UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Også barn kan ha behov for - og god hjelp av - medikamentell behandling. Særlig hos de minste er det mange forhold man vurdere om behandlingen skal bli riktig tilpasset. Her kan du lese litt om det.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 22.04.2016
  • Sist endret: 22.04.2016

Hvor stor andel av barn i aldersgruppen 0-9 år får foreskrevet minst ett reseptpliktig legemiddel hvert år?

  • 1 av 8
  • 2 av 8
  • 4 av 8
  • 6 av 8
Sykelighet og dødelighet blant barn i Norge er svært lav. Det skyldes nok en kombinasjon av god ernæring, høy vaksinasjonsfrekvens og et godt fungerende helsevesen. Barna våre blir passet godt på - kanskje litt for godt? Det finnes etterhvert behandling for mye, og tilstander som før ble bagatellisert kan nå behandles med legemidler. Halvparten av alle barn under ni år får foreskrevet reseptpliktig medisin hvert år, i tillegg kommer all reseptfri medisin. Er vi i ferd med å overbehandle barna våre? Det er viktig at alle har et bevisst forhold til legemidler, særlig overfor de minste. Behandling som må til er et nødvendig onde, unødvendig behandling må unngås.

Hvilken medikamentgruppe mistenkes å kunne bidra til å påvirke forekomsten av astma og allergi?
gutt med inhalator

Illustrasjonsfoto: Colourbox

  • Vaksiner fra vaksinasjonsprogrammet i Norge
  • Øyedråper, nesespray og hostesaft
  • Antibiotika
  • Febernedsettende og smertestillende medisiner
Paracetamol er blant de medisinene som er vanligst i bruk blant barn, og dette er blant de tryggeste medisinene de kan bruke - så lenge man holder seg til anbefalt dose. Det er lettvint for oss voksne å ty til paracetamol (Paracet®, Panodil®), men det virker som små barn og gravide bør ha en høyere terskel for slik bruk. Rapporter tyder på at paracetamol kan påvirke foster gjennom mor, og at astma og allergi er vanligere blant barn som har fått paracetamol første leveår. Funnene så langt er ikke av en slik art at man vil gå ut og endre anbefalingene for bruk, men det er viktig å ha et bevisst forhold til all bruk av medisin - selv paracetamol.

Barn kan reagere forskjellig fra voksne på medisiner, særlig tidlig i livet. Ved hvilken alder er de fleste av disse forskjellene utvisket?
baby, småbarn, gråt, søvn.jpg

Illustrasjonsfoto

  • Ved termin
  • Ved 2-4 måneders alder
  • Ved 6-8 måneders alder
  • Ved 18 måneders alder
Medisin doseres først og fremst etter vekt. Voksne har større marginer å gå på enn de minste, og dosering av medisiner er derfor også litt mer omtrentlig. De fleste medisiner har én dosering for alle voksne, men hos personer som ligger langt utenfor gjennomsnittsvekten bør dette tas høyde for når dose beregnes. Små barn får som regel legemiddeldosen justert i forhold til sin vekt. Hos de aller minste er omsetningen av medisiner forskjellig fra større barn og voksne, hos disse kan man ikke bare se på vekt når man skal finne riktig dose. Størst forskjell i forhold til voksne ser man hos de aller minste, og særlig hos de som er født for tidlig. Barn som har passert 6-8 måneder har få viktige forskjeller i forhold til voksne når det gjelder opptak, fordeling, nedbrytning og utskillelse av legemidler.

Små barn kan ha behov for behandling med kortisonholdig krem, hvilken bivirkning skal man være oppmerksom på i forbindelse med dette?

  • Utvikling av diabetes
  • Nedsatt syn
  • Økt risiko for hudkreft
  • Veksthemming
All behandling som virker har også bivirkninger, og behandling skal bare gis dersom effekten av behandlingen er av større betydning enn bivirkningene. Kremer og salver er som regel tenkt å ha en effekt der de blir påsmurt, men det finnes også medisiner som påføres huden for å kunne virke i hele kroppen. Sammenlignet med oss voksne har barn tynn hud (dette gjelder særlig de minste barna), i tillegg utgjør deres kroppsoverflate/hud en større andel av hele kroppen. Legemidler som føres direkte på huden har derfor en større risiko for å gi effekter på hele kroppen hos de små, dette kalles systemiske virkninger. Kortisonholdig krem kan gi slike systemiske effekter hos små barn, og forårsake veksthemming - men det er svært sjeldent. Derfor er det spesielt viktig å følge med at veksten er normal hos barn som behandles med steroider (kortison). Eksembarn kan redusere behovet for kortison-behandling gjennom hyppig smøring med en god fuktighetskrem.

Små barn er særlig vare for medisiner som påvirker sentralnervesystemet, hva er grunnen til det?
gråtende barn

  • De kan stanse veksten av nerveceller
  • De hemmer hjernens vekst
  • Slik medisin mangedobler seg når den kommer over i blod
  • Barriæren mellom blod og hjerne er fortsatt under konstruksjon
Hos de minste barna er barriæren mellom blod og hjerne ikke fullt utviklet. Dette kan få betydning for legemidler som skal virke i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) eller som har bivirkninger fra denne lokalisasjonen. Den uferdige barriæren gjør at relativt mer legemiddel vil bli transportert inn i hjernen, og barn vil kunne reagere kraftigere på både effekter og bivirkninger av legemidler som påvirker sentralnervesystemet. Barn kan også reagere ulikt voksne på enkelte slike medisiner, uten at man kjenner årsaken til det. Benzodiazepiner er beroligende medisiner for voksne, men hos barn kan slike medisiner gi uro og hyperaktivitet (dette er kanskje ikke veldig overraskende for alle foreldre som har sett sine barn få denne reaksjonen når de blir trette).

