Med unntak av hjernen er det ikke noe annet sted det sendes så mange nervesignaler som i magen. Dette er er utfordring for både pasient og terapeut - symptomer fra magen kan vise seg å ha en helt annen betydning enn det man først tror. Her følger noen av de vanligste årsakene til magesmerter.

  • Publisert:
  • Sist endret: 27.05.2011
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du finne utdypende kunnskap om svaret på spørsmålet.

Smerter og ubehag i øvre del av magen (dyspepsi) er ganske vanlig. Hva er den hyppigste årsaken?

  • Ikke-organisk øvre fordøyelsesbesvær (funksjonell dyspepsi)
  • Magesår
  • Gallestein
  • Kreft i magesekken
 Ikke-organisk øvre fordøyelsesbesvær - funksjonell dyspepsi - er den klart hyppigste årsaken til smerter og ubehag i øvre del av magen. Dette er som regel plager som kommer igjen og igjen, uten at legene kan påvise forandringer i øvre del av fordøyelseskanalen. Plagene forverres gjerne ved matinntak, men enkelte opplever at spising lindrer plagene. Ubehaget kan arte seg som oppblåsthet, kvalme, brekninger og tidlig metthetsfølelse.

Hva er den viktigste årsaken til magesår?

  • Stress
  • For mye syre
  • Bakterieinfeksjon
  • Psykiske problemer
I dag vet vi at hovedårsaken til magesår er en infeksjon i slimhinnen i magesekken med bakterien Helicobacter pylori (Hp). Selv om magesekken produserer saltsyre som tar knekken på de fleste levende organismer, bl.a. bakterier, så trives Hp der. Mange av oss er "infiserte" med bakterien, og betennelsen er livslang. For de aller fleste av oss er dette en uskyldig situasjon. Vi merker ikke ubehag og vi kan gå gjennom livet med denne infeksjonen uten at den skader oss. De som utvikler magesår har ofte en sykehistorie med store variasjoner i symptomer og intensitet. Plagene kommer i perioder. Det vanligste symptomet er magesmerter som lindres av å spise, og av syrereduserende eller syrenøytraliserende medikamenter. Magesmerter som vekker deg om natten er også ganske typisk for magesår. Kunnskapen om at magesår ofte skyldes bakterier har revlusjonert behandlingen. En ti dagers kur med antibiotika kan fjerne bakterien og kurere disse magesårspasientene. PS Magesår kan også oppstå som følge av en reaksjon på bl.a. medikamenter.

Vedvarende plager med sure oppstøt og halsbrann kalles reflukssykdom. Hva er den viktigste årsaken til denne tilstanden?

  • Forkjærlighet til sterkt krydret mat
  • Overproduksjon av magesyre i magesekken
  • Magesår
  • Lekkasje av syre fra magesekken
Svekket lukkemuskel på overgangen mellom spiserør og magesekk fører til at syre fra magesekken lekker opp i spiserøret og gir plager som halsbrann, sure oppstøt og sviende smerter øverst i mellomgulvet/brystet. GØRS (Gastro-øsofageal refluks-sykdom) er en forkortelse som ofte blir benyttet om denne tilstanden. Halsbrann er nok noe de fleste av oss har opplevd, men for at dette skal kunne kalles en sykdom må reflukssymptomene være så plagsomme at de gir redusert livskvalitet og behov for behandling.

Tilbakevendende smerter i nedre del av magen, luftplager, vekslende forstoppelse og løs mage forekommer hyppig. Hva er den vanligste forklaringen?

  • Irritabel tarm
  • Kreft i tykktarmen
  • Cøliaki
  • Utposninger på tykktarmen
Irritabel tarm er en svært vanlig plage og ca. 10% av befolkningen sjeneres av dette. Tilstanden er ufarlig, men særlig i forbindelse med stress, mas og kav medfører den plager fra magen. Symptomene veksler i karakter, men omfatter som regel smerter og ubehag i magen sammen med forstyrrelser av avføring. Det mest typiske er veksling mellom diaré og forstoppelse, og man mister regelmessigheten i egne avføringsvaner. Behandlingen består i stor grad av å utelukke alvorlig sykdom. Kunnskap om tilstanden kan fjerne bekymringen for alvorlig sykdom, noe som ofte er den viktigste årsaken til at tilstanden fortsetter å være plagsom. Når tilstanden ikke lenger er skremmende oppleves symptomene som mindre plagsomme, og det blir mye lettere å lære seg å leve med dem. Når man får forklart tilstanden er som regel egen justering av kostvaner og mosjon er tilstrekkelig behandling.

