UTGIVER AV

 

Utgave for helsepersonell

leddgikt.jpg

Illustrasjonsfoto

Smerter i ledd har vi alle fra tid til annen, men noen ganger plages man så mye at man bør søke hjelp. Her kan du prøve deg på noen spørsmål om et utvalg plager som kan gi smerter i ledd.

  • Publisert:
  • Sist endret: 03.08.2012
Her er 9 spørsmål rundt denne problemstillingen. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du finne utdypende informasjon vedrørende spørsmålet.

Ledd er utsatt for skade, hvilket ledd er oftest rammet av skade?

  • Kjeve
  • Skulder
  • Kne
  • Ankel
Det kan være vanskelig å skille mellom skader på bein, ledd og muskler. Kjennskap til hvordan skaden skjedde, er viktig i forhold til hvilken skade som bør mistenkes. De hyppigste skadene mot ledd er overstrekninger og dislokasjoner (ute av ledd) som kan være smertefulle tilstander som tilheler langsomt. Et ledd overstrekkes etter en plutselig og uventet vridning der leddbåndet som støtter det aktuelle leddet, strekkes kraftig eller rives over. Ofte oppstår bloduttredelse og hevelse rundt leddet, og bevegeligheten i leddet blir gjerne nedsatt. Slike skader oppstår særlig hyppig i ankelleddene etter å ha tråkket over (ankelforstuvning).

Reaktive artritter, betennelse i ledd noen uker etter en generell infeksjon, kan ramme alle. Hvilken av disse diagnosegruppene er særlig utsatt for reaktive artritter?

  • Pasienter med leddgikt
  • Pasienter med benskjørhet
  • Pasienter med Bekhterevs sykdom
  • Pasienter med astma
Reaktiv artritt er et navn på leddbetennelser der man tror infeksjoner andre steder i kroppen utløser plagene. Reaktiv artritt starter ofte med akutt hevelse, ømhet, varme, rødhet og nedsatt bevegelighet i ett eller flere store ledd. Kne- og fotleddsbetennelser forekommer i 80 % av tilfellene, mens omtrent halvparten av pasientene har leddbetennelse i skulder, albue eller håndledd. En av fire som får sykdommen, klager over smerter i korsryggen. Dette tyder på betennelse i leddene mellom ryggraden og bekkenet. Over halvparten av dem som får leddbetennelser etter en infeksjon, har en spesiell vevstype kalt HLA-B27. Denne vevstypen er særlig forbundet med Bekhterevs sykdom.

Hvilken av disse sykdommene kan utvikle leddsmerter som minner om leddgikt?

  • Diabetes
  • Astma/KOLS
  • Angina pectoris
  • Psoriasis
Omtrent 2 av 100 i befolkningen har psoriasis, og minst 10% av disse utvikler leddsmerter som følge av sykdommen - såkalt psoriasisartritt. Vanligvis oppstår psoriasisartritt minst 10 år etter de første tegnene på psoriasis, men det kan gå opptil 20 år. Det er ikke helt uvanlig å først bli oppmerksom på at man har psoriasis når diagnosen psoriasisartritt blir stilt. Denne tilstanden utvikles oftest over lengre tid med leddsmerter, hevelse, ømhet og bevegelsesinnskrenkning i de angrepne leddene. Dessuten kan det oppstå smerter ved festene for senene og leddbåndene. Tilstanden er vanligvis asymmetrisk, det vil si ulikt fordelt mellom de to kroppssidene. Dette og at de ytterste leddene på fingre/tær er angrepet, er noe som er typisk for tilstanden, men ikke for leddgikt, en tilstand som også kan mistenkes ved slike plager. Forløpet av psoriasisartritt er vanskelig å forutsi, men er vanligvis mildere og gir mindre innskrenkning av livskvalitet enn det leddgikt gjør.

Særlig når grunnleddet i stortåen rammes, kan man mistenke noe som kalles "Kaptein Voms sykdom". Hva er det egentlige navnet på denne sykdommen?

  • Leddgikt
  • Polymyalgia revmatika
  • Urinsyregikt
  • Ehlers-Danlos' syndrom
Urinsyregikt betegnes også podagra, Kaptein Vom's sykdom eller krystall-leddgikt. For århundrer siden ble sykdommen betegnet "the disease of kings and king of diseases". Det er en betennelse i ledd som skyldes at krystaller av urinsyre felles ut, krystalliserer seg, i leddet. På grunn av betennelsen blir leddet smertefullt, varmt, rødt og hovent. Sykehistorien er typisk med (hyper)akutt anfall med smerter, hevelse og rødhet i ett ledd. Noen får også feber. Vanligvis starter anfallet om natta og man våkner av smerten. I mer enn halvparten av anfallene er det stortåen som angripes (podagra er egentlig en betegnelse som er forbeholdt urinsyregikt som rammer stortåen), men også andre ledd som ankelledd, kneledd og albuledd kan bli betente.

Dersom urinsyregikt er påvist, vil man bli anbefalt å unngå kost som inneholder mye ... ?

