UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Vondt i ryggen har de aller fleste fra tid til annen, men det går som regel over. Selv isjias går som regel over av seg selv, men i noen tilfeller er behandling nødvendig.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 04.12.2015
  • Sist endret: 04.12.2015

Prolaps (P) i ryggen og isjias (I) er begrep som ofte brukes om hverandre. Hvilket av de følgende alternativene er mest korrekt?

  • P = mellomvirvelskive-brist, I = smerter i isjiasnerven
  • P = ryggvondt, I = nerverotsmerter
  • P = sammenfall av ryggvirvel, I = stråling av ryggsmerter til fot
  • P = klem på en nerverot, I = smerter knyttet til isjias-muskelen
Ryggsøylen består av ryggvirvler med tilstøtende bruskskiver mellom virvlene. Skivene er viktige for å dempe støt, og for at virvlene skal kunne beveges i forhold til hverandre slik som når vi krummer ryggen. Den enkelte skiven består av en fast ytre ring med en bløt kjerne i midten. Den ytre ringen er ofte noe svekket i bakre deler og kan briste. Brist skyldes som regel aldringsforandringer eller akutte belastninger. Når ringen brister, kan deler av den bløte kjernen tyte ut og bli stående som en utposning på utsiden av skiven. Det er denne utposningen som kalles et prolaps. Det løper en nerve ut fra kanaler mellom de ulike ryggvirvlene, dersom prolapset trykker mot disse nerverøttene vil dette kunne fremprovosere smerter som stammer fra hele det området akkurat den nerven dekker. Isjias-nerven er en stor nerve som stammer fra flere nerverøtter, og klemmer et prolaps på en av røttene som inngår i den nerven kaller vi det isjias.

Hva er det VANLIGSTE symptombildet ved isjias?

  • Ryggsmerter uten stråling
  • Ryggsmerter med stråling til begge bena
  • Ryggsmerter med stråling til en av føttene
  • Ryggsmerter provosert av bevegelse i bena
De typiske symptomene er ryggsmerter med samtidig utstråling til én av føttene. Prolapset kommer vanligvis plutselig, men mange pasienter føler smerter og stivhet i ryggen lenge før den akutte forverringen. Sammen med prolapset skilles det ut noen stoffer som irriterer og fører til betennelse og hevelse rundt prolapset. I denne første fasen er smertene ofte meget intense, men etter noen dager vil smertene som regel avta. Mens smertene i ryggen avtar kan en oppleve at plagene i foten øker. Isjias og nerverotsmerter etter en prolaps kan arte seg ulikt. Ryggsmerter med stråling til ett bein er nok den vanligste måten isjaias presenterer seg på, men langt fra det eneste.

Hva er mekanismen bak at løfting av ben gir økte smerter når man ligger på rygg?

  • Den betente muskelen presses ned mot underlaget
  • Det betente området gjør den utsatte nerven sprø og ubevegelig
  • Bevegelsen forstørrer prolapset midlertidig (pumper det opp)
  • Bevegelsen klemmer nerven mot prolapset
Prolapset kan være slik at det kun kommer bort i nerven, og fører til smerter, når ryggen er i spesielle stillinger. Ved undersøkelse av en person med isjias vil en alltid finne uttalt stivhet i nederste del av ryggen. Når pasienten ligger på ryggen, og legen løfter pasientens bein strakt oppover, vil isjiasnerven dras inn mot ryggen, og derved inn mot et eventuelt prolaps. Dette fører til utstrålende smerter, og vil være et typisk funn. Nedsatt hudfølelse, svekket kraft og svekkede reflekser svarende til akkurat de funksjonene en bestemt nerverot dekker, gjør at man med god sikkerhet kan si akkurat hvor prolapset sitter allerede etter undersøkelse på legekontoret. Bildeundersøkelser kan i tillegg vise omfanget av prolapset, og brukes vanligvis til å bekrefte funnene fra legekontoret.

Særlig ved langvarige og alvorlige isjias-plager er det aktuelt med den mest presise av billedundersøkelsene, hvilken er det?