Bitter medisin og store tabletter kan være vanskelig å få i barn. Hvilket alternativ bør være siste valg dersom barnet stritter i mot medisinering?

  • Trøst, ros og premiering
  • Undersøke om det finnes en bedre egnet legemiddelform
  • Blande ut medisinen
  • Tvang
Dette er nok et problem de fleste foreldre møter. Dersom det er vanskelig å få barn til å ta nødvendig medisin bør man helst begynne på toppen av disse alternativene, for så å jobbe seg nedover. Tvang bør man unngå så langt man kan, men i noen tilfeller kommer man ikke utenom. Ros, trøst og premiering er heldigvis tilstrekkelig for de fleste. Mange legemiddel finnes også i ulike varianter - mikstur, smeltetabletter, stikkpiller eller i sprøyteform. Finnes det en legemiddelform som er bedre egnet for ditt barn? Apoteket skal kunne svare deg på dette. Å blande ut medisin kan fungere bra, men er knyttet til noen vanskeligheter. Dersom man blander medisinen i mat eller drikke er det vanskelig å anslå hvor mye medisin den lille virkelig har fått i seg dersom deler av måltidet står igjen. Ikke alle medisiner er egnet for oppdeling, og noen mister alt eller deler av sin effekt om de knuses eller om kapsler åpnes.

Barn er mer utsatt for feilmedisinering enn andre, hva er grunnen til det?

  • De har vanskelig for å formidle sine symptomer
  • De tåler mindre feilmedisinering enn oss voksne
  • Barns medisiner regnes ut individuelt
  • Det er ofte mer enn én person som gir barnet medisin
Den viktigste årsaken til at barn feilmedisineres er at dosen ofte må regnes ut for hvert enkelt barn, basert på kroppsvekt. Desimalfeil som fører til at barnet får 10 eller 100 ganger høyere dose enn tiltenkt, er den vanligste regnefeilen. Om det er reseptpliktig medisin vil som regel apoteket reagere dersom det er en uvanlig dosering. På sykehus skal alle legemiddelutregninger gjennom en dobbeltkontroll. I tillegg kan det være legemiddelformer som er dårlig egnet for barn. Dersom det er små doser som skal til, er det også vanskeligere å måle opp riktig mengde av medisinen barnet skal få.

Hvert år får Giftinformasjonen inn omtrent 40.000 henvendelser angående forgiftninger, hvilken av disse gruppene står for halvparten av disse henvendelsene?

  • Ulykkelige sopplukkere
  • Uheldige turgåere
  • Bekymrede foreldre
  • Sinte apotekere
Legemiddelforgiftninger opptrer hyppigst hos barn mellom ett og tre år. Hvert år får Giftinformasjonen ca. 40.000 henvendelser, nesten halvparten av disse gjelder spørsmål om forgiftninger etter at barn selv har forsynt seg med medisiner. Alt av medisiner, både barnets fluortabletter og foreldrenes piller, skal oppbevares utilgjengelig for små barn. Små barn som har forsynt seg selv fra fluorboksen er et velkjent problem, heldigvis blir det som regel ingen forgiftning ut av det - bare bekymrede foreldre og kanskje et kvalmt barn. Er man bekymret for noe barnet har fått i seg bør man uansett ta kontakt med helsepersonell/Giftinformasjonssentralen. For eksempel forgiftninger med paracetamol kan behandles godt om man får hjelp tidlig, men når symptomene på forgiftning begynner å gi seg til kjenne kan det bli alvorlig.

På mange medisiner står det at dokumentasjon om sikkerhet ved bruk på barn mangler, men de blir fortsatt brukt på barn? Hva skyldes det?

  • Erfaring tilsier at medisinene er trygge å bruke på barn
  • Sykdommen er av en slik art at man må behandle
  • Svært lite legemiddelforskning er utført på barn
  • Alle alternativene over
Ideelt sett burde det foreligge dokumentasjon på effekt og sikkerhet av alle legemidler før de tas i bruk hos barn. Barn er en liten gruppe med mange ulike egenskaper, og det er derfor vanskeligere og mindre lønnsomt for legemiddelprodusentene å utføre studier på barn. Det jobbes for at det i større grad skal utføres slike studier. Følgen av situasjonen slik den er nå (2016) er at man må si at det mangler dokumentasjon om bruk av slike legemidler til barn. Inntil halvparten av legemidlene som brukes til barn utenfor sykehus og opptil 90 prosent av legemidlene som brukes til barn på sykehus er ikke godkjent for bruk i aktuell aldersgruppe. Ved slik bruk av legemidler må man være spesielt aktpågivende ved valg av dosering,og følge opp ekstra nøye med tanke på effekt og bivirkninger