UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

måltid.jpg

Illustrasjonsfoto

I 2014 kom Helsedirektoratet med en ny rapport om kosthold. Budskapet er kjent for de fleste av oss. Spis mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk. Begrens rødt kjøtt, salt, sukker og energirike matvarer. Her kommer noen kontrollspørsmål.

  • Publisert:
  • Sist endret: 11.06.2015
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålet kan du finne informasjon som hjelper deg å svare på spørsmålet.

Hvilken innvirkning kan det å spise fisk ha på helsen din?

  • Du blir slankere selv om du spiser samme mengde kalorier som før
  • Du reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt
  • Du har større sjanse for å utvikle lungekreft
  • Omega-3 fettsyrene du finner i noen typer fet fisk kan føre til problemhud og kviser
Å spise fisk mer enn to ganger i uken reduserer risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft. Dersom vi erstatter kjøtt og kjøttprodukter med fet fisk, blir ikke nødvendigvis det totale energi- og fettinntaket endret, men fettet vil være sunnere, og måltidene vil bli mer helsefremmende. Helsedirektoratet kom med en rapport i 2014 "​Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet ". Den anbefaler at man skal spise fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken (300-450 gram ren fisk i uken, minst 200 gram av dette bør være fet fisk).

Hvilken type fett er mest usunn?

  • Mettet fett
  • Enumettet fett
  • Transfett
  • Flerumettet fett
Transfett er den mest usunne typen fett. Det fører til en økning i det dårlige LDL kolesterolet, og en reduksjon i det gode HDL kolesterolet. Vi spiser ti ganger mer mettet fett enn transfett, derfor er mettet fett et større helseproblem enn transfett. Særlig mettet fett stivner lett. Som en hovedregel anbefales derfor at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin. Transfettet gjør at fettet harskner mye langsommere en annet fett. Det finnes både i flytende og i fast form. Fra naturens side omdannes flerumettet fett til transfett i fordøyelsessystemet til drøvtyggere som kyr og sauer. I kostrådene fra Helsedirektoratet anbefales det at man benytter magre meieriprodukter og at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Du bør også begrense inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

I USA kom det i 2015 en kostveileder fra myndighetene. Hvilket kostråd fokuseres det nå mest på i kampen mot hjerte-/karsykdom?

  • Reduser saltinntaket
  • Spis mindre kolesterolrik mat
  • Reduser sukkerinntaket
  • Drikk mindre kaffe
Et av de viktigste rådene både i denne og i den norske kostveilederen er å kutte ned på saltinntaket, men det virker som det er enda viktigere å kutte ned på sukkerinntaket. Sukkerinntaket virker å ha en større sykdomsfremmende effekt enn vårt fettinntak, og sukker synes å være den viktigste kost-faktoren vi kan påvirke skal vi unngå livsstilssykdommer som diabetes type 2 og hjerte-/karsykdom. Sukker er et veldig rimelig tilsetningsstoff i mat, og vi liker smaken, derfor har sukker funnet sin vei inn i de fleste matvarer. Ved et normalt kosthold er det umulig å få i seg for lite sukker. Den aller verste fienden er dog sukkerholdig drikke, det er her det virkelig unødvendige kaloriinntaket stammer fra. Brus, juice og lignende har nesten ingen næringsverdi, men står for en stor del av vårt kaloriinntak. Derfor anbefales vann som tørstedrikk, en annen drikk som virker å ha gunstig helseeffekt er kaffe. Stadig flere studier viser en gunstig helseeffekt av sort kaffe, og den nye kostveilederen fra USA anbefaler 3-5 kopper om dagen!

Hva er aspartam?

  • En sjelden mangelsykdom som følge av for lavt sukkerinntak
  • Et kunstig søtningsmiddel uten kalorier
  • En blodprøve
  • Et kreftfremkallende tilsetningsstoff særlig brukt i brus og godteri
Aspartam er et søtningsmiddel uten kalorier som har vært gjenstand for mange debatter og undersøkelser. I 2006 slo EUs organ for mattrygghet (EFSA) fast at bruk av aspartam som søtningsmiddel er helt trygt og at man nå kan avslutte debatten rundt aspartam. Dette ble nok en gang bekreftet i desember 2013 da EFSA kom ut med en ny rapport som avviste kreftfaren.

I likhet med antioksidanter virker flavonoider på en måte som kan dempe skadelige forandringer i kroppen. I hva slags mat finner du mest flavonoider?

