UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Fristende retter kan vise seg å gi uønskede etterspill, særlig i land med en fremmed bakterieflora og andre krav til hygiene enn det vi er vant til.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 21.09.2016
  • Sist endret: 21.09.2016
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du finne svaret på spørsmålet.

Hvilken bakterie er "synderen" bak de fleste matforgiftningene her til lands?

  • E.coli
  • Salmonella
  • Stafylokokker
  • Yersinia
Man skiller mellom matbårne infeksjoner og matforgiftning. En matbåren infeksjon er forårsaket av mikroorganismer som bakterier. Matforgiftning er en forgiftning forårsaket av giftstoffer som irriterer magesekken og tarmen. Enkelte bakterier kan produsere giftstoffer. Symptomene fra matforgiftning rammer akutt få timer etter inntak av bedervet mat, mens plager som skyldes en infeksjon melder seg etter noe lenger tid. Symptomene på matforgiftning og matinfeksjon er de samme - kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Renslige forhold gir et best mulig utgangspunkt for trygg mat, med det er vanskelig å oppbevare mat over lengre tid, bakterier og sopp finner raskt sin vei inn. Risikoen for matforgiftning/-infeksjon øker med tiden maten har stått, og øker dersom lagret mat har gjennomgått utilstrekkelig/for langsom nedkjøling, eller om matrester blir utilstrekkelig gjenoppvarmet. Stafylokokkbakterien produserer giftstoffer, og er den vanligste årsaken til matforgiftning. Giftstoffene er som regel varmestabile, det innebærer at oppvarming av mat vil drepe bakteriene som produserte giftstoffene, men giftstoffene de har produsert er fortsatt intakte og har mulighet til å gjøre oss syke.

Forårsaker sukkererter dysenteri?

Hva forårsaker bakteriell dysenteri?

  • Salmonella
  • Shigella
  • Bacillus cereus
  • Helicobakter pylori
Dysenteri er en meget smittsom tarminfeksjon som kan gi blodig diaré. Bakteriell dysenteri er forårsaket av bakterier i familien Shigella og omtales med fellesnavnet shigelloser. Sykdommen er vanligvis mild og selvbegrensende, men den kan unntaksvis få et mer alvorlig forløp. I 1899 fikk ca 30.000 personer i Oslo dysenteri fordi noen vasket klær fra dysenteripasienter i utløpet fra Maridalsvannet, i nærheten av daværende drikkevannsinntak til Oslo. Dysenteri er ikke vanlig i Norge i dag, men våren 2009 var importerte sukkererter fra Kenya trolig årsaken til at flere personer fikk dysenteri i Norge. Vi ser kun få tilfeller (under 100 tilfeller årlig, de fleste er smittet i utlandet) i Norge, men shigella-tarminfeksjon er et forholdsvis vanlig problem på verdensbasis - særlig i tropiske strøk. På verdensbasis smittes mer enn 200 millioner mennesker med denne bakterien hvert år.

Regelmessig hører vi om jakt på smittekilden til sykdomsutbrudd forårsaket av E. coli-bakterien. Hvem koordinerer arbeidet med å spore smittekilden?

  • Mattilsynet
  • Folkehelseinstituttet
  • Kommunelegene i de respektive kommunene
  • Næringsmiddel- og dagligvarebransjen
Alle disse bidrar i arbeidet som kreves for å finne smittekilden. I 2009 gjorde en sjelden variant av E. coli flere barn syke. Den gang antok man at det var én smittekilde, og at denne var mat. Siden det var forholdsvis lang tid mellom smitte-tidspunktene til de ulike barna som ble syke av bakterien, antok man at smittekilden var en matvare med lang holdbarhet. Smittekilden var sannsynligvis å finne i et spiseklart produkt som ikke behøvde varmebehandling. Kontakt med dyr og fugler fra barnas nærmiljø var også aspekt som måtte vurderes i jakten på smittekilden. Det er lett å forstå at oppklaringsarbeidet ved utbrudd er komplisert og tidkrevende, og ofte ender det som i 2009 - smittekilden ble aldri funnet.

E. coli kalles en stav-bakterie, du ser av bildet hvorfor.

Hva kalles den fryktede komplikasjonen som særlig rammer barn smittet med en aggressiv E. coli stamme?

  • RUS
  • SUS
  • HUS
  • DUS
Bakterien E. coli bærer vi alle med oss, den finnes normalt i tarmen. Dersom den kommer over i andre deler av kroppen kan den forårsake mer eller mindre alvorlige infeksjoner. Det er for eksempel ikke uvanlig at denne bakterien kan forårsake blærekatarr. Bakterien kan også gi opphav til en hjernehinnebetennelse, særlig hos de yngste. Om dette ikke er komplisert nok, finnes det også en rekke undergrupper av bakterien. I forbindelse med matsmitte er undergruppen E. coli O157 kjent for å være aggressiv og forårsake sykdom. Denne varianten kan forårsake HUS (hemolytisk-uremisk syndrom). Dette er en alvorlig blod- og nyre-sykdom som særlig rammer småbarn og spedbarn. Tilstanden kan gi feber, redusert antall blodplater, skade på små blodkar, nedsatt blodprosent som følge av ødeleggelse av røde blodlegemer, og kan føre til akutt nyresvikt. I de fleste tilfeller starter sykdommen med en magetarminfeksjon med blodig diaré. Symptomene utvikles vanligvis 3-4 dager etter inntak av bakterieforurenset mat (OBS! E.coli er den vanligste synderen ved HUS, men ikke den eneste).

