UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

jakt.jpg

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Friske opplevelser i fjell og mark er som regel en positiv opplevelse med helsegevinst. Noen enkle forhåndsregler gjør at sjansen for en positiv opplevelse blir enda større.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 09.10.2015
  • Sist endret: 09.10.2015
7 spørsmål

Hva kjennetegner en pulsåreblødning?

  • Lyst, rødt blod som støtvist strømmer fra såret
  • Mørkerødt blod som renner ut av såret
  • Pasienten mister bevisstheten ganske umiddelbart
  • Den skadede er blek og klam i huden og har hurtig og svak puls
Vi begynner med det mest dramatiske - store sårskader. Pulsåreblødninger kjennetegnes av en pulserende blødning. Det aller viktigste i slike tilfeller er å stanse blødningen så raskt som råd er. Som regel vil dette innebære at man setter fingrene rett på den pumpende blodåren og klemmer slik at blodet stopper. Turniké skal ikke benyttes, den medfører en stor fare for alvorlig vevsskade og amputasjon av kroppsdelen utenfor skaden. I stedet skal man finne noe hardt som klemmer direkte ned på skaden, og som kan surres stramt fast (trykkbandasje). Har den skadede mistet mye blod, kan han/hun utvikle blødningssjokk. Dette er også en livstruende tilstand, den skadede vil være blek og klam i huden og har hurtig og svak puls. Da er det viktig å få lagt den skadede ned (få mest mulig blod til hjernen). Hev blødningsstedet over hjertenivå der det er mulig. Er skaden på halsen skal man sitte. Pass på at den skadede har frie luftveier. Dekk til underlaget og bre over den skadede for å unngå nedkjøling. Den skadede må ikke gis drikke eller mat, men prøv å berolige og vær i nærheten hele tiden.

Hva er IKKE et krav om du skal jakte alene?

  • Du må ha tatt jegerprøven
  • Du må være minst 16 år (småvilt) eller 18 år (storvilt)
  • Jakt kun i jakttidene
  • Du må ha med hund
Hund er ofte lurt, men ikke nødvendig i all jakt. Ved jakt på storvilt må riktig nok alle jaktlag ha tilgang på godkjent ettersøkshund for å finne eventuelt skadeskutt vilt. Ungdom kan søke om tillatelse til å delta i undervisningsjakt inntil to år før de når lovlig alder for å drive jakt. Etter det må alle ha jegerprøven. Skuddskader på mennesker forekommer heldigvis sjeldent i forbindelse med jakt. Det viktigste for å unngå vådeskudd er at sikker våpenhåndtering sitter i ryggmargen og at man er kjent med våpenet sitt. De viktigste reglene er barnelærdom for de fleste jegere: Bare ha skudd i geværet i jaktsituasjoner, men sjekk likevel at det virkelig er tomt regelmessig (når du henter det frem, har hatt en pause, tar det ut av bilen osv.). Og husk for all del - geværmunningen skal aldri peke mot folk! Et annet fenomen som er viktig å huske, er at hjernen fyller inn hull der sansene ikke strekker til. Det som i et utydelig glimt var en tydelig rådyrbukk, viser seg å være noe helt annet når man kikker nærmere etter. Stol derfor aldri på små glimt, jakt slik at du har tid og plass til å korrigere feiloppfatninger.

Nå over til de litt vanligere jaktskadene - du har fått gnagsår med blemme. Hvilket tiltak bør du helst velge?

  • Fjern "taket" i blemmen
  • Dekk blemmen med et plaster uten å stikke hull på den
  • Stikker hull på blemmen
  • Stikk hull på blemmen og desinfiser godt med klorhexidin
Bløt mark og kanskje nye sko? Sjansen for å få gnagsår på jakt er stor. I de fleste tilfeller er det fornuftigste å dekke blemmen med et plaster uten å stikke hull på den. Når du lager hull i blemmen, kan bakterier trenge inn og forårsake infeksjon. Hvis blemmen er smertefull, er det aktuelt å fjerne væsken inne i blemmen samtidig som overliggende hud bevares intakt. Dette gjøres med steril nål. Dersom væsken i blemmen er blodtilblandet, bør man helst unngå å stikke hull på den. Blodet vitner om en dypere skade med større infeksjonsfare, og i slike tilfeller er det lurt med den ekstra barriæren et inntakt blemmetak gir.

Du har pådratt deg et sår ute i marka. Det er skittent og du er bekymret for stivkrampe. Når er det behov for påfyll med stivkrampevaksine?

