UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Få deler av kroppen gjør en like viktig jobb som nese og svelg når det gjelder å nøytralisere helsefarlige partikler vi omgir oss med.

  • Publisert:
  • Sist endret: 18.01.2016

Mange fiffige navn er brukt om strukturer i nesen, hvilket alternativ har ingen assosiasjon til dette området?

  • Bier
  • Muslinger
  • Snegler
  • Trompeter
Nese og svelg er inngangsportene til luftveiene. Særlig nesen filtrerer luften vi puster inn, slimhinner og flimmerhår sørger for det. Nesen er også ansvarlig for vår luktesans, og luktesansen er viktig for våre smaksopplevelser og som et tidlig varslingssystem for å unngå giftige og usunne miljø. Nesemuslingene fukter og varmer den luften vi puster inn, og under den midterste av disse tre munner bihulenes ganger ut. Bihulene er luftfylte hulrom i ansiktsknoklene, og disse blir vi særlig oppmerksomme på når de går tett. De er blant annet viktig for å gi stemmen resonans, og bidrar til stemmens klang og styrke. Forbindelsen til mellomøret fra nesen, øretrompeten er blant annet viktig for å opprettholde samme trykk på innsiden av trommehinnen som på utsiden. Det er først når vi går fra ett lufttrykk til et annet at vi har nytte av denne funksjonen. Det er særlig når vi sitter på et fly som skal opp eller ned og er tett i nesen vi blir påmindt funksjonen til øretrompeten. Er den tett risikerer vi at det oppstår et smertefult øresting. Snegler har ingenting i nesen å gjøre, men særlig franskmenn er beryktet for å putte de i munnen (sneglehuset er en struktur i det indre øret).

Ved trekking av tenner eller ved tanninfeksjoner er ett av våre 4 sett med bihuler utsatt, hvilket?

  • sinus frontales
  • sinus maxillares
  • sinus ethmoidales
  • sinus sphenoidales
Leste du svaret over vet du nå at bihulene er luftfylte hulrom i ansiktsknoklene. Sinus er det medisinske ordet for bihuler, ord nummer to i alternativene henspeiler til knokkelen bihulen sitter i. De fleste mennesker har åtte bihuler (fire par). Ved fødselen er det lite å se til bihulene, og under oppveksten kan de utvikle seg forskjellig fra menneske til menneske, og ikke nødvendigvis symmetrisk på hver sin side av nesen. Forutgående luftveisinfeksjon kan stanse drenasjen fra bihuler, og en bihule fylt med sekret gir gode oppvekstsvilkår for virus eller bakterier. Det viktigste for tilheling av en bihulebetennelse er god drenasje av bihulene. Vanlig reseptfri nesespray og godt med puter under hodet er behandling nok for mange. Om bihulebetennelsen skyldes bakterier kan det bli behov for penicillin i større doser enn normalt. Dette er fordi antibiotikaen i liten grad trenger inn i bihulene, og legen må kompensere med å øke doseringen. I noen få tilfeller er heller ikke antibiotika nok, og punktering av bihulen for å skylle den blir nødvendig.

Mange faktorer kan gi nesetetthet. Det er kun ett av alternativene under som IKKE gjør det. Hvilket?

  • Langvarig bruk av vanlige nesedråper
  • Daglig bruk av allergi-nesespray
  • Graviditet
  • Virusbetingede infeksjoner
For de fleste av oss er en forkjølelse den hyppigste årsaken til nesetetthet. En del medisiner, for eksempel hjertemedisiner (betablokkere) og medisiner mot depresjon, kan forårsake nesetetthet. Graviditet og p-piller kan også gi tetthet i nesen. Bruker du vanlig nesespray for lenge, gir dette en slags "avhengighet" av nesespray. I slike tilfeller vil man bli veldig tett i nesen når effekten av nesesprayen dabber av. Dette er fordi slimhinnen i nesen blir rød, betent og fortykket av den kronisk irritasjon nesesprayen medfører.

Hva er en nesepolypp?

  • Særlig rød og hoven nese (portvinsnese)
  • Et innkapslet fremmedlegeme i nesen
  • Skjevhet i neseskilleveggen
  • Utposning av slimhinnen i nesen
Nesepolypper er utvekster eller utposninger av slimhinnen i nesen. Vi antar at årsaken til at det utvikles slike polypper, er stadig betennelse eller irritasjon av slimhinnen. Dette er grunnen til at denne tilstanden ses hyppigst hos personer med tetthet i nesen som følge av allergi. Du kan imidlertid også utvikle nesepolypper etter vanlige infeksjoner med bakterier eller virus, men dette er mer sjelden.

Hva er after?

  • Hovne mandler
  • Blemmer i munnen
  • Små rifter i svelget
  • En "kvise" i neseslimhinnen
After er tilbakevendende runde, overflatiske, blemmer eller sår (bilde), som regel lokalisert til innsiden av kinn eller lepper. Typisk debuterer denne blemmesykdommen i barndommen, ofte har flere i familien samme problem, og tilstanden synes å klinge av etter 20-årsalderen. Er du mye plaget med after kan det være fornuftig å skifte til en tannkrem som er mer skånsom mot munnhulen, eventuelt benytte spesielle tannskyllevann (apotek kan hjelpe deg å finne de rette produktene). Det kan også være en gevinst i å være litt ekstra forsiktig med tannkosten (bruk myk tannkost om du ikke allerede gjør det) og i å unngå sure og etsende drikker.

Hva er tonsillehypertrofi?

  • Svært mye spytt
  • Høyt toneleie av stemmen
  • Kyssesyke
  • Forstørrede mandler
Tonsiller er det samme som halsmandler. Tonsillene er aktive lymfekjertler i halsen. De forstørres ved halsbetennelser, men skal krympe til vanlig størrelse når betennelsen er over. Tonsillehypertrofi betyr at halsmandlene er forstørret ut over det normale, også når det ikke foreligger akutt betennelse. Dette er en vanlig tilstand, spesielt blant barn. Etterhvert som man vokser blir plassforholdene i svelget bedre, og forstørrede mandler gir langt mindre konsekvenser.

Her følger noen råd om man ønsker å unngå dårlig ånde, hvilket råd har MINST for seg?

  • Unngå melkemat
  • Pust mer gjennom nesen og mindre gjennom munnen
  • Spis mer grønnsaker og grovt brød
  • Puss tungen når du pusser tennene
De fleste av oss vil i perioder oppleve dårlig ånde. Særlig gjelder det om morgenen. Det er for de fleste en ånde som forsvinner raskt etter frokost og tannpuss. Dårlig ånde kan også skrive seg fra bestemte typer mat du har spist, for eksempel hvitløk, fettrik mat og melkemat. Her finner du flere råd mot dårlig ånde.