UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

De siste årene har det skjedd en veldig utvikling av diagnostikken av lymfom. Dette gir en sikrere diagnose, og bedre klassifisering av sykdommen. Resultatet av dette vil med stor sannsynlighet bli en bedre og mer tilpasset behandling.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 28.03.2014
  • Sist endret: 28.03.2014
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du som regel finne svaret på spørsmålet. Du finner svar på de fleste spørsmålene i denne quizen i våre dokument som omhandler lymfom.

Et lymfom er en kreftsvulst i lymfevev, hva er lymfesystemets oppgave?

  • Det filtrerer ut slaggstoffer fra blod
  • Det organiserer kroppens forsvarssystem
  • Det tetter blødninger
  • Det smører nervebanene
Lymfesystemet består av lymfeårer og lymfekjertler som finnes i hele kroppen. Dette finmaskede nettverket inneholder bl.a. milliarder av hvite blodlegemer som kan bekjempe virus og bakterier. "Lymfe" er latin og betyr "klart vann". I lymfeårene fraktes en tynn og gjennomsiktig væske; lymfen. Lymfekretsløpet holdes i gang av kroppens bevegelser, ikke av hjertet (som pumper blodet rundt i kroppen). Lymfesystemet har tre viktige arbeidsoppgaver: Det samler opp overflødig væske, det skal fange opp ulike elementer som har trengt seg ut gjennom blodkarene, og sist men ikke minst - det skal ta hånd om kroppens forsvar mot virus, bakterier og kreft.

Hva er den vanligste varianten av lymfom?

  • GALT-lymfom
  • MALT-lymfom
  • Hodgkin lymfom
  • Non-Hodgkin lymfom
Det finnes flere varianter av lymfekreft, men de to vanligste variantene er oppkalt etter Thomas Hodgkin (1798 - 1866), en engelsk patolog som først beskrev lymfom. I Norge opptrer årlig ca. 1000 tilfeller av lymfom, hvorav 900 er non-Hodgkin lymfom (denne varianten deles inn i 25 undergrupper hvor behandling og prognose vil være ulik). Hodgkin lymfom utgjorde 134 tilfeller i 2011. MALT og GALT lymfom er sjeldne varianter som rammer lymfevev i slimhinner eller fordøyelseskanalen.

Hvilken aldersgruppe er mest utsatt for lymfom?

  • Skolebarn
  • Aldersgruppen 15-30
  • Aldergruppen 30-50
  • De over 50 år
Man kjenner ikke årsaken til lymfom, men det virker som enkelte mikrober (bakterier eller virus), et svekket immunforsvar eller faktorer som løsemidler, fargestoffer eller plantevernmidler (pesticider) øker risikoen for å utvikle sykdommen. Non-Hodgkin lymfom utgjør den klart største andelen av lymfom, og forekomsten er økende. Non-Hodgkin lymfom er uvanlig før 40-års alder, og risikoen for sykdommen blir høyere jo eldre man blir. Hodgkin lymfom utgjør i overkant av 100 tilfeller årlig. Hodgkin lymfom rammer særlig aldersgruppene 15-34 år og de som har passert 50 år.

Alternativene under er typiske symptomer ved lymfom. Hvilket av alternativene under er IKKE typisk ved lymfom?

  • Hovne, uømme lymfeknuter
  • Feber og manglende energi
  • Uforklarlig vektoppgang
  • Nattesvette
Symptomer på Hodgkin/Non-Hodgkin sykdom inkluderer hovne lymfeknuter, feber, nattesvette, mangel på energi og uforklarlig vekttap. Nattesvette defineres ved at man ofte svetter så mye at sengetøy blir vått og må skiftes. Med feber menes en uforklarlig temperaturforhøyelse over 38 °C i minst en uke. Det er vekttap og ikke vektoppgang som er typisk ved lymfom. Vekttap defineres som uforklarlig vektreduksjon på mer enn 10 % av kroppsvekten i løpet av de siste 6 månedene. Andre mulige symptomer er hudkløe, gjentatte infeksjoner og blødningstendens.

Dersom legen mistenker et lymfom, hvilken prøve er da anbefalt for å bekrefte diagnosen?

  • Blodprøver
  • Vevsprøve
  • Ultralyd
  • MR
Blodprøver kan ikke avsløre sykdommen, og ved mistanke om malignt lymfom må diagnosen bekreftes ved en vevsprøve. Dersom diagnosen blir bekreftet, fører dette til videre undersøkelser på en spesialavdeling på sykehus. Der blir det tatt blodprøver, benmargsprøve, ultralydskanning, røntgen/CT/MR eller andre undersøkelser. Hensikten med disse undersøkelsene og vevsprøven er å bestemme type lymfom og utbredelsen av sykdommen (stadium). Hvilken variant det er snakk om, og hvor langtkommet sykdommen er, er faktorer som er avgjørende for hvilken behandling den syke får. Dette er blant de største fremskrittene vi har hatt de senere årene vedrørende kreft - det gis nå i større grad spesialtilpasset behandling basert på en grundigere underinndeling av kreftsykdom.

Hva er standardbehandling ved lymfom?

  • Kirurgisk fjerning
  • Kirurgisk fjerning og lymfeknute transplantasjon
  • Ståling og cellegift
  • Beinmargstransplantasjon
Behandlingen ved lymfom avhenger av stadium og type lymfom. Standardbehandlingen består av strålebehandling og cellegift. Det eksperimenteres med hormonterapi og høydose cellegift med stamcelle-transplantat. De fleste pasienter med lymfom vil ha nytte av behandling. Komplett helbredelse er mulig for mange pasienter, mens for andre kan behandlingen gi symptomlindring og forlenget liv.

Hva er riktig med tanke på prognosen ved de vanligste typene for lymfekreft?

  • Prognosen er best for de med Hodgkin sykdom
  • Prognosen er best for de med Non-Hodgkin sykdom
  • Prognosen har ikke blitt bedre de siste 50 år
  • Prognosen er dårligst for de som rammes i ung alder
Overlevelsen ved Hodgkin lymfom har bedret seg betydelig gjennom de siste 50 år. Dette skyldes bedre cellegiftbehandlinger og bedret bruk av strålebehandling. Ved Hodgkin lymfom er overlevelsen i dag nærmere 90%, og best for pasienter under 60 år. Ved non-Hodgkin lymfom har ikke leveutsiktene bedret seg i like stor grad, men også her er det en positiv tendens.