UTGIVER AV

 

Utgave for helsepersonell

Autoimmune sykdommer utgjør en stor gruppe sykdommer som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører.

  • Sist endret: 09.09.2013

Hva er en autoimmun sykdom?

I kroppen har vi spesialceller som danner stoffer som hjelper oss mot infeksjoner. Disse stoffene produseres av en bestemt type immunceller i lymfevevet. Stoffene som produseres, kalles antistoff. Antistoff har en rekke spesialiserte funksjoner, som vi ikke skal gå i detalj på her. Deres hovedfunksjon er å beskytte kroppen mot mikrober, som for eksempel bakterier og virus. Når slike mikrober kommer inn i kroppen blir de identifisert og immuncellene lager antistoffer som er skreddersydd for å angripe den inntrengende mikroben. Sammen med de hvite blodlegemene går de til angrep mot mikroben og tilintetgjør den. Denne prosessen tar noen dager. Hvis den samme mikroben på et senere tidspunkt trenger inn i kroppen, så er antistoffene ferdigkonstruerte og de masseproduseres for å gå til øyeblikkelig angrep.

Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen feilaktig starter å produsere antistoff som angriper kroppens egne friske celler og vev - om igjen og om igjen. Det finnes mer enn 80 sykdommer som er av autoimmun karakter, mange av dem med overlappende symptomer. Nedenfor er en liste over noen av de vanligste:

Det klassiske tegnet på en autoimmun sykdom er inflammasjon som kan føre til rødhet, varme, smerte og hevelse. Hvordan en autoimmun sykdom rammer deg, avhenger av hvilken del av kroppen som angripes. Hvis sykdommen angriper leddene, som ved leddgikt, vil du ha smerter, stivhet og nedsatt funksjon i leddene. Hvis den angriper skjoldkjertelen, som ved tyreoiditt, kan den føre til trøtthet, vektøkning og muskelsmerter. Hvis den angriper huden, som den gjør ved systemisk sklerose, vitiligo og systemisk lupus erytematosus (SLE), kan resultatet bli utslett, blemmer og fargeendringer.

Mange autoimmune sykdommer begrenser seg ikke til en del av kroppen. For eksempel kan SLE påvirke huden, leddene, nyrene, hjertet, nervene, blodkarene samt mere. Type 1-diabetes kan påvirke kjertlene, øynene, nyrene, musklene + mere.

Debattregler