UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

smerte,vondt,mann.jpg

Illustrasjonsfoto

Flankesmerter (ytterkanten av mage/rygg) kan være et symptom på mange diagnoser. I denne quizen får du prøve deg som lege, her er utfordringen å finne den mest sannsynlige diagnosen - lykke til!

  • Publisert:
  • Sist endret: 29.01.2017
8 spørsmål

Blir det jente eller gutt?

En førti år gammel mann har plutselig fått sterke, takvise, smerter i høyre flanke. En urinprøve avslører blod i urinen - mest sannsynlige diagnose er?

  • Galleveissykdom
  • Magesår
  • Nyrestein
  • Akutt betennelse i bukspyttkjertelen
Når en pasient kommer med nyoppståtte kolikksmerter (takvise smerter) lokalisert til den ene flanken, og en urinprøve samtidig avslører spor av blod, er sjansen størst for at det er en stein som sitter fast i urinlederen mellom nyre og urinblære. Pasienten har da ofte sterke smerter som stråler ned mot lysken. Samtidig bevegelsestrang, kvalme og evt. brekninger. Smertene kan komme fort og forsvinne fort ettersom steinen flytter på seg. Slike pasienter må ofte legges inn på sykehus for effektiv smertelindring og behandling som øker sannsynligheten for passasje av steinen. Eventuelt operativt inngrep for å knuse eller fjerne steinen. Langvarige stopp i urinlederen kan gi nyreskade. Her kan du lese mer om nyrestein.

En kvinne på seksti år med kjent diabetes type 2 har kraftige smerter fra øvre høyre del av magen. Smertene oppstod rett etter julemiddagen.

  • Magesår
  • Gallesteinsmerter
  • Blindtarmbetennelse
  • Nyrebekkenbetennelse
Gallesteinsanfall gir sterke smertetak i øvre høyre del av magen, ev. utstråling til ryggen og høyre skulder, bevegelsestrang, og er ofte ledsaget av kvalme og brekninger. Enkelte grupper er mer utsatt for gallestein, og mistanken styrkes om pasienten er kvinne, overvektig, har andre i familien som har hatt gallestein, bruker medisiner som øker sjansen for gallestein, er gravid eller har diabetes. Anfallene kommer ofte etter måltid, men måltidet trenger ikke nødvendigvis være fettrikt. Smertene oppstår hyppigst om natten og kan vare flere timer. Behandlingen er i første omgang smertestillende og kvalmestillende medisiner inntil anfallet går over. Varer anfallet mer enn 24 timer og er ledsaget av feber bør man mistenke galleblærebetennelse, og pasienten må ofte legges inn på sykehus. Gallesteinplager har stor risiko for å oppstå på nytt, og derfor blir gjerne galleblæren fjernet for å forhindre dette. Inngrepet bør helst gjøres på et senere tidspunkt, utenom anfall. Her kan du lese mer om gallestein.

Et tilleggsspørsmål til spørsmål 2 (for viderekomne). Hva er Courvoisiers tegn ved gulsott?

  • Gallestein er som regel ikke forklaringen om du kan kjenne en uøm galleblære
  • Er galleblæra stengt, utvikler pasienten gulsott
  • Om pasienten puster raskt ved hvile har gallen nådd lungene
  • Pulsasjoner over leveren tyder på blokkade ved utgangen av gallegangen
Courvoisiers tegn brukes hos pasienter med gulsott for å skille mellom gallestein eller en annen forklaring på gulsotten. Dersom man kjenner galleblæra med fingrene som en uøm hevelse ved leverkanten, er ikke gallestein forklaringen. Dette skyldes at gallestein utvikles over lang tid i galleblæra, og galleblæra blir tykkvegget og hard i denne prosessen. Det gjør at galleblæren blir mindre elastisk og derfor ikke sveller, noe som er nødvendig for at den skal kunne føles med fingrene gjennom huden. Courvoisiers tegn gir mistanke om kreftsykdom i galleveiene.

En kvinne på 42 år kommer med raskt innsettende flankesmerter, feber og frostrier, nedsatt allmenntilstand og kvalme. Urinprøven gir utslag på hvite blodlegemer.

  • Øvre urinveisinfeksjon
  • Eggstokkbetennelse
  • Lungebetennelse
  • Magesår
Kvinnen i spørsmålet kommer inn med klassiske tegn på en øvre urinveisinfeksjon. Dette skyldes som regel en ubehandlet blærekatarr som har fått utvikle seg, men de fleste med denne diagnosen har ikke symptomer på en blærekatarr. Behandlingen er antibiotika, og en dyrkningsprøve av urinen vil kunne fortelle hvilken type anitbiotika som vil fungere best. De fleste med denne diagnosen kan behandles utenfor sykehus. Det er viktig med tilsyn og kontroll inntil tilstanden er bedret for å kunne oppdage manglende effekt av behandlingen, og eventuelt utvikling av blodforgiftning - som er en svært alvorlig tilstand.

