UTGIVER AV

 

Utgave for helsepersonell

Hjernesvulster kan forårsake et mangfold av symptomer og tegn, og hodepine er kanskje det vanligste. Siden hodepine er så vanlig, og hjernesvulser så sjeldne, er sjansen for at hodepine er et tegn på hjernesvulst ytterst liten.

  • Sist endret: 20.01.2014
  • Sist revidert: 20.01.2014

Symptomer og tegn på en hjernesvulst avhenger av dens størrelse, beliggenhet og vekst. En hjernesvulst kan forårsake et mangfold av symptomer fordi svulsten kan trykke på hjernevev, eller den kan vokse inn i hjernevevet og skade funksjonen til akkurat det hjernevevet. På den måten kan svulsten skade og ødelegge områder som er ansvarlig for syn, bevegelser, balanse, tale, hørsel, hukommelse og atferd. Hjernesvulst kan også få omliggende vev til å hovne opp (ødem), noe som ytterligere øker trykk og symptomer.

I starten kan symptomer og tegn være vage og de kan komme og gå, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose. Andre sykdommer kan gi liknende symptomer og tegn.

Hvor raskt symptomene innsetter og forverres kan si noe om alvorlighetsgraden til sykdommen. Den mest ondartede typen hjernesvulst (glioblastom) får gjerne symptomer som gjør at de søker hjelp etter bare noen uker, mens personer med langsomtvoksende svulster (f.eks. meningeom) kan gå i flere år før de søker hjelp for sine symptomer. Av og til ser man blødning i svulsten. Symptomene kan da utvikle seg like raskt som ved et hjerneslag.

Blødninger og opphovninger i hjernen kan være svært farlig. Dette er fordi hjernen er omgitt av en hard beinhule (kraniet). Alle andre plasser i kroppen svulmer kroppen opp rundt en irritasjon, det har ikke hjernen anledning til, og en hevelse fører til at omliggende hjernevev må komprimeres. Blir trykkstigningen i hodet stor nok vil hele hjernen skyves i den eneste retningen hvor trykket kan få utløp - gjennom hullet i bunnen av skallegropen (hvor hjernen går over i ryggmarg). Om hjernen blir presset ned mot dette hullet kan strukturer som er viktig for pust og hjerterytme bli forstyrret. Pusten kan vi til en viss grad viljestyre, men slutter hjertet å slå kan vi ikke få det til å starte igjen med viljen. Derfor kan alvorlig trykkstigning i hjernen forårsake plutselig død gjennom det legene kaller "herniering".

Debattregler