Grønnsaker som skal spises rå må ikke komme i kontakt med rått kjøtt. Kjøttet blir som regel varmebehandlet, det gjelder ikke nødvendigvis grønnsakene.

Du kan selv gjøre mye for å hindre matbåren sykdom hjemme. Hvilket av disse tiltakene tror du er viktigst?

  • Vask hendene og bruk rene kjøkkenredskaper
  • Hold rå og ferdiglaget mat atskilt
  • Gjennomvarm mat til over 70 grader
  • Rask nedkjøling av mat som skal lagres
Alle alternativene over reduserer risikoen for matbåren sykdom, og du bør følge alle. Jeg vet ikke hva du tror er viktigst, men det visste du - så du skal få rett på dette spørsmålet. At hender og redskaper er rene før man begynner matlagingen er et godt utgangspunkt. Har du magesyke bør du ikke lage mat til andre, heller ikke om du har vondt i halsen eller betente sår på hendene. Unngå bruk av samme redskap på råvarer og ferdiglaget mat (med mindre de er godt vasket mellom oppgavene). Dette hindrer sykdomsfremmende bakterier i å overføres fra ubehandlede råvarer til en ferdig rett. De fleste bakterier dør om du varmer maten godt nok, det vil si over 70 grader. Enkelte bakterier produserer giftstoffer, disse giftstoffene tåler dessverre oppvarmingen, og i slike tilfeller vil ikke varmen være tilstrekkelig for å unngå forgiftning. Det er derfor ingen god idé å varme bedervet mat. Rask nedkjøling av maten gjør at bakteriene formerer seg saktere. Varme gryter kan settes i kaldt vann for en raskere nedkjøling, for så å plassere dem i kjøleskapet når de er blitt kjøligere. Det er viktig å ha lav temperatur i kjøleskapet, helst under 4 grader. Unngå å sette varme gryter rett i kjøleskapet, det vil heve temperaturen på alle matvarene som befinner seg der.

Smittekilden ved salmonella er ofte kjøttprodukter, men kan også være egg, eggprodukter, melk, skalldyr, kontaminerte grønnsaker og krydder. Pinnsvin og småfugler er også kjent for å kunne overføre smitten.

Salmonella forbinder vi ikke med noe hyggelig, men den mest beryktede sykdommen forårsaket av bakterien ser vi sjelden i Norge - hva heter den?

  • Kolera
  • Trakom
  • Tyfus
  • Lepra
Salmonella er en av de mest vanlige årsakene til smittsom magetarminfeksjon her hos oss. Denne infeksjonen fører til plutselig diaré, hodepine, magesmerte. I 2015 ble det rapportert om 928 tilfeller av salmonellainfeksjon i Norge, og de fleste av disse ble smittet i utlandet. Små barn i aldersgruppen 0-9 år dominerer blant de som er smittet i Norge, med 21% av de meldte tilfellene. Hos de utenlandssmittede dominerer aldersgruppen 40-49 år (20%). Salmonellose viser en klar årstidsvariasjon med flest syke i sommerhalvåret. Forekomsten er størst i august måned for både innen- og utenlandssmittede. Tyfus, tyfoidfeber, er den mest beryktede varianten av salmonella-infeksjon, men denne sykdommen forekommer svært sjelden i Norge.

Turistdiaré kan ødelegge et utenlandsopphold, i hvilken av følgende situasjoner er risikoen størst for å bli syk?

  • Du bruker kun flaskevann til drikke/tannpuss
  • Du spiser salat, godt gjennomstekt kjøtt og kokte grønnsaker
  • Du unngår frukt som ikke kan skrelles, og skreller frukten selv
  • Du sørger for at alle meieri-produktene er pasteurisert
Risikoen for å utvikle turistdiaré er størst i tropiske områder. Begrepet turistdiaré benyttes i sammenhenger hvor en person som er ute og reiser får plutselig oppstått diaré (hyppige, tynne avføringer). Den skyldes som oftest bakterier (eks. E. coli, Salmonella, Shigella og Campylobakter), men kan også fremkalles av virus og parasitter. Overføring av smitte via vann er vanlig. Dette kan være vann du drikker, vann i isbiter eller vann brukt til å vaske grønnsaker og frukt. Andre smitteveier er via personer som har tatt i maten du spiser, eller via mat som ikke er tilstrekkelig kokt eller stekt. En salat kan virke fristende når du er på tur, men særlig om du befinner deg langt hjemmefra eller i områder med dårlig hygienisk standard er det mat du bør være særlig forsiktig med. Heldigvis er det sjelden at turistdiare krever behandlig, og som regel går plagene over i løpet av få dager.