  • Rødvin
  • Mørk sjokolade
  • Blåbær
  • Grønn te
Både rødvin, blåbær og grønn te er kilder til flavonoider, men ingen mat inneholder mer flavonoider enn mørk sjokolade. Flavonoidene påvirker endotelfunksjonen. Endotel er det tynne laget av celler som kler innsiden av blodårene. En negativ innvirkning på endotelfunksjonen kan på sikt føre til kolesterolutfellinger og åreforkalkning - noe som blant annet kan føre til hjertesykdom. Likevel advares det mot å spise for mye mørk sjokolade, ettersom den også inneholder mye sukker, mettet fett og kalorier. Med andre ord - en liten bit mørk sjokolade hver dag kan være sunt, men blir det for mye er det usunt.

Hvilke kosttilskudd blir anbefalt dersom du har et norsk gjennomsnittskosthold?

  • Alle anbefales å ta jerntilskudd, multivitamintilskudd, tran og ekstra C-vitaminer hver dag
  • Alle anbefales å ta multivitamintabletter hver dag
  • Alle anbefales å ta tran eller eventuelt D-vitamindråper
  • Ingen former for tilskudd blir anbefalt
Alle blir anbefalt å ta tran (vitamin D), særlig i vinterhalvåret her i Norge. Trantilskudd er imidlertid unødvendig dersom du har et kosthold som er rikt på D-vitaminer. I tillegg anbefales kvinner i fruktbar alder, særlig de som planlegger å bli gravide, å ta tilskudd av folat fra en måned før forventet befruktning og i svangerskapets første 3 måneder. Noen mennesker tilhører grupper som blir anbefalt å ta multivitamintabletter. Dette gjelder for eksempel de som er svært småspiste. Helsedirektoratet anbefaler et sunt, sammensatt kosthold, men påpeker samtidig at kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen.

Hva er glykemisk indeks (GI)?

  • Et mål på tilgjenglighet av sukker i bestemte typer mat
  • Et mål som viser hvor mye proteiner du inntar daglig
  • Et begrep Fedon Lindberg har funnet på
  • Den nye måleenheten som skal erstatte KMI - kroppsmasseindeks
Glykemisk indeks (GI) er et mål for hvor mye blodsukkeret stiger i løpet av to timer etter inntak av en matvare med 50 gram karbohydrater. GI har vært mye omtalt de siste årene, men begrepet ble allerede innført i begynnelsen av 1980-tallet av David J. Jenkins og kolleger ved universitetet i Toronto. Opprinnelig ble begrepet dannet for at pasienter med diabetes lettere skulle beregne reguleringen av blodsukkernivået. God regulering av blodsukker er viktig for at de med diabetes skal leve best mulig med sykdommen.

Hva en riktig påstand om proteiner?

  • Proteiner er byggeklossene i livsviktige aminosyrer
  • Proteiner finnes utelukkende i kjøtt og fisk
  • Planter produserer proteiner
  • Proteiner smaker surt
Proteiner består av kjeder med store mengder aminosyrer. Utgangspunktet for alle proteiner og aminosyrer utvikles i planteriket, men bearbeides og formidles videre av alle som spiser planter. Både mennesker og dyr er avhengige av å få tilført proteiner gjennom kosten. Proteiner er nødvendig for kroppens vekst og reparasjon. De spiller en avgjørende rolle i så å si alle våre biologiske prosesser. Mange tror at animalske produkter er nødvendige for å få et fullverdig protein og aminosyre-inntak. Det stemmer ikke. Ulike typer mat inneholder proteiner med forskjellige aminosyresammensetninger. Et riktig sammensatt kosthold innebærer derfor at man spiser en rekke ulike proteiner. Da gjør det ingenting at noen proteiner ikke er fullverdige, mangelen blir kompensert av andre proteiner. Dette er lettere å få i seg alle de nødvendige aminosyrene om man spiser kjøtt, men en velbalansert vegetardiett gir også et fullverdig proteintilskudd. En studie fra 2015 konkluderte med at et vegetarkosthold kombinert med fisk gav minst sjanse for tarmkreft. Det er svært mange gevinster med å spise mer fra planteriket; det er bra for miljøet, det er bra for helsa og det er bra for lommeboka! Vegeterianer eller ikke - unngå et et ensidig kosthold! PS et velbalansert vegetarkosthold bør inneholde korn, belgfrukter, nøtter, frø og grønnsaker.