• Sist endret: 20.01.2010

Denne utgaven av Hamilton består av 17 spørsmål om symptomer og tegn som kan være tilstede ved en depressiv tilstand1,2. Skalaen er objektiv i den forstand at det er observatøren og ikke pasienten som vurderer. Ved vurderingen av tilstedeværelse og styrke av de enkelte symptomer/tegn skal undersøkeren bruke sitt skjønn av pasientens tilstand på undersøkelsestidspunktet. Noen spørsmål er imidlertid mindre egnet til å bli bedømt som "her og nå" vurdering, f.eks. spørsmål om vekttap og søvnforstyrrelser. I disse tilfellene må man foreta sitt skjønn av tilstanden over de 3 siste dagene og frem til intervjuet. Søvnforstyrrelsene vurderes uavhengig av eventuell hypnotisk/sedativ behandling. Selve intervjuets varighet bør ikke overstige en halv time.

Av hensyn til eventuell døgnvariasjon i tilstanden bør undersøkelsen alltid foregå på et bestemt tidspunkt, f.eks. mellom kl. 08 og kl. 09.30.

Skalaen er kvantitativ og er laget for å bedømme alvorlighetsgraden av det aktuelle tilstandsbildet. For de enkelte spørsmål gjelder det at hvert trinn i skalen inneholder de lavere trinnene, f.eks. innbefatter skåre 3 også 1 og 2.

Vanligvis utføres testen som et intervju med lege eller annet helsepersonell som utspørrer.

Navn: Fødselsdato:
Intervjuer: Dato:

1. Nedsatt stemningsleie

Dette spørsmål dekker såvel den verbale som den nonverbale tilkjennegivelse av pasientens opplevelse av tristhet, nedtrykthet, motløshet, håpløshet og hjelpesløshet.

0 Nøytralt stemningsleie.
1 Dersom pasienten kun tilkjennegir på direkte spørsmål at han/hun er mer motløs og trist enn normalt.
2 Når pasienten spontant tilkjennegir å være mer motløs og trist enn normalt.
3 Når pasienten viser ytterligere nonverbale tegn på nedsatt stemningsleie, f.eks. gjennom gråtetendens eller direkte gråt, blek ansiktsfarge og klare tegn på bekymring som f.eks. rynker i pannen, usikker stemmeføring etc.
4 Når pasientens verbale ytringer om motløshet og hjelpesløshet eller de non-verbale ytringer påvirker intervjuet i en slik grad at pasienten ikke lar seg avlede. Eventuelt at pasienten angir at stemningsleiet "slår over i" en for pasienten fremmed opplevelse av at han/hun ikke lengre kan gi uttrykk for sine depressive følelser, f.eks. gjennom gråt.

2. Selvbeherskelse og skyldfølelse

0 Ingen selvbebreidelse eller skyldfølelse.
1 Hvis det forekommer vage selvbebreidelser, f.eks. om ikke å lykkes, eller å ha sviktet.
2 Når selvbebreidelser eller skyldfølelse er mer tydelig tilstede.
3 Når pasienten plages av svær skyldfølelse. Pasienten vil ofte gi uttrykk for at han/hun føler at den aktuelle lidelse er en form for straff. Sålenge pasienten på det intellektuelle plan kan korrigeres for dette, skåres 3.
4 Når skyldfølelsen er urokkelig selv etter forsøk på korreksjon, slik at det er tale om en vrangforestilling.

3. Suicidale impulser

0 Ingen suicidale impulser.
1 Hvis pasienten føler at livet ikke er verd å leve, men ikke har ønske om å dø.
2 Når pasienten har ønske om å dø, men ikke har planer om å ta livet sitt.
3 Når pasienten forteller om planer om å begå selvmord.
4 Når pasienten de siste dagene før undersøkelsestidspunktet har forsøkt å begå selvmord.

