UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Skal vi holde oss frisk er vi avhengig av et velfungerende immunsystem, og immunsystemet er avhengig et velfungerende lymfesystem for å kunne utøve sin funksjon. Her kommer noen spørsmål knyttet til lymfesystemet.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 31.01.2014
  • Sist endret: 31.01.2014
Her er 7 spørsmål rundt denne problemstillingen. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du finne utdypende informasjon vedrørende spørsmålet.

Lymfesystemet er et finmasket nett av lymfeårer, lymfeknuter og milten. Hvordan pumpes lymfevæsken gjennom lymfeårene?

  • Det er en effekt av hjertets arbeid
  • Miltens pumpefunksjon
  • Kroppens bevegelser og muskelaktivitet
  • Tyngdekraften
Tyngdekraften kan nok bidra til bevegelse av lymfevæsken, men den bidrar ikke med noen form for pumping. "Lymfe" er latin og betyr "klart vann". I lymfeårene fraktes en tynn og gjennomsiktig, svakt gulfarget væske som kalles lymfen. Lymfen flyter og dreneres delvis ved trykkforskjeller, osmotiske effekter og ved at muskelaktivitet presser på vev og lymfeårer, på samme måte som i blodsystemet. Dette er noe forskjellig fra blodets kretsløp hvor hjertet fungerer som en maskin som pumper vesken (blodet) rundt i systemet. Miltens hovedoppgave er å rense blodet, den har ingen pumpefunksjon.

Lymfeknuter kan hovne opp, hva er den vanligste årsaken til dette?

  • Stress og jag i hverdagen
  • Infeksjon med virus eller bakterier
  • Autoimmune sykdommer
  • Svulster og kreft
Barn blir ofte brakt til lege som følge av hovne lymfeknuter. De vanligste grunnen til at lymfeknutene hovner opp er enten luftveisplager, et lite sår eller lignende. Lymfesystemet har som hovedoppgave å beskytte kroppen mot alt som er fremmed. Når systemet oppdager uønskede elementer vil det reagere ved å sende signal til kroppens forsvarsceller, og de vil flokke til det aktuelle området. I de aller fleste tilfellene er det på grunn av en infeksjon forårsaket av virus eller bakterier. Sjeldnere årsaker er autoimmune sykdommer, godartede svulster og kreft. Normale lymfeknuter varierer betydelig i størrelse. Når vi f.eks. angripes av et halsvirus vil lymfeknutene på halsen aktiveres for å hindre at det oppstår en alvorlig halsinfeksjon. Som en følge av aktiviseringen eser kjertelen ut - blir øm og hoven. Dette gjør lymfeknutene lette å kjenne (noen ganger er de til og med tydelige å se).

Hvor finner man lymfeknuter?

  • På halsen
  • I armhulene
  • I lysken
  • Alle disse plassene
Lymfevev finner vi i de fleste deler av kroppen (men ikke i sentralnervesystemet, benmargen eller det indre av øret). Lymfeknuter lar seg lettest undersøke i armhulene, på halsen og i lysken. Hovne lymfeknuter i et avgrenset område, f.eks. i den ene armhulen, skyldes som regel en lokal betennelse - f.eks. fra et betent sår i nærheten av armhulen. Hovne lymfeknuter samtidig både på halsen, i armhulene og i lysken skyldes i de fleste tilfellene en generell infeksjon, oftest virus. Langvarig hovne lymfeknuter (mer enn tre uker) bør undersøkes av lege. Dersom legen ikke finner noen god forklaring på hovne lymfeknuter, og de vedvarer mer enn 6 uker, bør det gjøres en grundigere undersøkelse. I slike tilfeller er det ofte behov for en henvisning.

Noen barn trenger behandling for plagsomt forstørret lymfevev innenfor/bak nesen. Hva kalles den tilstanden?

