Riktig injeksjonsteknikk ved bruk av insulinpenn

Med riktig teknikk reduserer du også sjansen for fettputer i huden og blåmerker.

For at opptaket i kroppen skal bli best mulig, skal insulinet settes i underhudsfettet. Dersom nålen settes for dypt, treffer du muskelen. Dette er smertefullt, og i tillegg vil opptaket skje altfor raskt - effekten vil være på topp etter bare 15 minutter.

Dersom nålen er for kort, vil insulinet bli satt i huden istedenfor underhudsfettet. Dette vil føre til at insulinet ikke absorberes så godt, og blodsukkeret ditt blir høyere enn forventet.

Unngå å sette insulinet i en muskel

Stikket skal være så og si smertefritt. Ikke bruk bedøvende kremer som inneholder for eksempel lidokain.

For å unngå å treffe muskelen, anbefales det å ta tak i en hudfold der du skal stikke. Hold denne hudfolden mellom tommelfingeren og pekefingeren, men ikke hold for hardt. Dersom du klyper hardt, vil du lettere få blåmerker i etterkant av stikket.

Sett nålen raskt inn. Det gjør vondere dersom du gjør det langsomt. Press på knappen bak på på pennen for å injisere insulinet. Etterpå teller du sakte til 10 og slipper hudfolden, før du trekker ut nålen. Ofte vil det komme en dråpe eller to med insulin etter at du har trukket ut nålen. Hvis du teller til ti eller tyve etter å ha satt insulinet, vil du miste mindre insulin enn om du trekker ut nålen straks injeksjonen er satt. Det skal ikke så mange dråper til før du har mistet en enhet.

Bytt spiss for hvert stikk

Sprøytespissen bør ikke brukes mer enn en gang. Årsaken er at nålen blir litt skadet for hvert stikk. Dette er ikke noe vi kan se med "det blotte øyet", men det fører til at skaden i huden blir større, og risikoen for at det danner seg fettputer øker. Nålespissene inneholder nikkel, men nålene er dekket med silikon. Dette silikonlaget slites av ved bruk, slik at de som er allergiske mot nikkel, har større sjanse for reaksjoner ved gjenbruk av nåler.

Insulinet skal ikke injiseres nær føflekker, arr, på skadet hud, eller nærmere navlen enn tre centimeter. Insulinet skal ha romtemperatur. Er insulinet for kaldt, kan det svi.

Rødhet eller kløe som oppstår umiddelbart eller noen timer etter en injeksjon, kan skyldes allergi mot insulin eller et tilsetningsstoff.

Bildet viser områdene hvor du skal injisere insulinet.

Bildet viser hvor på lårene og magen du skal injisere insulinet.

Kan settes både med 90 og 45 graders vinkel

Middels langtidsvirkende insulin og blandinger med middels langtidsvirkende insulin skal rulles og vendes for å få en jevn blanding før det injiseres. Du kan se på insulinbeholderen når insulinet er godt blandet, men vanligvis holder det å vende pennen 10-20 ganger. Du skal aldri riste insulinet. Dette kan føre til luftbobler i insulinet. Det er ikke farlig, men det redusere effekten.

Vinkelen på pennen når du setter insulinet, avhenger av lengden på nålen, hvor på kroppen du injiserer og kroppstypen din.

- Det er ingen klare regler på dette. Med de korteste nålene går det greit å sette med 90 graders vinkel. Tidligere var det vanligere å sette insulin med 45 graders vinkel for å unngå å sette i muskelen. Den korteste nålen vi har i dag er på 6 mm. Overhuden har en tykkelse på 1-4 mm. Setter du insulinet for skrått, risikerer du å sette insulinet i huden. Hos veldig tynne barn bør du injisere insulinet med 45 graders vinkel, også med de korteste spissene. Hos slanke og overvektige voksne kan du godt sette insulin med 90 graders vinkel, sier Ingvild Grendstad som er markedssjef i Novo nordisk, et av verdens ledende legemiddelselskap når det gjelder diabetesprodukter.

