frisk
  • 1 dag før sykdomsutbrudd og 5 dager fremover
  • Så lenge man hoster
  • Fra sykdommen bryter ut og til man er frisk
Som regel er man smittefarlig fra dagen før symptomene gir seg til kjenne, og ca. fem dager ut i sykdomsforløpet. Fra det øyeblikket du smittes til sykdommen bryter ut tar det som regel 1-4 dager. I løpet av denne tiden vokser antall virus fra å være noen få til å bli mange nok til at vi blir syke. Vaksiner beskytter mot sykdom, men ikke like effektivt som om man har blitt syk. Vaksinasjon beskytter også bare mot de varianter av influensa som er inkludert i årets vaksine. To år etter vaksinasjon er mye av den beskyttende effekten fra vaksinen borte. Blir man syk med influensa har kanskje kroppen et visst forsvar mot akkurat den varianten av sykdommen selv etter 50 år.

Hvorfor rammer enkelte typer influensa barn hyppigere enn voksne?

  • Barns immunapparat er fortsatt umodent
  • Barns immunapparat er dårligere kjent med varianter av influensa
  • Viruset trives bedre i ferske celler
  • Barn har mindre beskyttelse som følge av lite variert kosthold
Immunapparatet til de aller minste fungerer ikke optimalt, men de er ofte beskyttet av mors immunsystem gjennom brystmelk. Når spedbarn blir barn (ved ett år) fungerer som regel immunsystemet tilfredsstillende. Immunsystemet må så lære seg hvilke fremmedelement i kroppen det skal tolerere og når det skal reagere. Selv om influensa-viruset er i stadig endring, er det også mye som forblir likt. De fleste voksne har vært syk med influensa, og immunsystemet har øvd seg litt på infeksjonen. Barn har ikke hatt samme mulighet til å bli kjent med viruset, så selv med samme hygiene som voksne (det har de jo som regel ikke) har de ikke samme beskyttelse som de som har levd en stund. Barn kan vaksineres, men dette gir ikke like god beskyttelse som det å bli syk. Om immunforsvaret drar litt kjensel på virusvarianten blir man som regel mindre syk. Blir man først syk er det de unge og friske som tåler sykdommen best.

På begynnelsen av 2000-tallet skremte fugleinfluensa oss. Hvilken virusvariant forårsaket den influensaepidemien?

  • A(H1N1)
  • B(H1N1)
  • A(H3N2)v
  • A(H5N1)
Fugleinfluensa-virus finnes i mange varianter. Viruset er utbredt spesielt hos andefugler, og vadefugler generelt. Viruset og disse fuglene er godt tilpasset hverandre, og denne fuglegruppen utviser lite sykdomdstegn. Høns har ikke samme beskyttelse, og denne varianten av influensa kalles også hønsepest. Sykdommen kan utrydde en hønsegård i løpet av få dager. I 2003-2004 rammet denne fugleinfluensaen hønsebestanden særlig sterkt. Frykten for at fugleinfluensaen også skulle spres blant mennesker gjorde at hønsebestander som ble rammet, ble destruert i sin helhet. Noen mennesker ble syke og døde av denne virus-varianten, men dette var først og fremst mennesker som jobbet tett opp til fugler, og som ble smittet direkte fra fugl. Etter det har A(H5N1) influensa blitt jevnlig påvist i mange land, hovedsakelig i Sørøst-Asia, hos mennesker. Smitten spres ikke mellom mennesker, den må komme fra fugl. Blandes menneskevarianter av influensavirus med fugleinfluensavirus, risikerer vi å få et virus mennesker ikke er kjent med, og som smitter mellom mennesker. Det kan gi en pandemi av influensa som rammer mennesker hardt - dette er en grunn til at influensavarianter som ikke rammer mennesker også overvåkes nøye.

Siden A(H5N1) er det oppdaget et nytt fulgeinfluensa-virus. Når ble man oppmerksom på det?