  • Mollusker
  • Vorter
  • Falske mandler
  • Epiglotitt
"Falske mandler" (adenoide vegetasjoner) er en unormalt sterk vekst av lymfevev i bakre del av nese og svelg. Med lymfevev menes her en samling av kroppens forsvarsceller (immunceller). Slik "overvekst" av vevet er vanlig hos barn i alderen 3-8 år, men det kan finnes hos barn i alle aldre. Typisk vil barnet merke at det blir tett i nesen og at det må puste gjennom munnen. Når barnet snakker, kan lydene høres nasale ut. Tettheten kan føre til at søvnen blir urolig og at barnet snorker. Ved lettere tilfeller trenger barnet ingen spesiell behandling. Kirurgisk behandling kan være aktuelt dersom barnet er plaget av hyppige luftveisinfeksjoner over lengre tid, eller at det er plaget med ørebetennelse i forbindelse med forverringene.

Hodgkins lymfom er kreft som skyldes ukontrollert vekst av lymfeceller. Hvilken aldersgruppe er særlig utsatt?

  • Barn 1-10 år
  • Ungdom 10-20 år
  • Unge voksne 20-30 år
  • Voksne i alderen 30-40 år
Hodgkins lymfom er en kreftform med stor og ukontrollert vekst av lymfeceller. Den kan opptre lokalisert til lymfeknuter i et avgrenset område, eller spredt til lymfeknuter i større deler av kroppen. Årlig oppstår det i Norge 600 nye tilfeller av lymfom. Av de 600 er det 100 som har Hodgkins lymfom. Sykdommen er noe hyppigere hos menn enn kvinner. Hodgkins lymfom opptrer hyppigst i aldersgruppene mellom 20-30 år og over 50 år. Sykdommen forekommer hyppigere blant personer som har andre sykdommer som aids, cøliaki eller dermatitis herpetiformis.

Nå vet du hva Hodgkins lymfom er, men hva er non-Hodgkins lymfom?

  • Fravær av sykdommen Hodgkins lymfom
  • Ukontrollert vekst av hvite blodlegemer utenfor lymfevev
  • En tilstand kjennetegnet ved svær hevelse i ansiktet/på halsen
  • Kreft i lymfevev
Thomas Hodgkin beskrev en type lymfom i 1832. Senere er man blitt oppmerksom på en rekke andre varianter av lymfom. Av denne grunn skiller vi mellom Hodgkins og non-Hodgkins lymfom. Lymfom har ofte et symptombilde preget av hevelse i lymfeknuter som første tegn. Allmennsymptomer er vanlige og inkluderer nattesvette, kløe, vekttap, tretthet, feber. Når beinmargen er angrepet, kan personer med sykdommen bli anemisk (blodprosenten blir lav), få blødninger i huden og være mindre motstandsdyktig mot infeksjoner. Både stråling og cellegift kan være aktuelle behandlinger ved denne tilstanden.

Elefantsyke gir svært hovne bein. Hva forårsaker sykdommen?

  • En overaktivitet i produksjonen av lymfevæske
  • En bakterie som normalt finnes hos elefanter
  • Larver av rundorm
  • Redusert kraft i leggens venepumper
Filariasis er en sykdomsgruppe som kan ramme mennesker og dyr, og som skyldes nematode parasitter (ormesykdom) - vanligvis kalt filarier - som invaderer blod og kroppsvev. Med nematode forstår vi en rundorm, mens mikrofilarier er små larver fra denne ormen. Typisk for filariasis er at sykdommen skader og blokkerer lymfesystemet i kroppen. Ved kronisk sykdom kan det oppstå monstrøse (se bilde) hevelser i underlivet og føttene - såkalt elefantiasis eller elefantsyke. Mer enn 130 millioner mennesker er infisert med lymfatisk filariasis i over 70 tropiske og subtropiske land. Det er beregnet at 1 million mennesker, i hovedsak barn, infiseres årlig. Infeksjon blant nordmenn er svært sjelden, da langvarig opphold i områder med sykdommen vanligvis er nødvendig.