UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

dusj.jpg

Vanndamp

Sykdom forårsaket av bakterien legionella kalles legionellose. Hvor kommer smitten fra, og hva må til for å bli kvitt den? Om du har sans for trivia kan det være lurt å merke seg noen av detaljene i svarteksten i denne quizen...

  • Publisert:
  • Sist revidert: 15.04.2016
  • Sist endret: 15.04.2016
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

Hvor har navnet legionellose sitt opphav?

Kjøletårn, en vanlig kilde til smittespredning ved Legionellose

  • Tilstanden ble først beskrevet av G. Legionaux
  • Fra et utbrudd i en legionær-konferanse
  • Tilstanden rammer legion-regionen av brystkassen
  • Bakterien forflytter seg ved hjelp av flagrende legioneller
Sykdomsnavnet stammer fra det første store utbruddet som kom under en konferanse for amerikanske legionærer i Philadelphia i 1976. Delegatene ved konferansen var stort sett eldre menn (veteraner) som bodde ved samme hotell, og smittekilden var hotellets system for luftkjøling. Flere av disse døde som følge av sykdommen. Man må huske at den gangen var legionellose ukjent. Nå er diagnosen lettere å stille og riktig behandling kan gis raskere, men fortsatt er det flere som dør etter sykdom forårsaket av legionella. PS Det finnes ingen del av brystkassen som kalles legion-regionen. Enkelte celler og bakterier har en eller flere lange og tynne piskehaler. Disse heter flageller, og brukes hovedsakelig til forflytning.

Legionær-sykdom er en bestemt variant av legionellose, hva kjennetegner denne varianten?

  • Feber og influensa-lignende symptomer
  • Alvorlig lungebetennelse
  • Livstruende blodforgiftning
  • Betennelse i hjerteposen
Dersom infeksjon med legionella-bakterien forårsaker en lungebetennelse kalles sykdommen legionærsykdom. Dette er den alvorligste varianten av legionellose, men kan være vanskelig å skille fra andre lungebetennelser. Dersom infeksjonen gir et influensa-lignende sykdomsbilde, men uten lungebetennelse, kalles tilstanden Pontiac feber. Mens lungebetennelsen ofte behandles med antibiotika, lar men gjerne Pontiac-feber gå over av seg selv. Pontiac feber varer sjelden mer enn 5-6 dager. Legionella bakterien kan også ramme andre steder i kroppen som i sår, bukhinner eller i hjerteposen.

Tre av alternativene under kan spre legionella-smitte, mens ett av alternativene i ikke sprer smitte. Hvilket alternativ er trygt?

Dyrkningsprøve, brukes til å identifisere bakterier i et prøvemateriale.

  • Klimaanlegg i biler
  • Kjøletårn
  • Dusjanlegg
  • Fukte-anlegg for frukt og grønnsaker
Legionella-bakteriene kommer inn i kroppen når vi puster inn vanndamp som inneholder bakterien. Vanligvis behøves en høy smittedose, og jo friskere en person er, desto større smittedose er nødvendig for å gi sykdom. Spredningen skjer vanligvis fra VVS-anlegg, der kjøletårn har den største muligheten til å smitte mange. For at bakterien skal trives og formere seg foretrekker den varmt vann, men ikke for varmt. For innredninger som kan spre legionella-smitte anbefales det å unngå vanntemperaturer mellom 20 og 50 grader, samt god sirkulasjon og mulighet for effektiv rengjøring/desinfeksjon. Legionellose smitter ikke videre fra person til person. Det er ikke vist at klimaanlegg i biler eller mindre luftkondisjoneringsanlegg i hjemmet kan spre bakterien. Bakterien kan spres i alle vannanlegg med riktig temperatur, også vanne-anlegg over frukt og grønt. Å spise frukt og grønt er likevel ufarlig (bakterien må pustes inn i lungene, den overlever ikke turen gjennom magesekken).

Omtrent hvor mange tilfeller av legionellose rapporeres hvert år i Norge?

