UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Dette er en alvorlig sykdom, og diagnosen er vanskelig å sette. Det er ikke uvanlig at sykdommen har vært under mistanke i mange år før diagnosen stilles.

  • Publisert:
  • Sist endret: 06.10.2015
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

En fryktet medisinsk tilstand forkortes ofte til MS. Hva står egentlig denne forkortelsen for?

  • Myalgisk Sencephalopathi
  • Myastenia Savis
  • Multippel Sklerose
  • Motor Ship
Nå bruker blant annet Hurtigruten MS foran navnet på deres skip, denne forkortelsen har ingenting med sykdommen multippel sklerose å gjøre. MS er en sykdom som rammer hjerne og ryggmarg. Sklerose betyr at det er en fortetning i vev. Multippel betyr bare at det er flere skleroserende prosesser. Vi kjenner ikke årsaken bak MS med sikkerhet, men vi tror dette er en autoimmun sykdom. Dette innebærer at kroppens immunsystem angriper eget vev. Autoimmun-reaksjonen gjør at den beskyttende myelinskjeden blir betent og til slutt ødelagt på ulike steder i sentralnervesystemet. Denne ødeleggelsen av myelinet kalles demyelinisering. Demyeliniseringen fører til en betennelse og dermed fortetninger (sklerose), og medfører redusert tempo på signaloverføringen gjennom nervene. Hos noen er vevsendringene mulig å se på MR, og dette støtter mistanken om diagnosen.

Forekomsten av MS varierer mellom ulike verdenshjørner og ulike folkeslag. I hvilken av disse gruppene er forekomsten størst?

  • Spanjoler
  • Folk fra Oslo
  • Asiater
  • Samer
I Norge er det ca 7.500 personer som har MS. Antall MS-tilfeller varierer fra landsdel til landsdel, og Nord-Norge har lavest forekomst av sykdommen. Studier fra Nord-Trøndelag og Hordaland viser en forekomst på 150-163 per 100.000. Også på verdensbasis varierer forekomsten av sykdommen, med mest MS i områdene langt fra ekvator (tempererte områder). Nord-Europa og USA er blant de områdene med høyest forekomst. Enkelte folkeslag er mindre utsatt for å få MS enn andre. F.eks er det svært lav forekomst blant samer, indianere, inuitter, sigøynere og personer fra Afrika og Asia. Man kjenner ikke fullt ut årsakene til disse forskjellene, men både klimabetingede og genetiske faktorer kan være av betydning.

Noen har altså større sjanse for å utvikle MS enn andre. Hvorfor det er slik vet vi ikke sikkert, men ekspertene tror mest på at ...

  • MS skyldes mangel på sollys og vitamin D
  • MS skyldes forskjeller i kosthold, særlig inntak av bønner og linser
  • At MS skyldes forfrysninger i tidlig alder
  • At MS skyldes store klimavariasjoner gjennom året
Ekspertene antar at multippel sklerose skyldes en kombinasjon av en arvelig disposisjon og eksponering for en eller flere miljøfaktorer, infeksjoner eller andre ytre agens. Man må med andre ord ha arvelige anlegg, men i tillegg utsettes for utløsende faktorer. De faktorene vi kjenner til som påvirker risikoen for å utvikle MS mest er: mangel på vitamin D, infeksjon med Epstein-Barr virus og sigarettrøyking. Mye vitamin D virker faktisk å kunne bremse sykdomsutviklingen til de med nydiagnostisert MS. De aller fleste som får MS har ingen slektninger med tilstanden, men det virker opplagt at arv/genetiske forhold spiller inn. Det er to gener knyttet til kroppens omsetning av D-vitamin som er under særlig mistanke. For å gjøre det ekstra mystisk kan vi også legge til at når på året man er født synes å ha noe å si (størst risiko om man er født på våren, når D-vitamin lageret er minst), og man vet at stresshendelser ofte leder til forverring av sykdommen.

MS har ofte gitt plager i flere år før man forstår hva som ligger bak, enkelte symptomer kan likevel gi en tidlig mistanke om tilstanden. Hvilket alternativ er riktig?