4. Innsovningsbesvær

0 Intet innsovningsbesvær.
1 Når pasienten en enkelt gang eller to i løpet av de siste tre dagene har hatt innsovningsbesvær.
2 Når pasienten konstant i løpet av de siste tre dagene har hatt innsovningsbesvær

5. Avbrudt søvn

Herved forstås at pasienten en eller flere ganger i løpet av natten våkner for så å sovne igjen.

0 Ingen avbrudt søvn.
1 Ved sporadisk opptreden.
2 Ved regelmessig opptreden.

6. Tidlig oppvåkning om morgenen

Herved forstås at pasienten våkner tidlig om morgenen og ikke kan falle i søvn igjen.

0 Ingen tidlig oppvåkning om morgenen.
1 Sporadisk opptreden.
2 Regelmessig opptreden.

7. Arbeide og interesser

Herved forstås både utførelse og motivasjon. Især for hjemmearbeidende kvinner kan dette temaet være vanskelig å vurdere, siden denne pasientgruppen ofte er mindre tilbøyelig til å anføre når de har vansker med å utføre husarbeidet, men kan f.eks. si at "jeg har tatt lettere på tingene den senere tid".

0 Vanlig arbeidsaktivitet og vanlige interesser.
1 Ved følelse av insuffisiens i forbindelse med daglige aktiviteter.
2 Når pasienten har manglende motivasjon til å beskjeftige seg med daglige aktiviteter.
3 Når pasienten trenger mye lengre tid på å utføre de daglige aktiviteter. I forbindelse med sykehusinnleggelse, hvis pasienten tilbringer under 3 timer per dag med tilbudte aktiviteter.
4 Når pasienten er innlagt og inaktiv i avdelingen tross tilbudte aktiviteter. Det gjelder også hvis pasienten må hjelpes med de daglige fornødenheter.

8. Hemning

Dette tema omfatter endringer i talens og tankegangens tempo og endringer i det motoriske tempo.

0 Normal verbal aktivitet og normal motorisk aktivitet med adekvat mimikk.
1 Ved lett stivnet mimikk eller lett treghet i replikkene.
2 Ved mer tydelig hemning av motorikk eller treghet i replikk og taletrang.
3 Når intervjuet er vesentlig forlenget på grunn av den lange latenstid og kortfattede besvarelser eller meget nedsatt motorisk tempo.
4 Når det nesten er umulig å gjennomføre intervjuet, eventuelt ved en motorisk hemning i retning stupor.

9. Agitasjon

0 Ingen psykomotorisk agitasjon. Bevegelseshastighet, spesielt gestikulasjon, er vanlig.
1 Ved lett plukking og pirking, lett urolig posisjon i stolen, lett kløe i håret.
2 Ved mer urolig posisjon i stolen, vridning av hendene osv.
3 Hvis pasienten er meget urolig, f.eks. må stå opp noen ganger under intervjuet.
4 Hvis pasienten går rundt i undersøkelsesrommet slik at intervjuet foregår med pasienten gående omkring.

10. Angst, psykisk

Omfatter manglende evne til å slappe av, irritabilitet, bekymring over bagateller, frykt, panikk

0 Når pasienten er verken mer eller mindre anspendt og selvusikker enn vanlig.
1 Ved lette former.
2 Ved moderate former.
3 Ved alvorligere former.
4 Når tilstandsbildet er helt dominert av dette.

11. Angst, somatisk

Omfatter fysiologiske former for angstmanifestasjoner: gastrointestinale ("sommerfugler" i magen, diaré, magekrampe), kardiovaskulære (hjertebank), respiratoriske (hyperventilasjon), samt økt svettetendens, skjelving på hendene, "indre uro" og munntørrhet.

0 Når pasienten er verken mer eller mindre opptatt av somatisk angstopplevelse enn vanlig.
1 Ved lettere former.
2 Ved moderate former.
3 Ved alvorligere former.
4 Når tilstandsbildet er helt dominert av dette.