  • Røntgen
  • MR
  • CT
  • Myelografi
Ved vedvarende smerter eller ved mistanke om annen underliggende sykdom enn et prolaps vil man ofte ta et røntgenbilde av ryggen. Dette er imidlertid ikke en undersøkelse som vil avsløre om det foreligger prolaps. CT er som regel den undersøkelsen som foretrekkes, både fordi den er mer tilgjengelig og fordi den er raskere og koster mindre enn den som er mest presis: MR. Det hender at CT viser prolaps som er uten betydning, og det hender at man kan overse prolaps på CT. I de tilfeller det er misforhold mellom funnene ved CT og de plagene pasienten har, anbefales det å gjøre MR. Myelografi er en undersøkelse der det sprøytes kontrast inn i ryggmargskanalen, den er særlig aktuell dersom man tror årsaken til plagene er lokalisert inne i ryggkanalen (spinal stenose).

Hvor mange av de med isjias må opereres for tilstanden?

  • 10%
  • 30%
  • 50%
  • 70%
De aller fleste med isjias opplever en gradvis bedring etter noen dager, og at plagene forsvinner av seg selv i løpet av noen månder. Av denne grunn håndterer man kun symptomene, ikke årsaken til symtomene, i en tidlig fase. Man avventer situasjonen og ser hvordan den utvikler seg. Det anbefales at man prøver å være i noe aktivitet, heller enn å holde senga. I noen tilfeller blir man imidlertid nødt til å gå til sengs fordi smertene blir uutholdelige når man er oppe. Smertestillende medisiner er ofte nødvendig de første dagene. Så snart de akutte plagene avtar er det viktig å være i bevegelse for en rask tilheling. Det å snarest mulig gå korte turer anbefales på det sterkeste. De fleste blir bra på denne måten, men det kan ta både flere uker og måneder før plagene er helt borte. Dersom det ikke kommer til bedring av smertene i løpet av noen uker, er det aktuelt å undersøke om det foreligger en tilstand som kan opereres. Det antas at omtrent 10% av personer som lider av isjias, trenger operasjon.

Cauda equina syndrom er noe som tilsier øyeblikkelig operasjon, hva kjennetegner denne varianten?

  • Akutt lammelse i en fot
  • Blodig diaré
  • Manglende kontroll på vannlatning og avføring
  • Bleke flekker som tegn på dårlig blodtilførsel
Cauda equina-syndromet gir ulike symptomer og funn bestående av korsryggssmerter, ensidig eller tosidig isjiasplager, svakhet i bena og svekket følesans i og rundt endetarmsåpning og kjønnsorganer (ridebukseanestesi). Tap av kontroll over urinblæren og tarmfunksjonen på grunn av muskellammelser er en viktig del av symptomkomplekset (syndromet). Cauda equina-syndrom kan også forekomme uten lammelser eller svekket følelse i bena. Tilstanden forekommer noen ganger også uten smerter. Ved cauda equina syndrom anbefales operasjon straks.

De fleste har gunstig effekt av å komme hurtig tilbake til arbeidslivet etter isjias, hvem kan ha nytte av å omskoleres?

  • Yrker hvor man går mye (post/konduktør)
  • Yrker hvor man sitter mye (kasse bank/butikk)
  • Yrker hvor plutselig ryggvond er farlig (fly/langtransport)
  • Yrker med tunge løft (bygg/anlegg)
De fleste som får isjias, har hatt ryggplager tidligere. Mange vil også oppleve fortsatte plager etter at isjiasperioden er over. De fleste som var i arbeid da de ble syke, kommer tilbake i tidligere arbeide, men pasienter med spesielt tungt arbeide kan ved tilbakevendende smerteepisoder ha effekt av å omskoleres til kroppslig lettere yrker. Det er ønskelig at denne prosessen kommer i gang snarest mulig ut fra flere hensyn, og en løsning med aktiv sykmelding kan ha mye for seg. Det er ønskelig at kontakten med arbeidsplassen etableres igjen tidlig, og at det legges til rette for at en kan gjenoppta arbeidet snarest mulig.