Cøliaki er en underdiagnostisert tilstand som skyldes overfølsomhet for melstoffet gluten. Hva er behandlingen?

  • Kosthold uten gluten
  • Medikamenter
  • Operasjon
  • Ingen behandling er påkrevd
Cøliaki er en kronisk tarmsykdom som innebærer at kroppen reagerer negativt på gluten. Et glutenfritt kosthold er behandlingen. Gluten finnes i kornsortene hvete, bygg, kli og rug. Selv om havre ikke inneholder gluten kan ikke en person med cøliaki benytte vanlige havregryn i kosten. Dette skyldes at det er svært lite gluten som skal til for å opprettholde betennelsen. Vanlig foredling av havre er ikke ren fra andre kornslag. Denne forurensningen er nok til å gjøre denne pasientgruppen syke. I tillegg til korn og kornprodukter kan det finnes rester av gluten i en rekke andre matvarer. Dette kan blant annet være noen meieriprodukter, f.eks iskrem, ost og yoghurt. Det kan også være gluten i sjokolade, sukkertøy og kakao. En rekke halvferdige middagsprodukter, slik som pizza, pølser, supper, sauser og spagetti, inneholder ofte gluten. Videre kan det være gluten i blant annet ketchup, sennep, tomatpuré, peanøttsmør og salatdressinger. God kjøkkenhygiene er også viktig for å unngå gluten. Personer med cølilaki bør ha eget smørepålegg, egen skjærefjøl og egne kjøkkenredskaper for å unngå å overføre gluten til mat som i utgangspunktet er glutenfri.

Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i tarmen som kan gi stadige magesmerter. Hvilket annet symptom er svært vanlig?

  • Tarmblødninger
  • Forstoppelse
  • Vektøkning
  • Diaré
Crohns sykdom kan gi et mangfoldig sykdomsbilde, tilstanden kan ramme alle deler av tarmsystemet fra leppene til endetarmsåpningen (anus). Tilstanden er først og fremst preget av kolikkpregede magesmerter, diaré og plager fra området rundt endetarmen. Man vet ikke hvorfor enkelte utvikler Crohns sykdom, men den regnes som en såkalt autoimmun tilstand. Dette betyr at kroppens eget immunforsvar reagerer feil fordi strukturer i egen kropp blir oppfattet som fremmede. Kroppen starter en betennelse som gjør at den angriper seg selv. Man prøver fortrinnsvis å holde sykdommen i sjakk med medisiner. Hensikten med behandlingen er å dempe symptomene og sykdomsaktiviteten. Det er også viktig å motvirke komplikasjoner. Tross behandling må de fleste pasienter med Crohns sykdom likevel opereres minst én gang. Dette gjelder først og fremst dersom det danner seg forsnevringer som hindrer fri passasje av tarminnhold.

Hvor produseres galle?

  • Leveren
  • Nyrene
  • Tarmen
  • Bukspyttkjertelen
Galle dannes normalt i leveren. Derfra fraktes den via galleganger til galleblæra, og videre til tynntarmen. Gallen er nødvendig for nedbryting og opptak av fettpartikler i tynntarmen. Når konsentrasjonen av enkelte stoffer i gallen øker, kan gallestein felles ut. Gallestein er vanlig. Det er tre ganger vanligere blant kvinner enn blant menn, og forekomsten øker med alderen. Hos 75-åringer finner vi gallestein hos 40%. Bare en liten andel av de med gallestein får plager. Gallesteinsanfall består av milde til kraftige smerter i øvre høyre del av magen, eventuelt med utstråling til ryggen eller høyre skulder, og mange blir kvalme og får bevegelsestrang under anfall. Smertene kommer ofte etter måltid, og varer i opptil flere timer. Gallestein kan forårsake en betennelse av galleblæra (kolecystitt), dette gir feber og redusert allmenntilstand. Dersom stein tilstopper gallegangen kan man utvikle seg gulsott (gulfarging av huden); avføringen vil da bli lys og urinen mørk. Ultralyd er den sikreste, minst plagsomme og mest kostnadseffektive undersøkelsen til påvisning av gallestein. Kirurgi er nødvendig dersom man har store plager fra tilstanden, men det er også mye du kan gjøre selv for å unngå operasjon. Det viktigste er å være forsiktig med fettrike måltid, spis heller flere små måltid en få store måltid og forsøk å unngå overvekt.
Spør legen

Debattregler

NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2011 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til. Vi tillater ikke reklame for behandlere/ behandlingsmetoder i kommentarfeltene. Alle slike innlegg vil bli slettet.