12. Gastrointestinale symptomer

0 Vanlig appetitt og tarmfunksjon.
1 Ved lettere appetittnedsettelse eller tyngdefornemmelse i buken.
2 Ved større appetittnedsettelse (f.eks. hvis pasienten hyppig må nødes til å spise) og/eller ved nedsatt tarmfunksjon, ev. med krav om avføringsmiddel.

13. Somatiske symptomer, generelt

Dette tema omfatter ikke alene diffuse fenomener som tyngdefornemmelse eller trykk i korsryggen, ryggen, nakken og hodet, men også tretthet (slitenhet) eller lett trettbarhet.

0 Når pasienten er verken mere eller mindre trett eller smerteopptatt enn vanlig.
1 Ved lettere tilfeller.
2 Ved alvorligere tilfeller.

14. Seksuell interesse

Omfatter nedsatt seksuell lyst og tilfredsstillelse. Det sammenlignes generelt med forholdene gjennom det siste året forut for den aktuelle episoden.

0 Hvis symptomet ikke er tilstede eller ikke er forsøkt bedømt.
1 Ved lettere tilfelle.
2 Ved alvorligere tilfelle.

15. Hypokondri

Omfatter økt opptatthet av legemstilstanden.

0 Vanlig opptatthet av legemstilstanden.
1 Ved lett eller tvilsom opptatthet av legemstilstanden.
2 Ved uttalt bekymring over legemstilstanden.
3 Hvis pasienten er overbevist om at det feiler han/hun noe somatisk, som kan forklare det aktuelle tilstandsbildet.
4 Når symptombeskrivelsen har paranoid karakter og således ikke lar seg korrigere.

16. Manglende sykdomsinnsikt

0 Erkjenner å være deprimert eller nylig å ha vært det.
1 Hvis pasienten føler sin depressive tilstand som sekundær til dårlig ernæring, infeksjon, overanstrengelse, dårlige klimatiske forhold osv..
2 Hvis pasienten nekter for å være deprimert, mens det er helt klart for intervjueren.

17a. Vekttap ved første vurdering

Ved første vurdering av pasienten etter innleggelsen omfatter dette spørsmål vekttap i forbindelse med aktuelle sykdomsperiode.

Dersom vurderingen er ledd i fortløpende, ukentlige vurderinger, skårer du dette spørsmålet til 0, jfr. 17b.

0 Intet vekttap.
1 Ved tvilsomt vekttap.
2 Ved sikkert vekttap, minst 2 kg.

17b. Vekttap ved ukentlige vurderinger

Fylles ut som 0 ved første vurdering av vekttap, jfr. 17a.

Dette spørsmålet brukes ved senere vurderinger i oppfølgingen av pasienten.

0 Hvis vekttapet ligger mellom ½ og 1 kg.
1 Hvis vekttapet er over 1-2 kg per uke.
2 Hvis vekttapet er over 2 kg per uke.

Sumskåre

Hamilton-skår, emne 1 til 17, 0-54 poeng.

Sum:

Tolkning av skåre

Det er foreslått følgende tolkninger av skåreverdier:

  • Skåre 0-6: Normal person med hensyn til depresjon
  • Skåre 7-17: Indikerer mild depresjon
  • Skåre 18-24: Indikerer moderat depresjon
  • Skåre over 24: Indikerer alvorlig depresjon
Norsk Elektronisk Legehåndbok Spør legen
Relaterte artikler

Relaterte artikler

HAD - angst- og depresjonsskår

Navn: Fødselsdato: Behandler: Dato: Et skårskjema med spørsmål ...

Edinburgh postnatal depresjonsskår

Edinburgh postnatal depresjonsskår er et spørreskjema som er laget for ...

