Her er 8 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste
spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge
lenken i spørsmålet kan du finne svaret på spørsmålet.
Hvorfor utvikler vi ikke immunitet mot forkjølelse?
Forkjølelse skyldes virus som særlig angriper de øvre luftveiene - nesen og svelget, og kalles også øvre luftveisinfeksjon. Mange ulike virus kan forårsake forkjølelse. Virusgruppen som oftest forårsaker en forkjølelse er "rhinovirus". Ikke bare finnes det mange virusgrupper som kan forårsake forkjølelse, det finnes også mange undertyper av den enkelte virusgruppen. Immuniteten vi utvikler er først og fremst rettet mot det spesifikke viruset som har gjort oss syk. Det er det store mangfoldet av virus som gjør at
forkjølelse kan oppstå gjennom hele livet.
Hva er den vanligste årsaken til forkjølelsessår?
Forkjølelsessår kalles også herpes munnsår eller bare
munnsår. Det er herpes simplex virusinfeksjoner (HSV) i ansiktet/leppene som forårsaker
forkjølelsessår. Det er undergruppen HSV-I som står for 90% av alle
herpes-munnsår. HSV smitter ved kontakt, og er du først smittet, bærer du alltid
viruset med deg. Når du først har hatt en slik infeksjon, vil ulike belastninger på huden kunne aktivere viruset og utløse nye utbrudd. De vanligste triggerne for utbrudd er ultrafiolett lys (sol), varme eller kulde, skader, stress eller menstruasjon. Det er også vanlig at munnsår oppstår i forbindelse med en forkjølelse, da er det forkjølelsens svekkelse av immunforsvaret som gjør at munnsåret lettere bryter ut.
Antibiotika virker bare på bakterie-infeksjoner. Derfor har antibiotika
ingen virkning på verken forkjølelse eller influensa. En virus-infeksjon gjør det
likevel enklere for bakterier å slippe til, og det er derfor ikke helt uvanlig at man kan
få en antibiotika-trengende infeksjon som følge av forkjølelse/influensa. De fleste
bakteriene hemmes eller drepes av antibiotika. Noen bakterier kan imidlertid utvikle egenskaper
som gjør at de ikke skades av antibiotika, det kalles
resistens. Særlig antibiotikabruk i utide og hyppige og langvarige antibiotika-kurer gir økt risiko for å utvikle resistens. Sammenlignet med det meste av verden, har vi lite resistensutvikling blant bakterier i Norge. Den viktigste grunnen til det er at leger i mange andre land har et ukritisk forhold til forskrivning av antibiotika.
Du utvikler forverring med feber, tungpust og hoste etter en forkjølelse.
Hva har trolig skjedd?
De fleste pasienter med lungebetennelse er moderat syke. Lungebetennelse
oppstår gjerne etter forutgående øvre luftveisinfeksjon. Du får plagsom hoste
og blir etter hvert moderat tungpusten. Vedvarende feber etter en ukes sykdom er vanlig, men ofte
kan det bare måles feber om kvelden. Sterke brystsmerter som sitter i siden eller baktil i brystkassen forekommer hos noen, men de fleste med lungebetennelse klager ikke over smerter i brystet. Dersom du har fått lungebetennelse, er det viktig at du sørger for at kroppen får ro og hvile for å påskynde tilhelingen. Ved lungebetennelse blir sykdommen behandlet med antibiotika - vanligvis i ca. 10 dager. Også virus kan forårsake lungebetennelser. I slike tilfeller blir man som regel ikke like syk av lungebetennelsen, men vi har heller ikke medisiner som kan helbrede virus-lungebetennelse.
Lungebetennelser kan ramme så hardt at det er nødvendig med innleggelse på sykehus.
Når er du mest smittefarlig hvis du har influensa?
