UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Konsultasjon

Konsultasjon

Arv og uforutsette hendelser kan man ikke gjøre så mye med. Selv om man ikke kan styre alt i livet, er kunnskap sjelden skadelig. Her er noen spørsmål om medfødte tilstander hos barn.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 01.04.2016
  • Sist endret: 01.04.2016

Hvorfor får enkelte nyfødte "lysbehandling"?

  • De er unaturlig bleke
  • For å øke produksjonen av bilirubin
  • Behandling av gulsott
  • Barnet trenger tilvenning til lyset utenfor livmoren
Gulsott er den vanligste tilstanden som krever medisinsk oppmerksomhet hos nyfødte. Ca. 50% av barn født til termin og 80% av barn født før termin utvikler gulsott i løpet av den første uken av livet. Bare noen få prosent av disse har behov for behandling. Gulsott skyldes for mye bilirubin i kroppen. Høye nivå av bilirubin kan skade den nyfødtes hjerne. Lysbehandling er en enkel og meget effektiv behandling som gir umiddelbar beskyttelse mot bilirubins skadelige effekt på hjernen. Varigheten av behandlingen varierer fra barn til barn, men ofte pågår behandlingen fra ett til flere døgn. Behandlingen er så godt som bivirkningsfri. Les mer om gulsott hos nyfødte.

Hva består føselsmerker (hemangiom) av?
hemangiom, proliferasjonsfasen 2

  • Blodåreceller
  • Leverceller
  • Pigmenterte hudceller
  • Slimhinneceller
Et hemangiom er en type fødselsmerke som oppstår fra blodåreceller. Denne forandringen er ofte tilstede fra fødselen (30%), den kan også bli synlig i løpet av de første ukene etter fødselen. Et hemangiom starter som en liten forandring i hudoverflaten. Deretter vokser det raskt i omtrent seks måneder, noen ganger frem mot 1-årsalderen. Omkring 1-årsalderen starter tilbakedannelsen av hemangiomet, og det vil til slutt forsvinne. Det tar fra 2 til 10 år før hemangiomet er borte. Hastigheten på tilbakedanningen varierer og kan ikke forutsies basert på st��rrelse eller utseende til hemangiomet. Det er sjelden at et hemangiom behøver behandling.

Hva er årsaken til at enkelte blir født med leppeganespalte?
leppeganespalte

Centers for Disease Control and Prevention, National Center on Birth Defects and Developmental Disabilities

  • For harde fysiske belastninger i første del av svangerskapet
  • Feil kosthold under svangerskapet
  • For tidlig fødsel
  • Vi vet ikke
Leppeganespalte, også kalt hareskår, forekommer hos ca 2 av 1000 nyfødte barn i Norge - med andre ord hos 120-130 nyfødte årlig. I de fleste tilfellene finner man ingen årsak til hvorfor barnet har leppeganespalte. Foreldrene behøver derfor ikke å ha noen skyldfølelse. Arv spiller en rolle hos enkelte, slik at personer med tilstanden har økt risiko for å få barn som også har spalte. Foreldre som allerede har ett barn med leppeganespalte, har også en liten økt risiko for å få flere barn med samme tilstand. Barn med leppeganespalte kan oppleve enkelte problemer, disse er som regel knyttet til amming, øret, språk, sosialisering og psykiske forhold. Det finnes idag gode metoder for å behandle leppeganespalte.

Hvor mye alkohol kan mor drikke uten at det er fare for skader på fosteret?
alkohol i svangerskapet

  • En enhet alkohol om dagen
  • En enhet alkohol i uka
  • Vin skader ikke fosteret om det drikkes i moderate mengder
  • Alkohol bør unngås fullstendig i svangerskapet
Vi vet at selv små mengder alkohol kan forårsake skader på fosteret. Det tryggeste (og anbefalingen fra helsevesenet) er derfor å unngå alkohol i sin helhet under svangerskap. Å ta fri fra alkoholen i perioder er forøvrig noe som anbefales til alle, ikke bare de som bærer på barn. Det er absolutt mulig å kose seg uten alkohol, det er en påminnelse som er nyttig med jevne mellomrom. Skadevirkninger av alkohol på foster kan gi seg til kjenne på flere måter, men det vanligste er karakteristiske ansiktstrekk, veksthemming (både i livmoren og manglende innhentningsvekst etter fødselen) og redusert utvikling av sentralnervesystemet med tankemessige forstyrrelser, læringsvansker og atferdsforstyrrelser. Ved å følge lenken kan du lese mer om den alvorligste følgen av alkoholinntak i svangerskapet - FAS (føtalt alkoholsyndrom) .

