UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Vintersport er først og fremst sunt og morsomt, men noen skader går igjen. Les litt om de vanligste skadene, så får du større mulighet til å unngå dem. Nyt snøen, men vis respekt!

  • Publisert:
  • Sist revidert: 13.01.2017
  • Sist endret: 13.01.2017

langrenn
Hvor stor andel av skiidrettsskader i Norge utgjøres av langrennsskader?

  • En fjerdedel
  • En tredjedel
  • Halvparten
  • To tredjedeler
Tallene dette anslaget baserer seg på er over 20 år gammelt, men det er liten grunn til å tro at dette har endret seg nevneverdig. Det er ikke fordi langrenn er spesielt skadeutsatt de har så mange skadde, det er fordi det er så mange som finner glede i langrenn. Skadene er hyppigst blant de yngre enn 30 år, men et betydelig skadeantall ses også i eldre aldersgrupper. Det er særlig turløpere og mosjonister som skader seg, og det er fallskader som dominerer. Det viktigste du kan gjøre for å unngå skade er å passe på at terreng og turlengde passer til både teknikk og din form. Riktig bekledning og det å unngå f.eks. rasutsatt terreng er andre faktorer man må ha et bevisst forhold til.

snowboard
Hva er den vanligste snøbrettskaden?

  • Hjernerystelse
  • Kragebeinsbrudd
  • Håndleddsskade
  • Ankelskade
Den vanligste skaden ved snøbrettskjøring er skade av håndleddet. Omtrent hver femte skade er håndleddsskade, og annenhver bruddskade er i håndleddet. Ved fall på strak arm kan man få brudd av benene i underarmen, like over håndleddet, men også små ben i selve hånden kan brekke. For å unngå skader er det også her viktig å velge trasé og fart etter ferdighet, samt det å ha god oversikt over terrenget man kjører i. Som ved all annen alpinsport skal du ha kontroll over kjøringen din og være i stand til å stoppe eller unngå andre mennesker eller gjenstander. Godt utstyr er også viktig - hjelm og håndleddbeskyttelse er fornuftig. Se til at utløsningsmekanismen på brettet er riktig innstilt.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Når ser man endring i skadestatestikken hos telemark-kjørere?

  • Hos de over 50
  • Ved slutten av 30-årene
  • Ved slutten av 20-årene
  • Før 20 års alder
Det er flest tenåringer og yngre voksne som blir skadet. Andelen skadde synker relativt kraftig i siste halvdel av 20-årene, til tross for at antall aktive i denne aldersgruppen er omtrent like høyt som hos de yngre. Dette tyder på at teknisk modenhet har mye å si for skadeforekomsten. Øvelse gjør rett og slett mester. Aktive telemarkkjørere står med en relativt lav andel av skadene (16%). Fritrening bør foregå i områder hvor det ikke finnes faste gjenstander som store steiner, trær og stolper. Trapp opp vanskelighetsgraden langsomt når det gjelder terreng. Ikke overvurder dine egne tekniske ferdigheter. 60% av de skadde er menn, og de aller fleste skadene skjer i forbindelse med uorganisert kjøring.

Alpint

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvilke strukturer blir oftest skadde ved fall i alpinsporten?

  • Leddbånd
  • Hode/hjerne
  • Muskulatur
  • Bein
Fire av fem skader kommer som følge av fall i bakken. Så mye som 1/3 av skadene er bruddskader, men leddbåndskader er likevel den hyppigste skadetype. Hånd- og håndleddsskader dominerer når det gjelder hvilke kroppsdeler som skades, tett fulgt av lår, legg og kne. Bruk hjelp og sørg for at utfordringene i bakken er tilpasset ferdighetsnivået ditt!

Viktige oppgaver kan være nødvendig før hjelpen kommer, hva bør første oppgave være?

Dersom du kommer først til en ulykke, hva er det første du bør gjøre?

  • Gi førstehjelp
  • Tilkalle hjelp
  • Sikre skadestedet
  • Vurdere ulykkesomfanget
Dersom du kommer først til ved en ulykke, er din første oppgave å sikre ulykkesstedet - beskytt andre, deg selv og den skadde slik at situasjonen ikke blir ytterligere forverret. Du bør så gjøre en rask vurdering av skadene og bestemme hva som må gjøres. Dersom det raskt lar seg gjøre, bør du også forsøke å tilkalle hjelp før du starter førstehjelp. Hvis ulykkesstedet innebærer åpenbare farer for deg, må du vente til nødhjelpspersonell kommer - ambulanse, politi, ev. brannvesen. Forsøk også å holde tilskuere unna. Her kan du lese mer om ulykkeshåndtering

Nakken er den mest utsatte delen av ryggsøylen.

Særlig ett hensyn er særlig viktig å ta ved ryggskade/nakkeskade, hvilket?

  • Vær ekstra oppmerksom på hjerterytmen ved ryggskader
  • Ryggskader kan gi pustestopp, følg nøye med pasienten
  • Ryggskadde bør beveges minst mulig for å unngå lammelser
  • Ryggskadde er spesielt utsatt for forfrysninger, forebygg dette
Mistenker du en rygg- eller nakkeskade, skal du helst ikke flytte på den skadede personen. I verste fall kan bevegelse av den skadde forårsake varige lammelser og andre alvorlige komplikasjoner som følge av ytterligere skade på ryggmargen. Anta at en person har en ryggmargsskade hvis: 1. Det foreligger en hodeskade med endringer i den skadedes bevissthetsnivå 2. Den skadede klager over sterke smerter i nakken eller ryggen 3. Skaden har medført en betydelig kraft mot ryggen eller hodet 4. Den skadede klager over svakhet, nummenhet eller lammelser, eller mangler kontroll over lemmene, blæren eller tarmen 5. Nakken eller ryggen er vridd eller står i en uvanlig posisjon. Les mer om ryggmargsskade.

Riktig akutt håndtering kan korte ned tiden det tar før skaden er helet.

Hvilken forkortelse brukes som huskeregel for akutt håndtering ved muskel- og strekkskader?

  • DICE
  • RICE
  • AUCH
  • AII
De vanligste vintersportskadene, strekk- og muskelskader, vil ha hjelp fra RICE-prinsippet (Rest, Ice, Compression, Elevation). På norsk blir dette: 1. Hvile - den skadede skal helst ligge og unngå belastning. 2. Kjøl ned skadestedet - bruk ispose eller kaldt vann på skadet muskel i minst 20 minutter (OBS! Pass på å unngå å forårsake forfrysningsskader!). 3. Trykk mot skadestedet - legg gjerne en bandasje som strammes noe for å utøve trykk og støtte på stedet. Eventuelt kan ispose (ikke direkte mot hoden, husk postring!) holdes på plass med en elastisk bandasje. 4. Hev skadet sted over hjertehøyde om mulig. Her kan du lese mer om muskel- og strekkskader.