En gutt på 12 år har i løpet av de siste timene utviklet stadig sterkere smerter i magen, feber, kvalme og oppkast. Smertene startet på venstre side av magen, men flytter seg stadig nærmere høyre lyske.

  • Magesår
  • Blindtarmbetennelse
  • Lyskebrokk
  • Betennelse i bitestikkelen
En typisk bindtarmebetennelse starter som regel midt i magen, men smertene vil ofte vandre mot det som kalles McBurneys punkt - over høyre lyske - i løpet av noen timer. Kvalme og oppkast er også typisk ved blindtarmbetennelse. Ved undersøkelse vil magen være øm å klemme på i dette området. Blir symptomene observert i noen timer og mistanken om blindtarmbetennelse bare blir sterkere, blir blindtarmen fjernet ved operasjon. Det er først etter en operasjon at man kan bli helt sikker på diagnosen.

Oppfølging til spørsmål 5: Gutten blir liggende til observasjon i 10 timer. Smertene slipper så brått, men kommer raskt tilbake. Nå står guttens magemuskler i fullt spenn. Hva har skjedd?

  • Pasienten har fått "tarmslyng"
  • Høyresidig tykktarmsobstruksjon
  • Blindtarmen har sprukket
  • En blindtarmsblødning har oppstått
Det er et kirurgisk inngrep som må til for å bekrefte diagnosen blindtarmbetennelse. Ved tvil om diagnosen og milde symptomer lar man som regel pasienten ligge til observasjon i noen timer. Dette gir legene mulighet til å bli mer sikre på diagnosen før de begynner å skjære i pasienten. I mange tilfeller blir pasienten frisk av seg selv i denne perioden. Ulempen er at man risikerer at blindtarmen sprekker, i så fall vil betennelsen kunne spre seg til hele bukhulen og gjøre pasienten dårligere. Sprekker blindtarmen bør man operere så raskt som mulig. Selv om sprukket blindtarm er mer alvorlig, er det fortsatt svært sjeldent at det får alvorlige følger for unge og ellers friske mennesker.

svangerskapskontroll
Pasienten er til sin første svangerskapskontroll, men klager over vage kolikkaktige flankesmerter på venstre side de siste timene. Disse stråler mot skulderen. Hun får plutselig et sterkt smertetak og besvimer. Hvilken hjelp trenger hun?

  • Omgående oppstart av antibiotikabehandling
  • En indremedisiner som kan vurdere EKG og evt. starte infarktbehandling
  • Sykehus og trolig operasjon
  • Umiddelbar trombolytisk behandling
Her er faren stor for at det dreier seg om en graviditet utenfor livmoren, og at fosteranlegget var inne i egglederen. Om egglederen sprekker haster det. Dette kan gi en stor og alvorlig blødning, og umiddelbar innleggelse i sykehus er nødvendig. I dette tilfellet ville det nok blitt gjennomført en åpen operasjon hvor man går inn i bukhulen for å stanse blødningen. Heldigvis er situasjonen som regel litt mindre dramatisk, og man kan planlegge det kirurgiske inngrepet bedre - da benyttes helst kikkehullskirurgi. Denne behandlingen krever kortere rekonvalesenstid og gir mindre bivirkninger.

Det er som regel vanskeligere å lokalisere smerte fra indre organer, enn smerter fra huden. Hva er årsaken til dette?

  • Huden har mer presis nerveforsyning
  • Nervesignaler fra indre organer kan dele signalvei
  • Hjernen lærer aldri akkurat hvor signalene kommer fra
  • Alle alternativene over bidrar
Nervesignal som kommer fra indre organ er få i forhold til de signalene som kommer fra huden. I tillegg går nervesignal fra indre organ litt hulter til bulter når de skal inn i ryggmargen for å følge ledningsnettet opp til hjernen. Få og rotete signal gjør at hjernen har litt vanskelig for å tyde signalene. Når vi ser hvor vi har vondt, lærer det oss også bedre til å forstå hvor signaler stammer fra - det er vanskelig å lære seg hvor smerte fra indre organer har sitt opphav. Dette er grunner til at smerter fra indre organer kan oppleves relativt likt, men ha ulikt opphav.