Skadelige effekter av røyking
Røyking er den viktigste årsaken til sykelighet og død som det er mulig å gjøre noe med i utviklede land. I følge amerikanske tall fra 1997 ville røyking forårsake 419.000 dødsfall i USA det aktuelle året. 1 av 5 dødsfall i USA ville være direkte knyttet til røyking, og røykere dør 5-8 år tidligere enn dem som aldri har røykt.
Hvor farlig er røyking?
Sammenliknet med ikke-røykere har røykere
- 2 ganger høyere risiko for å få dødelig hjertesykdom
- 10 ganger høyere risiko for å få lungekreft
- flere ganger økt risiko for kreft i munnhule, svelg, spiserør, bukspyttkjertel, nyre, blære og livmorhals
- 2-3 ganger økt risiko for å få hjerneslag og magesår (som tilheles dårligere enn hos ikke-røykere)
- 2-4 ganger økt risiko for bruddskade i hofte, håndledd og ryggrad
- 2 ganger økt risiko for å få grå stær
- økt risiko for blodkreft, prostatakreft, brystkreft og beinskjørhet
Andre problemer med røyking er nedsatt lukte- og smakssans, økt tendens til rynker i ansiktet og diabetikere som røyker får lettere nyreskade. Barn av foreldre som røyker har lavere fødselsvekt, større sjanse for å bli psykisk utviklingshemmet, oftere luftveisinfeksjoner, dårligere lungefunksjon, økt tendens til kronisk infeksjon i øret og større sjanse for å bli røykere selv. Passiv røyking øker sjansen for livmorhalskreft, lungekreft og hjertesykdom.
Hjelper det å slutte?
Ved røykeslutt minskes risikoen for død og hjerteinfarkt hos menn og kvinner med hjertekarsykdom, minskes risikoen for hjerneslag og lungeforandringer som kronisk bronkitt og nedsatt lungefunksjon bedres. Kvinner som slutter å røyke ved 35 års alder, øker forventet levealder med 3 år. Menn som slutter å røyke ved 35 års alder, øker forventet levealder med 2 år. Røykeslutt kan øke livslengden selv for dem som slutter å røyke etter 65 års alder.
Hvordan slutter man å røyke?
Det er avgjørende for å klare å slutte og røyke at du er motivert. Du må virkelig ønske å slutte. Før du slutter bør du gjøre en liten kartlegging: Hvor, hvor ofte og i hvilke situasjoner røyker du? Har du forsøkt å slutte før? Hva hjalp deg? Hva førte til tilbakefall?
Så må du utvikle en strategi. Bestem deg for en dato - helst innen to uker. Trapp gradvis ned mot denne datoen og arbeid bevisst med å endre røykevanene. Informer familie, venner og arbeidskolleger og be om forståelse og støtte. Unngå å røyke på steder der du tilbringer mye tid i perioden før du slutter (f.eks. hjemme, i bilen). Total røykestans er helt nødvendig - du kan ikke tillate deg et eneste drag etter sluttdato. Dersom ektefelle/samboer røyker, kan det være fornuftig å slutte samtidig, eventuelt på forhånd bli enig om spesielle strategier for å unngå smitteeffekt.
Tenk ut tiltak for å forebygge tilbakefall: Unngå risikosituasjoner. Utvikle alternative tilfredsstillende vaner. Vær klar over abstinenssymptomer som irritabilitet, tretthet, konsentrasjonsvansker, røykesug. Vær klar over at du kan komme til å gå opp i vekt: Fire av fem får vektøkning. De fleste går opp 2-3 kg. Ca 10% kan gå opp over 15 kg. Alkoholinntak er forbundet med tilbakefall, og i perioden da du forsøker å slutte kan det være fornuftig å holde inntaket på et absolutt minimum. Bruk legen din aktivt i perioden da du forsøker å slutte, han/hun kan være en verdifull støttespiller, og du kan formidle problemer du opplever underveis til ham/henne.
Finnes det medikamentelle hjelpemidler?
Studier har vist at behandling med nikotinerstatning øker suksessraten ved røykeslutt. Særlig kan nikotinerstatning være nyttig dersom en røyker mer enn 10-15 sigaretter per dag. Nikotin kan tilføres i form av plaster eller tyggegummi (begge fås reseptfritt). Plaster gir en jevn og vedvarende nikotintilførsel og er mest velegnet når det gjelder å redusere abstinensbetinget senket stemningsleie og langvarig røyketrang. Tyggetabletter spyttes ut etter ca 30 min og gir omtrent samme konsentrasjon av nikotin som en middels sterk sigarett etter ca en halv time. De er velegnet mot akutt innsettende røykesug.
Nylig er det registrert et legemiddel mot depresjon (Bupropionhydroklorid) som har vist seg å minske lysten på røyk. Preparatet kan være et hjelpemiddel til røykeavvenning i kombinasjon med motiverende støtte hos nikotinavhengige pasienter.
Finnes det kursopplegg dersom det blir vanskelig å slutte på egen hånd?
Det finnes mer omfattende kurs som bygger på de samme prinsippene som rådene over. På disse kursene får du mer systematisk pedagogisk rådgivning og dessuten støtte ved at andre slutter samtidig.