  • 20-40
  • 50-100
  • 200-400
  • Over 500
Legionellabakterier finnes i små mengder ”over alt” i naturen, men det er først når de får formere seg over lengre tid i lunkent vann i tekniske installasjoner at de kan medføre smittefare.Vi har hatt to store utbrudd av legionærsykdom i Norge, i Stavanger i 2001 og i Sarpsborg/Fredrikstadområdet i 2005. Etter dette har ny regler og rutiner blitt innført for å unngå nye utbrudd. Det blir årlig rapportert inn 20-40 syke, men kun halvparten av disse er smittet hjemme i Norge. Sykdom med legionella er nok vanligere enn det tallene tilsier. Helsevesenet i Trondheim har ført en økt overvåking med tanke på legionella, og siden 2001 har man oppdaget 10 ganger så hyppig smitte av legionella som i resten av landet. Smittekilden har sannsynligvis vært dusjer i private boliger i mange av disse tilfellene. De reelle tallene for resten av Norge er sannsynligvis som i Trondheim, men det er viktig å merke seg at de fleste som blir fanget opp ved økt overvåkning er de som raskt friskner av seg selv uten alvorlige symptomer eller behandling.

Hvem er mest utsatt for smitte?

Svekket

  • Barn
  • Studenter
  • Kvinner i overgangsalderen
  • Eldre menn
Legionellose kan, i likhet med de fleste infeksjoner, sammenlignes med et rovdyr. Infeksjonen rammer særlig de som har en svekket helse. Kjente risikofaktorer for utvikling av sykdom er høy alder, røyking, alkoholisme, kronisk lungesykdom, alvorlig underliggende sykdom og immunsvikt. Menn er også mer utsatt for legionellose enn kvinner. Et eksempel på at sykdommen sjeldent rammer friske er en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet i 2006/2007 i Sarpsborg/Fredrikstad og Oslo. Der fant man antistoffer mot legionellabakterier i 2 % av befolkningen. Dette er et langt høyere tall enn det registrerte antall syke hvert år tilsier. Det dette innebærer er at 2% av befolkningen har på ett eller annet tidspunkt vært smittet med legionella-bakterien, men uten å bli påvirket så sterkt at de har søkt hjelp. De har vært smittet med legionella uten å være klar over det.

Legionærsykdom (lungebetennelse forårsaket av legionella-bakterien) skiller seg gjerne fra andre lungebetennelser litt ut i sykdomsforløpet, hvorfor det?

Røntgen av lunger

  • Et typisk utslett utvikler seg etter 10-14 dager
  • Legionella-lungebetennelse gir et karakteristisk oppspytt
  • De fleste legionella-syke utvikler samtidig nyrebekkenbetennelse
  • Antibiotika for vanlig lungebetennelse virker ikke på legionella
Diagnosen legionellose er ikke enkel å stille, for sykdommen skiller seg ikke veldig fra mange andre sykdommer - særlig om man er mildt angrepet og infeksjonen går over av seg selv. I de tilfeller hvor det utvikler seg en lungebetennelse vil det være naturlig å prøve å behandle denne på vanlig måte, med penicillin. Når denne formen for antibiotika ikke virker, og den syke ikke blir bedre må legen gå grundigere til verks. Prøver av urin, blod, eller oppspytt kan påvise legionella, men også røntgenbilder kan gi mistanke om denne tilstanden, En annen type antibiotika, erytromycin, vil bli gitt når man kjenner diagnosen. I mange tilfeller vil behandlingen starte på sykehus og medisiner blir gitt direkte i blodårer. Varigheten av behandlingen er 14-21 dager.

Legionellose regnes som en "Allment smittefarlig sykdom" - hva innebærer det for denne diagnosen?

  • At det finnes få forebyggende tiltak/lite helbredende behandling
  • Pasienter med denne tilstanden vil bli isolert inntil de er ferdig behandet
  • Utredning og behandling vil være kostnadsfritt for pasienten
  • Tvangsbehandling av syke som motsetter seg behandling
Alle alternativene over kan være aktuelle ved allment smittefarlige tilstander, formålet er å verne resten av befolkningen mot tilstanden ved raskt å avdekke smittekilden. Legionellose smitter ikke fra person til person. Ved allmennfarlig smittsom sykdom er utredning og behandling kostnadsfri for pasienten. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av legionellose skal umiddelbart varsle kommunelegen i pasientens bostedskommune (eventuelt Folkehelseinstituttet direkte). Dette vil føre til at den aktuelle kommunen tidlig får startet en målrettet etterforskning. Formålet med etterforskningen vil være å finne og nøytralisere smittekilden så raskt som mulig slik at så få som mulig rekker å bli smittet.