Montgomery et Åsberg: Brit. J. Psychiat. (1979), 134, 382-9
Rettledning ved bruk av MADRS
Spørsmål 1 skal vurderes etter intervjuets slutt. Resten av spørsmålene krysses av underveis.
Rangering
| 0 - 12 poeng: | Ingen depresjon |
| 13 - 19 poeng: | Lett depresjon, ikke medikamentell behandling |
| 20 - 34 poeng: | Medikamentell behandling samt samtale-terapi |
| > 35 poeng: | Alvorlig depresjon |
Skåringsveiledning
MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten av vanlige depresjonssymptomer. Siden MADRS, i motsetning til Hamilton Depression Rating Scale, fokuserer på psykiske symptomer på depresjon, men den kan også brukes hos pasienter med somatiske grunnlidelser.
Observasjonstiden for MADRS er siste tre døgn.
Det første emnet er basert på legens observasjon av om pasienten ser synlig trist ut. For de øvrige emnene er legens åpningsspørsmål angitt. Legen kan supplere med videre spørsmål for å få pasienten riktig plassert på skalaen.
Hvert av emnene er gradert fra 0 (normalt) til 6 (alvorlig patologisk). De ti emnene summeres og gir MADRS-sumskår.
Maksimal MADRS-sumskår er 60.
En pleier skjønnsmessig å operere med følgende MADRS-grenser:
- Sumskåre 0-12: Vanligvis ikke behandlingstrengende
- Sumskåre 13-19: Mild depresjon som hovedsakelig trenger samtalebehandling
- Sumskår 20-34: Moderat depresjon som trenger samtaler og medikamentell behandling
- Sumskår 35+: Alvorlig depresjon der innleggelse må vurderes. Innleggelse må også vurderes ved lavere sumskåre dersom skåren på suicidalitet er 4 eller høyere.
Effekten av behandlingen registreres ved endringen av MADRS-sumskår sammenlignet med behandlingsstart.
MADRS sier ikke noe om årsaksforholdene ved depresjon, og de må utredes særskilt. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at en rekke somatiske lidelser kan forårsake eller kompliseres av depresjon.

