UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten av vanlige depresjonssymptomer. MADRS kan også brukes hos pasienter med somatiske grunnlidelser.

  • Sist endret: 03.04.2014

Rettledning ved bruk av MADRS

Spørsmål 1 skal vurderes etter intervjuets slutt. Resten av spørsmålene krysses av underveis.

Her finner du MADRS

Rangering

0 - 12 poeng: Ingen depresjon
13 - 19 poeng: Lett depresjon, ikke medikamentell behandling
20 - 34 poeng: Medikamentell behandling samt samtale-terapi
> 35 poeng: Alvorlig depresjon

Skåringsveiledning

MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten av vanlige depresjonssymptomer. Siden MADRS, i motsetning til Hamilton Depression Rating Scale, fokuserer på psykiske symptomer på depresjon, men den kan også brukes hos pasienter med somatiske grunnlidelser.

Observasjonstiden for MADRS er siste tre døgn.

Det første emnet er basert på legens observasjon av om pasienten ser synlig trist ut. For de øvrige emnene er legens åpningsspørsmål angitt. Legen kan supplere med videre spørsmål for å få pasienten riktig plassert på skalaen.

Hvert av emnene er gradert fra 0 (normalt) til 6 (alvorlig patologisk). De ti emnene summeres og gir MADRS-sumskår.

Maksimal MADRS-sumskår er 60.

En pleier skjønnsmessig å operere med følgende MADRS-grenser:

  • Sumskåre 0-12: Vanligvis ikke behandlingstrengende
  • Sumskåre 13-19: Mild depresjon som hovedsakelig trenger samtalebehandling
  • Sumskår 20-34: Moderat depresjon som trenger samtaler og medikamentell behandling
  • Sumskår 35+: Alvorlig depresjon der innleggelse må vurderes. Innleggelse må også vurderes ved lavere sumskåre dersom skåren på suicidalitet er 4 eller høyere.

Effekten av behandlingen registreres ved endringen av MADRS-sumskår sammenlignet med behandlingsstart.
MADRS sier ikke noe om årsaksforholdene ved depresjon, og de må utredes særskilt. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at en rekke somatiske lidelser kan forårsake eller kompliseres av depresjon.

Til deg som er deprimert

Vi ser at det er mange som besøker denne artikkelen som sliter med tunge tanker selv, eller har pårørende som sliter. Vi vil anbefale deg å lese disse artiklene: Å være pårørende - rus og psykiatrisk sykdom. Der har vi samlet noen råd om hvem du kan snakke med - både dersom du sliter selv, eller dersom noen du er glad i sliter.

Vi vil også anbefale deg å lese vår oversiktisartikkel om depresjon. Den finner du her:

Depresjon - en oversikt.

Referanser

  • Montgomery et Åsberg: Brit. J. Psychiat. (1979), 134, 382-9

Debattregler