Informasjon fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt, 2005 og 2008
Alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko når det inntas i små doser. Større enkeltdoser gir derimot rus med økt risiko for uhell, skader og ulykker. Gjentatt forbruk øker risikoen for utvikling av avhengighet og sykdommer. Alkohol kan også påvirke effekten av en rekke legemidler og rusmidler, og kroppens omsetning av disse.
Alkoholforbruket i Norge har økt de siste ti årene. Menn drikker dobbelt så mye som kvinner. Forbruket er størst i Oslo og Akershus.
Alkoholforbruk i Norge
I perioden 1993-2000 økte alkoholforbruket i Norge med 20 prosent, det var økning i alle grupper i befolkningen. Menn og kvinner med høyest inntekt drikker mest alkohol. Geografisk er forbruket i Oslo og Akershus høyest. Det går fram av en intervju-undersøkelse blant voksne over 24 år. Det virkelige alkoholforbruket er noe større enn det som rapporteres i spørreundersøkelser.
Blant menn og kvinner over 60 år er det henholdsvis 17 og 30 prosent som ikke drikker alkohol i det hele tatt. For andre aldersgrupper er tallene bare en tredel av dette. Referanse: Strand og Steiro 2003.
Gjennomsnittlig debutalder for alkohol synes å være stabil i Norge med omkring 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin. På siste halvdel av 1990-tallet steg alkoholforbruket blant unge fra om lag 3 til 4,5-5,0 liter ren alkohol per år. (Ref: NOU 2003:4).
I 2006 drakk hver nordmann over 15 år 6,46 liter ren alkohol i gjennomsnitt. Halvparten av alkoholen kom fra øl. Det viser statistikk fra Statens institutt for rusmiddelforskning. I tillegg til dette kommer uregistrert forbruk fra grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon.
Alkohol i blodet – promille
Kort tid etter at du har drukket alkohol, kan det påvises alkohol i blodet. Alkohol går særlig raskt over i blodet dersom det er lenge siden du spiste sist og magesekken er tom. Da kan maksimal alkoholkonsentrasjon oppnås 15-30 minutter etter at du har drukket f eks et glass vin. Ved inntak av kullsyreholdige drikker som champagne (”sprudledrikker”), rusbrus og drinker med kullsyreholdig mineralvann absorberes alkoholen ekstra raskt.
Alkoholkonsentrasjonen i blodet synker i takt med at alkoholen forbrenner i leveren. Hvis alkoholen drikkes sammen med et måltid eller på full mage, kan absorpsjonen ta flere timer. Før de siste dråpene er drukket, har du samtidig forbrent en del av alkoholen. Dermed blir aldri konsentrasjonen i blodet så høy som når du drikker samme mengde alkohol raskt på tom mage.
En voksen mann som drikker fem alkoholenheter "på styrten" kan for eksempel få 1,5 i promille, men dersom han drikker samme alkoholmengde over flere timer i forbindelse med et måltid, oppnås for eksempel bare ca 0,75 i "topp-promille". 1 promille betyr at det er ca 1 gram alkohol per liter blod.
Alkoholen fordeler seg i kroppens vannholdige vev. Kvinner har noe mindre "kroppsvann" enn menn, og de veier ofte mindre enn menn. Dette gjør at en gjennomsnittskvinne få høyere alkoholkonsentrasjon i blodet etter for eksempel en halvliter pils enn det en gjennomsnittsmann får.
Leveren forbrenner det meste
Alkohol forbrennes hovedsakelig i leveren, men noe forbrennes allerede i magesekken, før alkoholen i det hele tatt kommer over i blodet. Dette skyldes at magesekken inneholder enzymer (ADH) som kan bryte ned alkohol. Generelt har menn mer alkoholnedbrytende enzymer i magesekken enn kvinner. Dette er en av flere årsaker til at kvinner får høyere promille enn menn etter inntak av samme mengde alkohol.
Badstu, mosjon, kaffe eller andre tiltak kan ikke øke forbrenningshastigheten og få alkoholen til å forsvinne raskere. Hos friske mennesker har de aller fleste legemidler heller ingen innvirkning på alkoholens omsetning i kroppen. Forbrenningen går jevnt, og promillen i blodet synker med 0,15 promille per time i gjennomsnitt for beggeg kjønn. Det er små individuelle variasjoner av forbrenningshastighet hos personer med moderat alkoholforbruk. Hos personer med stort forbruk kan forbrenningen gå raskere med verdier opp mot 0,30 promille per time, i sjeldne tilfeller enda raskere. Ved lav promille under 0,2 går forbrenningen litt saktere.
Hvor raskt synker promillen?
Gjennomsnittlig faller blodets alkoholkonsentrasjon med ca 0,12-0,18 promille per time hos både kvinner og menn. Dette innebærer at noen individer forbrenner 0,12 promille per time, noen forbrenner 0,18 promille per time, mens de fleste forbrenner ca 0,15 promille per time. Hos personer med et jevnlig, hyppig og stort alkoholforbruk kan forbrenningen gå raskere, opp mot 0,30 promille per time, og i sjeldne tilfeller enda raskere. Ved lav promille, under Vegtrafikklovens grense på 0,20 promille, går forbrenningen litt saktere enn ved promiller høyere enn 0,20.