  • Når det er mer enn 1 år siden sist du fikk stivkrampesprøyte
  • Når det er mer enn 3 år siden
  • Når det er mer enn 5 år siden
  • Når det er mer enn 10 år siden
Stivkrampe kalles også tetanus, og skyldes en gift som produseres av bakterien Clostridium tetani. Denne bakterien finnes i jord og hestelort og lignende. Bakterien trives godt dersom den kommer inn i dype sår med dødt vev. Leger anbefaler generelt at du får påfyll med stivkrampevaksine hvert 10. år. Hvis det er mer enn 5 år siden du fikk din siste stivkrampevaksine, og såret er dypt og forurenset, vil legen anbefale en dose med stivkrampevaksine. Denne vaksinen bør helst gis innen 48 timer etter skaden.

Jakthunden din på los har fanget en hare. Hva bør du gjøre med haren?

  • Gi den til hunden
  • Gjøre den opp umiddelbart, kjøttet blir fort fordervet
  • Ikke spise kjøttet før det har blitt dypfryst i minst 24 timer
  • Unngå både hare og hund
Klarer en hund å fange en hare er sannsynligheten for at haren er syk svært stor. Harepest er en sykdom som lett kan smitte til mennesker. Harepest er spesielt vanlig i kjølvannet av smågnagerår, og kalles også lemenfeber eller lemenpest. Mattilsynet melder om uvanlig mange tilfeller av harepest (blant dyr) på Østlandet i 2015. Ubehandlet gir tilstanden langvarig febersykdom og kanskje sår og blemmer hos mennesker, men med antibiotika blir man heldigvis bedre i løpet av noen dager. Det viktigste man kan gjøre er likevel å unngå sykdommen. Vær ekstra på vakt overfor smågnagere med unormal og treg atferd. Unngå direkte kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Unngå også å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med dødt eller sykt vilt da de kan ha bakterien i munnhulen. Forurenset vann er en vanlig smittekilde, ikke drikk vann direkte fra naturen (særlig ikke i områder der det er mye smågnagere). Brønnvann bør ikke ha tilsig av overflatevann, sjekk også brønnen for døde dyr. Dersom du ikke har tilgang på trygt vann, så gi det et oppkok før bruk. Unngå å puste inn støv fra smågnagerlort (fjern med en fuktig klut, bruk hansker).

2014 var et huggormår, og uvanlig mange ble bitt av huggorm. Hva bør du gjøre dersom dette skjer?

  • Sug ut giften fra stikkstedet
  • Om mulig - bind en stram bandasje (turniké) over stikkstedet
  • Hold deg i ro
  • Lag et kutt mellom bittmerkene
Jakt får testosteronet til å bruse i mang en mannekropp. For å unngå å bli forvandlet til en sutrende bylt bør man unngå de barskeste tilnærmingene til huggormbitt. De gjør som regel vondt mye verre. I Norge er huggorm den eneste giftige slangen. Giften fra denne slangen er ikke sterk sammenlignet med mange slanger du finner i utlandet. Ett bitt fra huggormen kan likevel være alvorlig. Det er vondt, og barn, eldre og mennesker som av annen grunn har svekket helse, kan bli alvorlig syke av et slikt bitt. For å hindre spredning av slangegift i kroppen, anbefales at pasienten holder seg mest mulig i ro. Hevelsen vil bli mindre om man klarer å holde bittstedet høyt. En bør ikke forsøke å klemme, skjære eller suge giften ut fra bittstedet, dette vil bare kunne forverre skaden. Det anbefales å kontakte lege ved huggormbitt.

Høstjakt i Norge er ikke nødvendigvis noen varm opplevelse. Hvilket av tegnene under tilsier at det er en alvorlig nedkjøling på gang?

  • Tap av finmotorikk
  • Skjelvinger
  • Utydelig tale
  • Skjelvingene forsvinner, puls og pust blir vanskelig å registrere
Nedkjøling kan oppstå i mange situasjoner. Særlig om man går våt lenge, trenger det ikke være spesielt kaldt for at en nedkjøling kan oppstå. Nedsatt bevissthet er et alvorlig tegn ved nedkjøling, og må alltid tas på alvor. Man bør søke varme og få på seg tørre klær før det går så langt. Varm, sukkerholdig væske, egner seg til å få varmen tilbake i kroppen. Blir man alvorlig nedkjølt er sjansen for rytmeforstyrrelser i hjertet stor, oppvarming bør derfor skje i sykehus. I påvente av hjelp bør du legge pasienten flatt ned på varme tepper el. Pass på at den skadde er tørr. Unngå brå bevegelser, ta forsiktig av vått tøy og pakk inn i varme ulltepper. Ved alvorlig nedkjøling kan det oppstå hjertestans, hold pasienten under oppsyn slik at behandling (hjerte-lunge-redning) kan startes umiddelbart om nødvendig.