Influensa er en betennelse i luftveiene forårsaket av influensa-virus. Tilstanden gir seg vanligvis utslag i nedsatt allmenntilstand, slapphet, feber, hodepine og
muskel-/leddsmerter. Influensasymptomene er typiske, og det er spesielt feberen kombinert med
smerter i muskler og ledd, og den lange varigheten, som skiller sykdommen fra mer uskyldige forkjølelser. Sykdommen opptrer ofte i epidemier. Du har økt risiko for å bli
smittet dersom du har nedsatt allmenntilstand eller har kontakt med influensasyke personer. Inkubasjonstiden, dvs. tiden det tar fra du smittes til du blir syk, er 1-4 dager. Du kan smitte
andre fra ca. 1 dag før du blir syk og ca. 5 dager videre. Smitten skjer ved dråpesmitte
fra luftveiene - hoste, nysing, tale.
Spanskesyken tok livet av mange på begynnelsen av 1900-tallet, aller flest i...
Spanskesyken var en
influensa-epidemi mange ble svært syke av. Influensa-virus forårsaker influensa, men det finnes en rekke varianter av dette viruset. Blir vi syk, utvikler vi en ganske god immunitet mot den enkelte varianten av viruset. Hvilken variant som spres i befolkningen skifter, og immuniteten gir bare en viss beskyttelse mot de andre variantene av viruset. Når smitte ikke blir gjentatt, forsvinner immuniteten gradvis. Influensa-viruset er likevel så likt fra år til år at kroppens forsvarssystem beholder noe av evnen til å bekjempe hele denne virusgruppen. Det at man er omgitt med folk, gjør at man lettere blir smittet av andre. Regelmessig smitte gjør at kroppens immunsystem får øvd seg oftere, og fungerer bedre. Resultatet er at man ikke blir ikke så syk som man ville blitt uten denne immuniteten. Spanskesyken tok oftere livet fra de i grisgrendte strøk, enn de inne i byene. Dette var fordi bymennesker hadde opparbeidet en bedre immunitet.
Viruset finnes normalt hos ville vadefugler, hvor det ikke fører til sykdom. Ved kontakt med avføring eller sekreter fra ville fugler kan hønsebesetninger smittes. I slike besetninger spres viruset raskt og fører til alvorlig sykdom hos høns
(hønsepest). Viruset antas å være lite smittsomt for mennesker. Smitte er bare
beskrevet etter kontakt med syke dyr, det vil si fra dyrefarmer med sykdomsutbrudd. Smitte direkte fra ville fugler er ikke beskrevet. Så lenge fugleinfluensa ikke smitter fra menneske til menneske er sjansen for å bli smittet liten. Om slik smitte mellom mennesker skulle oppstå, er risikoen for en verdensomspennende epidemi (pandemi) med
fugleinfluensa stor. Dette er fordi viruset er såpass forskjellig fra influensa-virus at vi ikke har noen god immunitet mot varianten, og uten immunitet spres smitten mye lettere. Heldigvis - vi er oppmerksomme på dette og har vaksiner som gjør oss bedre forberedt til å møte viruset. Straks vi vet akkurat hvilket virus som forårsaker en ny influensa-epidemi, kan vi utvikle vaksine også mot den nye typen.
Noen grupper i befolkningen anbefales influensavaksine hvert år. Hvilket alternativ hører ikke hjemme blant disse anbefalingene?
Nær 1 million mennesker i Norge har økt risiko for komplikasjoner av influensasykdom og anbefales å ta influensavaksine hvert år. Idrettsutøvere på høyt nivå presser kroppen hardt, og har derfor en større risiko for å bli syk. De, som resten av befolkningen, står fritt til å vaksinere seg. De har kanskje en litt større grunn til å vaksinere seg mtp. idrettssesongen, men denne gruppen er ikke spesielt utsatt for komplikasjoner av influensa. Det er faktisk slik at det å bli syk med influensa gir bedre immunitet enn vaksine, men de svakeste ï samfunnet vil kanskje ikke overleve sykdommen. Man kan fortsatt bli syk om man er vaksinert, men sykdomsforløpet blir da mindre alvorlig. Folkehelseinstituttet forteller at omtrent 900 personer dør som følge av influensa hvert år i Norge, flere hundre av disse kunne vært reddet om de var vaksinert.