Så mye som 95 % av den alkoholen som kommer over i kroppen, brytes ned i leveren. Av de resterende mengder alkohol vil ca 2 % skilles ut i urin, ca 2 % via utåndingsluft, og ca 1 % via svette.
Alkoholinnhold i drikkevarer
Tabell 2 viser alkoholinnholdet i ulike drikker og mengde alkohol per glass eller serveringsenhet. Du ser i høyre kolonne at et glass vin gir om lag like mye alkohol som et glass pils og en drink brennevin – om lag 12-15 gram. Dette kalles en standard alkoholenhet eller serveringsenhet.
Alkohol gir forholdsvis mye energi, 1 gram alkohol gir 7 kcal (29 kJ). Flere alkoholholdige drikker inneholder også en del sukker. Alkohol kan representere en betydelig energikilde for dem som inntar alkohol daglig.
| Tabell 2 | Volum% alkohol | Innhold per glass (serveringsenhet) | Alkohol per glass (serveringsenhet) |
| Juleøl, sterkøl | 5,5-9,9 | 33 cl (3,3 dl) | 14,5-26,1 |
| Øl, pils | 4,5 | 35-50 cl | 12,6-18 g |
| Lettøl | 2,5 | 35 cl | 7 g |
| Rødvin, hvitvin (svakvin) | 7-15 | 12 cl | 6,7-14,4 g |
| Hetvin (sterkvin) | 15-22 | 7,5 cl | 9-13,2 g |
| Likør | 15-60 | 4 cl | 4,8-19,2 g |
| Brennevin; gin, vodka, whisky | 37,5 - 43 | 4 cl | 12,0-13,8 g |
Måling av alkoholkonsentrasjonen i blodet
"Promillen" kan måles ved hjelp av pusteprøve eller blodprøve. Ved måling i blod måles antall gram etanol per kilo blod, g/kg (promille). Pusteprøver vil alltid være mer usikre enn en blodprøve. Derfor sørger politiet for blodprøve i saker som kan føre til rettslig påtale. I noen typer saker, for eksempel veitrafikksaker, har man lagt til grunn at måling av alkoholkonsentrasjonen ved hjelp av pusteprøver er "godt nok" dersom denne konsentrasjonen er målt med et presisjonsinstrument.
Samtidig bruk av legemidler har ingen innvirkning på måleresultatene av alkohol.
Enkelte har redusert evne til å omsette alkohol
I leveren omdannes alkohol til acetaldehyd før dette stoffet så omdannes videre til eddiksyre. Noen har manglende evne til å omdanne acetaldehyd til eddiksyre. Da øker konsentrasjonen av acetaldehyd i blodet, noe som kjennes meget ubehagelig. Det skyldes en såkalt genmutasjon som er forholdsvis vanlig i deler av Asia, men som også forekommer ellers i verden.
Lovbestemmelser for bil- og båtførere
Selv små alkoholinntak kan nedsette kjøreferdighetene. Bilførere kan høyst ha 0,2 promille alkohol i blodet, førere av fritidsbåter under 15 meters lengde kan høyst ha 0,8 promille. For førere og nøkkelpersonell på større skip heter det at man ikke skal beruse seg forsettlig. Domstolene har tolket dette til ca 1,5 promille som øvre, veiledende grense. Denne loven er vedtatt endret til 0,2 promille for førere av båter over 15 meter, grensen vil trolig gjelde fra 1. juli 2005.
Hvert år pågripes om lag 5000 – 5500 sjåfører på grunn av alkoholmistanke. Ofte brukes det andre rusmidler i kombinasjon med alkohol.
Virkninger på kroppen
Virkningen av alkohol endrer seg ut fra alkoholkonsentrasjonen i blodet. Det er store individuelle forskjeller. Allerede opp mot 0,5 promille føler man seg oftest lett påvirket. Mellom 1 og 2 promille blir de fleste ustøe, og kan bli trøtte og sløve. Ved ca 1,5 promille får man ofte problemer med hukommelsen. Ved svært høy promille kan pustesenteret i hjernen lammes. Promille over 3 kan være dødelig.
Personer som drikker mye og ofte, er mer utsatt for ulykker. Gjentatt alkoholinntak kan øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft og leversykdom. Risikoen for skader på indre organer øker ved inntak av tre alkoholenheter daglig. Bruk av alkohol over tid øker også risikoen for utvikling av avhengighet; alkoholisme. Det finnes ingen sikre nedre grenser for alkoholbruk når det gjelder fosterskader hos gravide eller utvikling av avhengighet hos disponerte personer.
Hos yngre er det ingen holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger. For personer eldre enn 40-50 år er det ikke usannsynlig at mengder i størrelsesorden en halv til en alkoholenhet daglig kan være gunstig med tanke på hjerte-karsykdommer. Flere statistiske undersøkelser tyder på det. Men det kan være store individuelle forskjeller både når det gjelder gunstige og ugunstige virkninger. Det er også vanskelig å anbefale et rusmiddel og et mulig avhengighetsskapende stoff som daglig "medisin".
Analayser og forskning ved Folkehelseinstituttet
Ved instituttets Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning gjøres det rutinemessig analyser av alkohol i bl.a. blod- og blodurinprøver. Ved Divisjon for rettstoksikologi gjøres for tiden studier av ulike nedbrytningsprodukter fra alkohol. Ved Divisjon for epidemiologi forskes det på sammenhengen mellom alkohol og helse.
