Klinisk angstskala er et instrument til å måle nåværende angsttilstand. Vekten skal legges på hvordan pasienten føler seg nå, og man ber pasienten beskrive hvordan han eller hun har følt seg de siste to dagene.
KAS er et nasjonalt og internasjonalt anerkjent instrument som måler dybden på en angstlidelse.1
Vanligvis utføres testen som et intervju med lege eller annet helsepersonell som utspørrer.
| Navn: | Fødselsdato: |
| Intervjuer: | Dato: |
Skåringsveiledning
KAS er en forenkling og forkortning av den mye brukte Hamiltons angstskala (HAM-A). KAS tar sikte på å dekke de ulike sidene ved det folk vanligvis kaller angst: psykisk og muskulær anspenthet, skvettenhet, angstfylt bekymring, engstelse for det som kan komme til å skje, rastløshet og panikkanfall.
Observasjonstiden for KAS er de siste to dagene. KAS dekker nesten samme emner som angstdelen av selvutfyllingstesten Hospital Anxiety and Depression Scale (HAD), men skaleringen av emnene er annerledes på HAD.
KAS måler alvorlighetsgraden av de ulike angstfenomenene. De sju emnene skåres fra 4 (verst tenkelig) til 0 (foreligger ikke eller helt som normalt). Skåren på de sju emnene summeres og gir KAS-sumskår. Maksimal KAS-sumskår er 28. KAS har ingen veldefinert grense for patologi (sykelighet), men følgende retningslinjer kan gis:
- Sumskåre 0 – 7: Ikke patologisk angst
- Sumskåre 8 – 13: Mild patologisk angst
- Sumskåre 14+ : Sannsynligvis behandlingstrengende angst
Ved KAS-skår på 14+ bør behandling overveies, men det samlede bildet bestemmer dette. Effekten av behandling registreres ved endringen av KAS-skåren sammenlignet med behandlingsstart.
Hvilken behandling pasienten skal ha avhenger av det samlede sykdomsbildet og hvilke angstlidelser som diagnostiseres.





