Hvorfor anbefales folat (vitamin B9) som kosttilskudd til gravide?
linser

  • Det forebygger diabetes hos barnet
  • Det forebygger medfødte misdannelser hos barnet
  • Det reduserer sjansen for overtidige svangerskap
  • Det forebygger svangerskapsforgiftning hos mor
Vanlig norsk kosthold inneholder stort sett nok folat (linser, bønner, spinat og brokkoli er alle rike på dette vitaminet). Unntaket kan være når man går gravid, da øker behovet for folat. I den situasjonen kan det være vanskelig å få i seg nok uten kosttilskudd. Mangel på vitaminet folat (folinsyre) kan øke risikoen for medfødte misdannelser hos barnet, særlig nevralrørsdefekter som ryggmargsbrokk, trolig også leppeganespalte. Hvert år er om lag 60 kvinner gravide med et barn som har ryggmargsbrokk eller en annen alvorlig nevralrørsdefekt. Tallet kan trolig halveres dersom kvinner tar folattilskudd allerede før unnfangelsen og fortsetter med det i begynnelsen av svangerskapet. Det anbefales derfor at alle som planlegger å bli gravide, tar folat-tilskudd (se pasientinformasjon Folinsyre i graviditeten).

Hva er et kokleaimplantat?

  • Et innkapslet legeme i munnhulen
  • En kunstig skillevegg i nesen
  • Et avansert høreapparat
  • En kunstig øyelinse
Kokleaimplantat er en liten innretning som kan formidle lydsignaler videre som elektriske impulser rett inn i det indre øret. Kokleaimplantat er en kostbar innretning, men kan hjelpe bl.a. døve til å få en viss grad av hørsel. Forutsetninger for å innplantere et slikt hjelpemiddel er at barnet har stort hørselstap (over 80-90 dB) og at hørselstapet oppdages tidlig. For at et slikt hjelpemiddel skal kunne være til hjelp hos barn med alvorlige medfødte hørselsproblemer, bør det helst opereres inn før 5-6 års alder.

Hvem undersøkes med tanke på sykdommen Føllings sykdom?
nyfødt baby

  • Nyfødte med symptomer på hjertefeil
  • Nyfødte med gulsott
  • Nyfødte som er født før termin
  • Alle nyfødte
I Norge fødes det 4-5 barn med Føllings sykdom hvert år. Dette er en sykdom som kjennetegnes av mangel på et såkalt enzym i leveren. Det aktuelle enzymet har som oppgave å fjerne et stoff (fenylalanin) fra blodbanen. Når konsentrasjonen av fenylalanin i blodbanen øker, dannes skadelige stoffer som forårsaker hjerneskade. Føllings sykdom kan ikke helbredes. Det er heller ingen medisiner som kan behandle tilstanden. Imidlertid er det fullt mulig å forhindre skadelige mengder av fenylalanin ved hjelp av kostholdsregulering. Alle som har Føllings sykdom skal derfor ha spesialkost livet gjennom.

Hvor mange fødes med hjertefeil hvert år her i Norge?
auskultasjon

  • Ca. 50
  • Ca. 100
  • Ca. 500
  • Ca. 1000
Det fødes nesten 500 barn med hjertefeil hvert år i Norge. Bare hos en liten del av disse kan en med sikkerhet si hva som forårsaker hjertefeilene. Selv om feilene er til stede ved fødselen, blir flere av disse først oppdaget senere i livet. Mange av disse feilene vil være så små at de aldri vil gi noen plager. For at en slik misdannelse skal kunne kalles en medfødt hjertefeil, må den være av en slik art eller størrelse at den vil kunne gi betydning for livskvalitet eller levealder. Som regel skyldes medfødte tilstander tilfeldigheter og forhold vi ikke kan kontrollere, og de fleste barna kan bli bedre (eller friske) med rett tilrettelegging og behandling.