Animasjoner

Animasjoner

Prostatakreft

Prostatakreft

Prostata er en del av mannens indre kjønnsorganer. Det er en liten, rund ...
Rotatorcuff skade

Rotatorcuff skade

Rotatorcuffen er lokalisert til skulderen. Den utgjør muskler og sener som ...
Premenstruelt syndrom, PMS

Premenstruelt syndrom, PMS

Hver måned forbereder kvinnekroppen seg på muligheten for befruktning ...
Sammenkobling av to ryggvirvler

Sammenkobling av to ryggvirvler

Ryggen består av 33 ryggvirvler eller vertebrae som støtter og beskytter ...
Rotfylling

Rotfylling

Etter et måltid vil matpartikler og væsker som inneholder sukker og ...
Probiotika

Probiotika

Magetarmkanalen din, inklusive magesekken og tarmene, inneholder mange ørsmå ...
Sakroiliakaleddene

Sakroiliakaleddene

Sakrum-delen av ryggen er festet til hvert sitt bekkenben, ileum....
Ryggens anatomi

Ryggens anatomi

Ryggen er en søyle av ben som danner det aksiale skjelettet....
Ryggundersøkelser

Ryggundersøkelser

Nøyaktig diagnose av et ryggproblem er avgjørende for riktig medisinsk behandling....
Røntgen

Røntgen

Røntgen-teknologien bruker høyenergistråler som kan passere gjennom ...
Rygginjeksjoner

Rygginjeksjoner

Når pasienter lider av kroniske og sterke ryggsmerter, kan visse typer ...
Rygg- og nakkestøtter

Rygg- og nakkestøtter

Ryggen er en søyle av ben, mellomvirvelskiver, bindevev og muskler laget for ...
Prostata nålebiopsi

Prostata nålebiopsi

Som ledd i en prostataundersøkelse kan urinveisspesialisten, urologen, foreta ...
Punktert lunge, pneumothorax

Punktert lunge, pneumothorax

Ved normal pust øker og minker lungene i størrelse inne i brysthulen....
Roux-en-Y gastrisk bypass

Roux-en-Y gastrisk bypass

Fordøyelsesprosessen starter i munnen der tygging og spytt bryter ned mat....
Røykeslutt

Røykeslutt

Sigarettrøyk inneholder mer enn 4000 forskjellige kjemikalier med nikotin som hovedkomponent....
P-plaster

P-plaster

Kvinnens forplantningssystem består av skjede, livmor, eggledere og eggstokker....
Radiobølgeablasjon

Radiobølgeablasjon

Hjertet er en muskel som trekker seg sammen i rytmiske sekvenser gjennom hele livet....
Reparasjon av fremre korsbåndskade

Reparasjon av fremre korsbåndskade

Det fremre korsbåndet er lokalisert midt inne i kneet sammen med det bakre korsbåndet....
Prolaps i korsryggen

Prolaps i korsryggen

For å forstå hva som skjer ved et ryggprolaps, kan det være nyttig ...

Forum og blogg

Hvor mange situps?
Heihei jeg er ny her
Å søke om nye lunger, når du er 61,
Vis alle

Førstehjelp

En samling artikler om førstehjelp ved ulike skader og sykdommer

No image

Kroppen vår

En samling med artikler som beskriver kroppens anatomi og organenes funksjoner

No image

Quiz

Nyrestein - quiz
Tannstell hos barn - quiz
Diabetes type 1 vs type 2 - quiz
Vis alle

No image

Symptomsjekk

Klikk på symptomene som passer for å finne ut hva det kan være, istedet for å søke på en sykdom

No image

Å leve med

Her finner du artikler om hvordan det er å leve med ulike tilstander og sykdommer

Hold deg oppdatert

Abonner på vårt nyhetsbrev

Abonner på vårt nyhetsbrev
NHI.no på facebook

NHI.no på facebook
Følg oss på twitter

Følg oss på twitter
Nyhetssakene via RSS

Nyhetssakene via RSS

NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2011 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til. Vi tillater ikke reklame for behandlere/ behandlingsmetoder i kommentarfeltene. Alle slike innlegg vil bli slettet.