Noen ganger trenger kroppen å spyle systemet rent for uønskede elementer som virus, bakterier eller uønskede stoffer. Andre ganger ligger en mer omfattende sykdom til grunn. Denne quizen tar for seg diaré.
Syv spørsmål
Hva er den medisinske definisjonen på diaré?
Mer enn tre daglige tømninger med løs avføring er den medisinske definisjonen på diáré. Nyoppstått diaré kalles akutt diaré. Akutt diaré skyldes som regel infeksjoner med virus eller bakterier. Varer diaréplagene mer enn tre uker er det riktig å kalle det for kronisk diaré.
Særlig vinterstid blir mange offer for epidemier av omgangssyke, hva er som regel årsaken til disse utbruddene?
Norovirus smitter lett, og smittespredningen kan derfor være eskplosiv i grupper som befinner seg tett innpå hverandre. Barnehager, skoler, sykehus eller sykehjem, cruiseskip eller restauranter er noen eksempler på steder hvor infeksjonen kan sette virksomheten ut av spill. Ikke bare risikerer man sykdom hos de som er der, men det er også vanskelig å bli kvitt smitten. Smitten spres fra person til person, men viruset kan også smitte gjennom mat og vann, gjennom indirekte kontakt og via luft. Har først smitten slått seg ned i et miljø er viruset standhaftig, grundig vask av alle lokaler må til. Man kan også fortsette å smitte hverandre i flere runder før smittefaren er over.
Både alternativ en og to er observasjoner som kan ha betydning. Den viktigste grunnen til at selv forbigående magesjau kan påvirke små barn (særlig de under 2 år) sterkt, er at de er små og har begrensede væske-ressurser. De blir lett uttørket. Forstyrrelser i væskebalansen kan fort føre til alvorlige og livstruende komplikasjoner hos de minste.
De viktigste tegnene på uttørking hos små barn er kraftig redusert urinproduksjon, at barnet blir slapt og sløvt, eventuelt irritabelt. Slimhinnene blir tørre. Her kan du lese
noen råd som er til hjelp ved diaréplager.
Hvor mye væske kan en person med kolera miste gjennom diaré på ett døgn?
Kolera skyldes bakterien vibrio cholerae og kan medføre kraftig diaré. Det er særlig forurenset vann som sprer sykdommen. Oppblomstring av sykdommen er derfor spesielt vanlig i katastrofeområder hvor rent vann er vanskelig å oppdrive. Diarévolumet ved kolera kan være opptil én liter i timen. Avføringen er grå og grumsete ("risvannsdiaré"), og uten avføringslukt, blod eller puss. Uttørring, lavt blodtrykk og sirkulasjonssvikt kan utvikles hurtig. Behandlingsmålet er å forhindre alvorlig utt��rring i perioden før kroppen har kvittet seg med bakterien. Den viktigste behandlingen er tilføring av væske. Alvorlige tilfeller trenger medisinsk behandling, andre får bare en mild og forbigående diaré og kan klare seg med rikelig drikke.
Diaré er som regel en kombinasjon av minsket opptak og økt utskillelse av væske fra tarmen, eller raskere tarmpassasje. Jobber tarmen for tregt, risikerer vi å bli forstoppet. Flere medisiner som skal motvirke diaré fungerer nettopp på denne måten, den bremser farten på tarminnholdet, kroppen får bedre tid til å hente ut væske fra tarmen og diaréen gir seg. Dette er for eksempel en bivirkning av enkelte sterke smertestillende som inneholder morfin, blant annet Paralgin Forte. Bruker man slik medisin for hyppig, risikerer man
forstoppelse Forstoppelse kan også være en årsak til diaré, kun det mest tyntflytende av tarminnhold klarer å passere hindringen i tarmen.
Diaré kan komme etter antibiotikabehandling, hva er grunnen til det?
Normal avføring består i hovedsak av bakterier, levende og døde. For at tarmen skal kunne fungere normalt er den avhengig av bakterier, og særlig tykktarmen er tett befolket av bakterier vi har lært oss å leve med. Faktisk består menneskekroppen av ca. ti ganger så mange bakterier som menneskeceller, vi er egentlig bakteriekolonier! Reiser vi til andre deler av verden, møter vi bakterier som vi ikke har vendt oss til. Derfor forekommer turistdiare hos turister, og ikke de som har vært der en stund. Etter en tid blir vi tilvendt de "nye" bakteriene. Andre bakterier vil ofte fremkalle sykdom. Når vi tar antibiotika forsøker vi å drepe de bakteriene vi ønsker å bli kvitt, men også de "snille" bakteriene i tarmen kan bli påvirket. Normalt lever de ulike bakterietypene i en stabil likevekt, men antibiotikabehandlingen kan ødelegge denne likevekten. På denne måten får sykdomsfremkallende bakterier overtaket, og diaré blir resultatet.
Clostridium difficile er et fryktet eksempel på slike bakterier.
Inflammatorisk tarmsykdom kan også gi diaré. Ulcerøs kolitt er en slik sykdom. Ved hvilken alder oppdages som regel denne sykdommen?
Ulcerøs kolitt påvises oftest blant personer i alderen 15-40 år, men både barn og eldre mennesker kan noen ganger utvikle sykdommen. Sykdommen angriper menn og kvinner like hyppig. Ulcerøs kolitt er en betennelsessykdom som særlig rammer nedre del av tykktarmen. Betennelsen i tarmveggen gir irritasjoner og tykktarmen tømmer seg oftere som følge av det. Sårdannelsen i slimhinnen gir blødning og produserer puss og slim, og resultatet blir en blod- og pusstilblandet diaré. Tilleggsplager er tarmkramper, magesmerter og noen ganger blodfattighet. Graden av plager gjenspeiler ikke nødvendigvis utbredelsen og alvorlighetsgraden av sykdommen.