	Voksen overvektig 6mm el. 8 mm nål. 90 grader - lår med hudfold. 90 grader mage uten hudfold.
	Barn - slank, 6 mm nål. 45 grader, mage eller lår med hudfold.
	Voksen - slank eller normal 6mm nål. 90 grader mage eller lår med hudfold.

Varme og kulde påvirker insulinopptaket

Etter at injeksjonen er satt, bør du ikke gni på injeksjonsstedet. Dette kan påvirke hvor raskt insulinet absorberes. Andre ting som kan påvirke opptaket av insulin, er:

Fysisk aktivitet og vame - for eksempel soling og varme bad, fører også til at insulinet absorberes raskere
Kulde, røyking og infiltrater vil forsinke absorbsjonen.

Det er helt normalt at det av og til oppstår små blødninger på injeksjonsstedet. Dette kommer av at du treffer små blodkar. Dersom du får en blåflekk der i etterkant, bør du unngå å injisere der til blåflekken er borte.

På apoteket får du kjøpt kanylebøtter som du kan kaste de brukte spissene fra insulinpenner og lansetter oppi. Når kanylebøtten er full, kan du levere dette risikoavfallet til ditt lokale apotek.

Dersom det gjør vondt

Dersom det gjør vondt å sette insulin, bør du:

Sjekke at du har riktig injeksjonsteknikk
At du ikke injiserer i muskelen
Slappe av når du setter insulinet
Passe på at du bruker ny spiss for hver injeksjon
Passe på at du ikke bøyer spissen når du fjerner hetten
Passe på at insulinet har romtemperatur - at det ikke er for kaldt
Stikke raskt gjennom huden når du injiserer
Eventuelt diskutere nålestørrelse med behandleren din

Reduser sjansen for fettputer

Dersom du får myke, druelignende klumper i huden der du injiserer, kalles dette fettputer (lipohypertrofier). Årsaken til at fettputer oppstår, er insulin stimulerer til fettvekst. Gjenbruk av nåler, eller at du har unnlatt å skifte injeksjonssted, øker risikoen for å utvikle fettputer. Noen synes det er mindre vondt å stikke i disse områdene, men dette opprettholder fettputene. Det gir også et mer ustabilt insulinopptak. For å unngå slike problemer er det viktig å skifte spiss for hver injeksjon og variere injeksjonssted. Mange anbefaler å lage et fast mønster for injeksjonene. F.eks at du setter injeksjoner på magen etter klokka, og at du varierer mellom høyre og venstre lår på doser som blir satt morgen og kveld.

Injeksjonssted kan ha stor betydning. Derfor har man en generell anbefaling om at middels langtidsvirkende og langtidsvirkende insulin skal settes i lår eller rompe for å sikre et langsomt og stabilt insulinopptak. Direktevirkende og hurtigvirkende insulin bør injiseres i magen, ettersom det her blir raskest tatt opp i kroppen. Unntaket er Humalog som alltid absorberes like raskt.

Insulin blir raskest absorbert ved injeksjon i magen. Injeksjoner i lår og armer går saktere, mens injeksjoner som blir satt i rompa, går saktest.

Råd for barn med sprøyteskrekk

For barn med sprøyteskrekk der det å sette insulin blir en stor utfordring, anbefales ulike tiltak. Deltagelse i kurs eller i grupper kan hjelpe, eller dere kan diskutere ulike tekniske hjelpemidler med legen. Første råd i slike tilfeller er å gi barnet masse oppmuntring og støtte. Bruk gjerne belønningsskjema - for eksempel et skjema der barnet får et klistremerke som belønning for hver insulininjeksjon. Du kan lese mer om å få barn til å ta medisin i denne artikkelen.

Vil du vite mer?

Illustrasjonsbildene som viser nålelengde og injeksjonsteknikk, og illustrasjonen som viser hvor insulinet skal injiseres, brukes med tillatelse fra Novo nordisk.