Hva er malaria?
Malaria er en infeksjon med en parasitt med navnet Plasmodium. Det er 4 forskjellige plasmodium-arter som er aktuelle: Plasmodium vivax, ovale, malariae og falciparum. I den senere tiden er det oppdaget en 5. type, Plasmodium knowlesi. Denne gir først og fremst sykdom hos aper, men den er også påvist som årsak til sykdom hos mennesker. For alle typene gjelder at smitten blir overført til mennesker ved myggstikk, og parasittene slår seg ned i de røde blodlegemene i kroppen.
På verdensbasis forårsaker malaria sykdom hos 300-500 millioner mennesker hvert år. Det er beregnet at dette fører til 1,5-2,7 millioner dødsfall årlig. I Europa registreres ca. 10.000 tilfeller av malariasykdom etter utenlandsreise. Dødeligheten i Europa er ca. 1%. I Norge rapporteres det om 70-100 tilfeller av importert malaria årlig. Dødsfall på grunn av malaria er svært sjelden i vårt land.
I hele Europa er det innvandrere som kommer tilbake etter besøk hos slekt og venner i opprinnelig hjemland som utgjør den aller største gruppen.
Hva er symptomene ved malaria?
Symptomene opptrer vanligvis 10 til 16 dager etter stikk av smittebærende mygg. Pasienten får anfall med kraftige frysninger (frostanfall), med påfølgende feber, slapphet, hodepine, svimmelhet, mageproblemer, muskelsmerter, leddsmerter, ryggsmerter og tørrhoste. Anfallene varer normalt i under 6 timer.
Mellom anfallene føler pasienten seg i god form, har normal kroppstemperatur, men kan være trøtt eller sliten. Hvor lang tid det går mellom hvert anfall avhenger av hvilken type parasitt man er smittet med, vanligvis ca. 48 til 72 timer.
Malaria deles inn i en benign (godartet) form der det typiske sykdomsbilde er som beskrevet, og en malign (ondartet) form. Den maligne formen er den minst vanlige, og skyldes smitte med parasitten som kalles Plasmodium falciparum. Ved denne formen for malaria er feberen og de øvrige symptomene i større grad til stede hele tiden, og det kan dessuten inntreffe komplikasjoner. Dersom man ikke er immun på forhånd og i tillegg ikke får behandling vil falciparum-infeksjon oftest være dødelig.
Hva er årsaken til malaria?
Man får smitten gjennom myggstikk av smittebærende mygg. Malariamyggen får smitten i seg ved å suge blod som er malariasmittet. I myggen modnes parasitten, og overføres til en ny person ved myggstikk.
I mennesket snylter parasitten i de røde blodlegemene. Her formerer den seg, og etter 48-72 timer sprekker de røde blodlegemene som inneholder parasitter, slik at nye parasitter frigjøres. Denne syklusen gjentas mange ganger, og for hver gang nye parasitter frigjøres fra de røde blodlegemene får pasienten nytt anfall med feber og frostrier.
På grunn av parasittens angrep på de røde blodlegemene kan man etter hvert få redusert antall av disse i blodet, og derved lavere blodprosent (anemi).
Hvor kan vi smittes av malaria?
Malaria finnes i de fleste tropiske områder slik som deler av Meksiko, Haiti, Den dominikanske republikk, Sentralamerika, Søramerika, Afrika, Midtøsten, det indiske subkontinent, Sørøstasia, Kina og Australia.
Forekomsten av malariamygg og myggstikk er hyppigst i Afrika. Den farlige malaria-typen (falciparum) er også vanligst på det kontinentet. Risikoen for alvorlig malaria er størst for reisende til Afrika sør for Sahara.
Manglende bruk av forebyggende tiltak som medisiner, sengenett mot mygg, myggspray og lignende øker sannsynligheten for smitte
Gravide og barn er særlig utsatt for alvorlige infeksjoner. Gravide blir stukket oftere enn ikke-gravide, og de utvikler også lettere alvorlig sykdom. Falciparum-malaria kan resultere i abort eller for tidlig fødsel. Gravide frarådes derfor å reise til strøk med mulig malariasmitte dersom reisen ikke er helt nødvendig.
Hvordan behandles tilstanden?
- Den aller viktigste behandlingen består i å forebygge sykdommen. Forebygging foregår på 2 måter: (1) Forhindre at en blir stukket av mygg. (2) Bruke medisiner som beskytter mot smitte. Vaksine finnes enda ikke tilgjengelig.
- For beskyttelse mot myggstikk, se eget skriv
- Myggstikkforebyggende tiltak anbefales ved reiser til alle land hvor malaria finnes. I noen regioner anbefales også medisiner for å forebygge malaria. Hvilke anbefalinger som gjelder for de enkelte land finner du i landsoversikten for vaksiner. Medisinene påbegynnes 1-2 uker før avreise, skal brukes under hele oppholdet, og i minst 4 uker etter at man har forlatt malariaområdet
- I unntakstilfeller kan det være aktuelt å utstyre personer som skal oppholde seg i områder med smittefare og langt unna helsevesen, med medisiner for egenbehandling av malaria (beredskapspakke). Dette kan f. eks. gjelde forskere, fredsarbeidere eller lignende.
- For å bekjempe parasittene brukes antimalariamidler av ulike typer. Disse midlene hemmer parasittene i forskjellige deler av deres livssyklus
Hvordan er langtidsutsiktene?
Ved godartet malaria er prognosen god. Prognosen er også generelt god ved rask behandling uansett malariatype.
Den hissige malariaformen med vedvarende feber kan imidlertid medføre komplikasjoner og ha et alvorlig forløp. Komplikasjoner kan være alvorlig blodmangel, nyresvikt og leverskade. Dersom den alvorlige malaria-formen (falciparum) ikke behandles kan den ha dødelig forløp. Dersom du får feber eller frysninger etter opphold i tropiske strøk hvor malaria-smitte finnes, er det viktig å ha lav terskel for å tilkalle lege, og husk å gi beskjed om hvor du har vært. Når leger får mistanke om at en pasient kan være smittet med malaria fører dette alltid til rask innleggelse i sykehus.