  • Puriner
  • C-vitaminer
  • Runiner
  • Sutriner
Har man urinsyregikt, kan man gjøre mye selv for å forebygge anfall ved å unngå mat som inneholder mye puriner som ansjos, sardiner, reker, krabbe, kjøtt, fete sauser. Derimot har ikke puriner i grønnsaker og sopp noen negativ effekt, så det er liten grunn til varsomhet overfor slik mat. Alkoholinntak er en av de viktigste risikofaktorene for urinsyregikt. Øl og konsentrert sprit synes å innebære større risiko enn vin. Sukkerholdige fruktdrikker (juice) eller sukret mineralvann synes også å øke faren for giktanfall. Unngå også raskt vekttap, det vil øke mengden urinsyre i blodet og kunne utløse giktanfall. Men vanlig slanking anbefales for overvektige.

Revmatoid artritt er en alvorlig sykdom som rammer mindre enn 1% av befolkningen. Hva er det mer folkelige navnet på sykdommen?

  • Sjøgrens sykdom
  • Leddgikt
  • Slitasjegikt
  • Hofteleddsslitasje
Leddgikt eller revmatoid artritt er en kronisk leddsykdom av ukjent årsak. Den er karakterisert ved leddbetennelser som fører til ødeleggelse av ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene. Sykdommen varierer i alvorlighetsgrad, fra alvorlig funksjonshemming til mindre alvorlig sykdom der det er mulig å leve omtrent som før. Ca 10% får alvorlig sykdom som ender med at man blir fullstendig invalid. Leddgikt er en sykdom som ikke går over, og som man må lære seg å leve med. Regelmessig fysikalsk behandling, samarbeid med ergoterapeut og opphold på kurbad og rehabiliteringsinstitusjoner gjør livet med sykdommen lettere å leve. Behandlingsreiser til utlandet gir en ekstra gevinst i forhold til sykdommen - varme og sol gir ofte ytterligere lindring av smerter og bedrer bevegeligheten.

Slitasje på leddene gjør at mange godt voksne får leddplager av ulik grad. Hvilket ledd blir oftest byttet ut som følge av slitasjegikt her i Norge?

  • Håndleddet
  • Skulderleddet
  • Hofteleddet
  • Kneleddet
Slitasjegikt (artrose) og leddgikt (revmatoid artritt) er lett å forveksle, da ordene er like. Slitasjegikt rammer langt flere, og dette er som navnet sier slitasje på ledd, ikke gikt forårsaket av en underliggende sykdom. Slitasjegikt tiltar med tiden. Den starter med tap av brusken som dekker og beskytter beinendene som møtes i leddet. Uten denne beskyttende bruskflaten vil bein gnisse mot bein, noe som forårsaker irritasjon og betennelse, og på den måten smerte og stivhet i og rundt leddet. En av de vanligste formene for slitasjegikt er hofteleddsslitasje (kalles også coxartrose). Innsetting av hofteprotese (kunstig hofteledd) er det beste behandlingstilbudet til personer med plagsom slitasjegikt i hoften. Det er vanlig å skifte ut både leddhodet (på lårbeinet) og hofteskåla (i hoftebeinet) - det innsettes det en kaller en total hofteprotese. Årlig utføres omtrent 6.500 operasjoner for slitasjegikt i hofteleddet her i Norge.

I Skandinavia er proteseoperasjoner for slitasje i hofta det vanligste. Hvilket ledd er vanligst å bytte ut i USA?

  • Kne
  • Hofte
  • Albue
  • Skulder
Knærne er sammen med hofteleddene de leddene i kroppen som utsettes for mest slitasje. Hver tredje person over 65 år har slitasjeforandringer i kneleddene, gonartrose. Behandlingen er først og fremst vektreduksjon, fysisk aktivitet og smertestillende medisiner. Her i Norge gjøres i mindre grad operasjon med utskiftning av kneleddet. I denne lenken viser vi en animasjon om inngrepet, og om du følger denne lenken kan du lese litt om kunstige kneledd.

Særlig en muskelsykdom som først og fremst rammer kvinner over 50 år, er vanligere i Skandinavia enn i resten av verden, hvilken?

  • Fibromyalgi
  • Osteoporose
  • Polymyalgia revmatika
  • Sjøgrens syndrom
Norge har verdens høyeste forekomst av fibromyalgi, men denne sykdommen rammer særlig kvinner i alderen 30-50 år. Polymyalgia revmatika, ofte omtalt som PMR, rammer særlig kvinner som er litt eldre enn det. Også menn kan rammes, men kvinner rammes dobbelt så ofte. Typiske tegn på sykdommen er smerter i skulder- og/eller hoftepartiet, morgenstivhet som tar minst 45 minutter å bli kvitt, samt tegn på generell sykdom (trøtthet, slapphet, hodepine og feber). Mange har også høy senkning (en blodprøve som er god til å si at noe er galt, men dårlig til å fortelle hvor problemet sitter). Det fine er at mange opplever en dramatisk bedring når de starter behandling med kortison (prednison). Ulempen er at denne medisinen kan gi alvorlige bivirkninger ved langvarig bruk, derfor forsøker man å dosere lavest mulig og gjøre behandlingen så kortvarig man kan. Særlig risikoen for beinskjørhet øker dramatisk ved langvarig bruk av denne medisinen.
Nå har vi vært innom noen tilstander som kan forårsake langvarige plager fra ledd og muskler. De aller fleste leddplager er forbigående og skyldes skader etter fall og andre ulykker, eller etter en overbelastning av leddet.

Debattregler