  • 2013
  • 2014
  • 2015
  • 2016
Våren 2013 ble et nytt fugleinfluensavirus, influensavirus A(H7N9), påvist hos mennesker i Kina. Viruset forårsaker lite sykdom hos fjørfe, og det er derfor vanskeligere å kartlegge virusets utbredelse og smitteveier. Dette viruset smitter i sin nåværende form i lite mellom mennesker.

Svineinfluensa - hva har svin med dette å gjøre?

  • Kjøtt fra svin overfører sykdommen
  • Denne typen influensa rammer normalt svin
  • Svineinfluensa er svinaktig vanskelig å bli kvitt
  • Tilstanden gir tett nese og man må ete med munnen åpen
Svineinfluensa er influensasykdom hos gris. Akkurat som mennesker (og fugler) er griser utsatte for luftveisinfeksjoner. På samme måte som hos mennesker har influensavirus som angriper svin en tendens til å forandre seg fra år til år. Vanligvis smitter influensa-virus lett i en grisebesetning, men den varianten gir sjelden sykdom hos mennesker. Våren 2009 begynte en verdensomspennende infeksjon (pandemi) med svineinfluensa, virus A(H1N1). Nesten 300 000 mennesker døde som følge av pandemien(18 500 laboratoriemessige dødsfall ble registrert, men dette var nok kun en liten andel av de reelle antall dødsfall som følge av pandemien). 80 % av dødsfallene var blant mennesker yngre enn 65 år, og nesten 60 % av dødsfallene skjedde i Sørøst-Asia og Afrika.

Hva kjennetegner symptomene ved svineinfluensa?

  • De er stort sett de samme som ved influensa
  • De er mye sterkere enn ved vanlig influensa
  • De er mye svakere enn ved vanlig influensa
  • De gir en snøftende hoste
Symptomene ved svineinfluensa (eller fugleinfluensa) skiller seg ikke i vesentlig grad fra vanlig influensa (feber, frysninger, hoste, sårhet i svelg, kroppsverk og svekket allmenntilstand - kanskje også kvalme, oppkast og diaré). Det har likevel vist seg at enkelte grupper i befolkningen er særlig utsatt for alvorlige sykdom ved ulike varianter av influensa. Mens vanlig influensa kan ramme eldre hardt, ble særlig gravide og unge alvorlig syk av svineinfluensa-varianten. Når vaksiner er tilgjengelig vil derfor disse gruppene bli prioritert først.

Spanskesyken var en pandemi med influensa som rammet i 1918, hvem ble rammet hardest?

  • Landsbygda
  • Urbane strøk
Med Spanskesyken var det helt motsatt av slik det var når svartedauen rammet Norge i tidlig middelalder. Da svartedauen (pest - en bakterieinfeksjon) rammet var det særlig de som befant seg langt borte fra mulige smittekilder som gikk klar, aller best gikk det selvfølgelig med de områdene hvor smitten aldri nådde fram. Små bygder klarer som regel også å håndtere smitten bedre enn folketette byer. Da Spanskesyken kom var byboerne bedre forberedt på grunn av tidligere influensasykdom. Spanskesyken gjorde folk mer syke enn vanlig influensa, men det å ha vært syk med vanlig influensa gjorde også at Spanskesyken ikke rammet fullt så hardt. Dermed var det de områdene hvor vanlig influensa smittet lettest - i byene hvor befolkningen bor tett - som taklet sykdommen best. Aldersspesifikk dødelighet i urbane samfunn i vesten (1918) viser også at unge voksne hadde relativt høy dødelighet, mens eldre over 65 år i stor grad ble spart. Det å bli syk med influensa gir trolig en større beskyttelse enn vaksiner, da vaksinene ikke gir en like kraftig immunrespons.

Unntatt vaksinasjon, hva kan du gjøre for å beskytte deg og andre mot smitte med influensa?