  • Angrep på synsnerven (optikusnevritt)
  • Sommerfugl-liknende utslett i ansiktet
  • Forbening i overgangen mellom ryggrad og bekken
  • Alle alternativene over
MS kan arte seg med et stort antall symptomer. Angrep på synsnerven kan være første tegn på MS. Ulike pasienter opplever sykdommen forskjellig, og samme pasient kan ha ulike symptomer over tid. Symptomene kan ligne symptomer ved langt vanligere og mindre alvorlige tilstander enn MS. Det å få diagnosen MS er i seg selv en belastning, derfor vil leger og helsepersonell helst vente med å dele ut diagnosen til de er helt sikre. Betennelse i synsnerven (som regel i ett øye) kan forårsake tåkesyn eller dobbeltsyn. Andre vanlige symptomer tidlig i sykdomsutviklingen er slitenhet og trøtthet, følelse av tyngde eller kribling i armer og bein, klossete bevegelser og dårlig koordinasjon.

Hvordan påvises MS?

  • Sykehistorie og symptomer
  • Blodprøver og ryggmargsprøver
  • MR
  • Alle alternativene over
Det finnes ingen enkel test som kan påvise multippel sklerose. En kombinasjon av sykehistorie, symptomer, blodprøver, ryggmargsprøver og bildeundersøkelser (MR) av hjernen er ofte nødvendig. MR, spinalvæskeanalyser og visuelt fremkalte responser kan gi viktig informasjon og være av stor betydning når sykdomsbildet alene ikke gir sikkert grunnlag for å stille diagnosen. En rekke undersøkelser ut over dette kan også være nødvendig for å utelukke at det ikke er andre tilstander som forårsaker symptomene.

Hva er behandlingen for MS?

  • Skape bort betennelsesforandringer rundt nervene (kirurgi)
  • Tabeletter som demper symptomer samt bremser sykdommen
  • Ukentlige injeksjoner med en form for cellegift
  • Badstu-behandling
Det finnes et stort antall muligheter i behandlingen av MS. Ingen metoder er fullgode, og behandlingsopplegget må tilpasses den enkelte pasient. I tillegg til behandling med legemidler kan det være nyttig med hjelp fra blant annet fysioterapeut og ergoterapeut. Generelle livsstilsråd vil også kunne hjelpe mange. Det forskes mye rundt tilstanden, og nye og bedre behandlingsalternativ er i ferd med å dukke opp - beinmargstransplantasjon er nå i ferd med å etablere seg som et behandingsalternativ også her i Norge. For tiden er det mye oppmerksomhet omkring forsnevringer i vener fra hjernen som årsak til MS. Det foreligger studier som antyder at åpning av trange vener kan føre til bedring av sykdommen, men ikke all forskning støtter dette. Mye tyder uansett på at behandlingsmulighetene er i ferd med å bli bedre.

Hvilket livsstilsråd har mest for seg ved MS?

  • MS-pasienter bør skjermes mot alle belastninger
  • Lev uten tanke på morgendagen
  • Følg rådene for en sunn livsstil
  • Drikk mye vann og ha et fettfattig kosthold
Når kroppen er sunn og frisk, er den i bedre stand til å motvirke plagene som sykdommen gir. Man blir også i bedre stand til å unngå andre sykdommer. Rådene for sunn livsstil er de samme som alle mennesker anbefales å leve etter, men for MS-pasienter blir det spesielt viktig å følge dem. Dette omfatter at fysisk aktivitet og trening bør være en viktig del av hverdagen for deg som MS-pasient. Det kan dreie seg om fysioterapiøvelser for å forhindre tilstivninger i musklene. Trening og øvelser i svømmebasseng har vist seg spesielt nyttig. OBS - ikke avslutt treningsøkten i badstuen om du har MS, mange opplever forverring av sine plager når de utsettes for oppheting. Flere undersøkelser har vist at et kosthold med økt mengde fiskeoljer, antioksidanter og tilskudd av vitaminer, og i tillegg mindre sukker og fett, har gunstig effekt ved MS.

Hvordan er forløpet ved MS?

  • Sykdommen går som regel over av seg selv
  • Forløpet av sykdommen er svært variabelt
  • Når diagnosen blir gitt tidlig i livet er prognosen som regel god
  • Man ser alltid en gradvis forverring hos pasienter med MS
Forløpet av sykdommen kan variere betydelig. De fleste har de første årene et sykdomsbilde preget av forholdsvis akutte forverringer, med bortimot full tilbakegang av plagene mellom anfallene. Omtrent halvparten av pasientene vil etter en del år utvikle et mer alvorlig sykdomsforløp, med gradvis forverring og økende funksjonstap. Noen få vil ha denne mer alvorlige sykdomsformen allerede fra starten av, og blir ganske fort uføre. De fleste med MS blir uføre etter hvert, men hos noen er utviklingen svært langsom. Noen opplever også at sykdomsutviklingen ved MS stopper opp og at det ikke skjer noen forverring. Dette kan skje når som helst i sykdomsprosessen.