Høydemål

Illustrasjonsfoto

Barnet vokser gjennom hele oppveksten. Men når vokser det mest, og hvor mye vokser barnet i de ulike aldersperiodene?

  • Publisert: 08.02.2010
  • Sist endret: 08.02.2010

Normal vekst viser at barnets eller ungdommens generelle helsetilstand er god. Motsatt, omtrent hvilken som helst subakutt eller kronisk sykdom vil kunne føre til nedsatt vekst.

Lengdeveksten er en kontinuerlig, men ikke en rettlinjet prosess. Vi skiller mellom fire vekstfaser - i fosterstadiet, i spedbarnsalderen, i småbarnsalderen og i puberteten.

Hvor mye vokser barnet?

Den største veksthastighet har fosteret i 4. svangerskapsmåned. Da vokser fosteret ca. 2,5 cm per uke. Senere i graviditeten avtar veksthastigheten noe frem mot fødselen. Ved fødselen er barnets lengde ca. 50 cm.

I første leveår, i spedbarnsalderen, er fortsatt veksthastigheten høy, og barnets lengde øker med ca. 25 cm. Veksten avtar så og gjennomsnittlig tilvekst er

  • ca. 12,5 cm per år i alderen 1 til 2 år
  • ca. 7 cm per år i alderen 2 til 4 år
  • ca. 6 cm per år i alderen 4 til 6 år
  • ca. 5,5 cm per år frem til puberteten

Neste aksellerasjonsfase i veksten finner sted i puberteten. Jenter har maksimal høydevekst med ca. 9 cm per år tidlig i puberteten, mens gutter når maksimal høydevekst med ca. 10 cm per år midt i puberteten.

Etter vekstspurten i puberteten avtar veksthastigheten ned mot null når vekstskivene (epifysene) i de lange bena vokser sammen og lukkes.

Hvordan kan vi forutsi høyde i voksen alder?

Barnets størrelse ved fødselen avhenger først og fremst av ernæringstilførselen fra moren under graviditeten, forhold i livmoren og forhold ved morkaken. Arvelige egenskaper som høye eller lave foreldre har liten betydning for det nyfødte barnets størrelse. Av samme grunn er det dårlig samsvar mellom det nyfødte barnets lengde og høyde i voksen alder. Derimot er det langt bedre samsvar mellom 2-åringens høyde og den voksne høyden. Ved hjelp av tabeller kan man med en rimelig grad av sikkerhet si noe om forventet høyde i voksen alder.

Basert på foreldrenes høyde

Det finnes flere formler for å beregne den forventede slutthøyden til et barn. Følgende formel baserer seg på foreldrenes høyde:

  • Gutt: ((mors høyde + 13 cm) + fars høyde)/2
  • Jente: ((fars høyde - 13 cm) + mors høyde)/2
  • For både gutter og jenter vil representere 3-97 percentilen for forventet voksen høyde

Man må imidlertid ha et ganske vidt slingringsmonn. De aller fleste befinner seg innenfor ± 8,5 cm fra beregnet verdi, og flertallet vil være ganske nær den beregnede verdien.

Ved sterk lengdevekst

Noen barn vokser raskt tidlig. Følgende beregninger benyttes:

  • Jenter over 172 cm før menstruasjonen har begynt, har en forventet høyde over 180 cm
  • Gutter over 180 cm før puberteten har startet, har en forventet høyde over 200 cm

Røntgenundersøkelse

Slutthøyde kan dessuten beregnes ved hjelp av røntgen der man kan fastslå skjelettalder som mål for skjelettmodningen. Ved enhver gitt skjelettalder har et individ nådd en viss prosent av sin fremtidige voksne høyde. Man tar røntgenbilde av hånden/håndleddet og sammenligner bildene med standarder som kan fortelle med rimelig grad av sikkerhet forventet fremtidig høyde. Jo eldre barnet er når denne undersøkelsen blir gjort, jo sikrere beregninger. Det anbefales i de fleste tilfeller å vente til etter 12-årsalderen.

Slike høydeberegninger basert på skjelettalder er ikke svært nøyaktige, men de er likevel bedre enn beregninger basert på foreldrenes høyde og kjønn.

Barn som ligger an til å bli kortvokste

Hvis et barn ligger an til å bli svært kortvokst, kan barnelegene vurdere å starte behandling med veksthormon. Slik behandling er omstridt både hva gjelder effekt, mulige bivirkninger, varighet, etikk og økonomi. Veksthormonbehandling synes å øke voksen høyde med mellom 3 og 6 cm hos barn med kortvoksthet av ukjent årsak, men det krever langvarig sprøytebehandling, 4-7 år - noe som stiller store krav til etterlevelse av behandlingen og høy risiko for mislykket behandling.

Barn som ligger an til å bli høyvokste

Barn som ligger an til å bli svært høyvokste, og der foreldrene og barnet vurderer det som en ulempe, bør henvises til barnelege helst før puberteten eller tidlig i puberteten. Veksten kan stanses med hormoner, men også i dette tilfellet er behandlingen kontroversiell.

Lengdeveksten stoppes ved å gi østrogen til jenter og testosteron til gutter.

Vil du vite mer?

Kilder

Datoer

  • Publisert: 08.02.2010
  • Sist endret: 08.02.2010

Diskuter artikkelen i forumet!

Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Relaterte artikler

Relaterte artikler

Høyvoksthet

Hva er økt lengdevekst? Det er ikke definert noen klare grenser for hva som er ...

Kortvoksthet

Hva er kortvoksthet? Vekst kan angis i et kurvesystem der man markerer høyde ved ulike alderstrinn....

Barn av eldre fedre

Forskere har kommet nærmere svaret på hvorfor barn av eldre fedre har en større ...

Barns utvikling, milepæler

Alle barn tilegner seg mentale og fysiske ferdigheter i samme rekkefølge.

Kortvoksthet, familiær

Hva er familiær kortvoksthet? Familiær kortvoksthet er kortvoksthet som skyldes ...

Mest lest

Mest lest

Går det an å forebygge demens?

Vi har hørt det mange ganger: Vi må trimme mer, spise sunnere og løse kryssord ...

Hva er E-stoffer?

Det finnes mange myter og skremselspropaganda om E-stoffer, men E-stoffer er ikke ...

Rister barna til døde

Med jevne mellomrom oppstår alvorlige hodeskader og død hos spedbarn som har blitt kraftig ristet....

Svært syk etter flåttbitt

Etter et flåttbitt og gjentatte antibiotikabehandlinger, er livet noen lunde ...

Ukens quiz - beinbrudd

Test dine kunnskaper om beinbrudd og ta denne ukens quiz.

Nyhetsbrev fra NHI.no

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.


NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2010 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til.

Design og XHTML/CSS: Dobbel J Reklamebyrå og Konsulenten Reidar Nygård