  • Begrens nærkontakten med de som er influensasyke
  • Dekk til nese og munn ved kontakt med influensasyke
  • Hyppig håndvask, særlig om du selv er syk
  • Dekk nese og munn ved hosting/nysing om du er syk
Alle alternativene er fornuftige valg når det gjelder å beskytte seg mot smitte, og akkurat for dette spørsmålet vil alle alternativ gi riktig svar. Vaksine har tre hovedeffekter: vaksinen reduserer risikoen for sykdom, vaksinen forårsaker et mildere sykdomsforløp dersom man likevel blir syk. Når færre blir syke beskyttes den øvrige delen av befolkningen mot smitte. Tiltak for å beskytte mot spredning av influensa er de samme som for andre sykdommer som smitter ved dråpesmitte. Begrens/unngå nærkontakt med personer som er syke med influensa, dekk til nese og munn med maske dersom du har kontakt med personer som er influensasyke eller som man mistenker kan være smittet. Dersom du selv er syk bør du være nøye med hyppig håndvask, spesielt er dette viktig ved hoste og nysing. Du bør også dekke til nese og munn med papirlommetørkle ved hoste, og kast lommetørkleet etter bruk.

Hvordan kan influensa behandles?

  • Med vaksine
  • Medikamenter kan forkorte sykdomsforløpet noe
  • Intensiv antibiotikabehandling
  • Sykehusbehandling med intravenøs antibiotika-tilførsel
Selve sykdommen kan ikke behandles med vaksine, men smittespredningen kan bremses kraftig av at mange blir vaksinert. Det er derfor viktig at flest mulig lar seg vaksinere, og vaksinen bør helst settes i god tid før influensasesongen (vaksineringen for årets influensa begynner ofte i november, og influensatoppen er som regel i januar-februar). Febernedsettende og smertestillende medikamenter kan lindre plagene, men forkorter ikke sykdomsforløpet. Medisiner som Relenza eller Tamiflu kan forkorte sykdomsforløpet litt og de kan muligens gjøre symptomene noe lettere. Antibiotika har kun er virkning ovenfor bakterier, og har ingen effekt ved influensa. Derimot kan man pådra seg bakterieinfeksjoner i kjølvannet av influensa, f.eks. en lungebetennelse, i slike tilfeller kan antibiotika som penicillin være nødvendig.

Alle disse gruppene med unntak av én anbefales vaksine, hvilken?

  • Personer med nedsatt immunforsvar
  • Personer med kroniske luftveislidelser og nedsatt lungefunksjon
  • Gravide i første tredjedel av svangerskapet
  • Personer med diabetes, nevrologisk sykdom eller alvorlig overvekt
Det anbefales influensa-vaksine for aller over 65 år. Dessuten for personer med redusert immunforsvar uansett årsak, personer med kronisk nyre- eller leversykdom, personer med kroniske luftveislidelser og samtidig nedsatt lungefunksjon, kronisk hjertesykdom (høyt blodtrykk alene regnes ikke som hjertesykdom), personer med diabetes, nevrologisk sykdom eller alvorlig overvekt. Gravide bør vaksineres, men de anbefales vaksine i de to siste tredjedelene av svangerskapet, og ikke i første tredjedel. Så lenge vi har tilstrekkelig med vaksiner kan hvem som helst oppsøke legekontoret for å få satt en influensa-vaksine. Må vaksinene prioriteres vil de som har størst bruk for vaksinen prioriteres først.

Hvilken variant av influensa er det som virker å dominere for 2015/2016-sesongen?

  • A(H1N1)
  • A(H3N2)
  • B/Phuket/3073/2013
I uke 3 av 2016 er forekomsten av influensalignende sykdom fortsatt lav i alle landets regioner, men man ser en svak økning i antall tilfeller. Denne sesongen er det influensa av typen A(H1N1) som dominerer (så langt). Årets vaksine beskytter mot denne varianten. Sesonginfluensavaksine består vanligvis av tre eller fire influensavirustyper: to A-stammer og én eller to B-stammer. Vaksinen står i en særstil­ling blant vaksiner, fordi den må tilpas­ses end­ringene hos virus og derfor forandres fra år til år. Årets vaksine (i Norge 2015/16) gir beskyttelse mot de tre virusstammene over (3-valent vaksine: beskytter mot 3 virusstammer).