UTGIVER AV

 

Utgave for helsepersonell

Kreft i eggstokkene er ofte en diagnose som stilles sent, fordi sykdommen gir få og vage symptomer tidlig i forløpet. I mange tilfeller har sykdommen spredt seg når diagnosen stilles.

  • Sist endret: 07.02.2014
  • Sist revidert: 07.02.2014

Kreft i eggstokkene

No title

Hvert år får cirka 450 norske kvinner kreft i eggstokkene eller ovariekreft. Det er den tredje hyppigste gynekologiske kreftformen i Norge, etter brystkreft og livmorkreft. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-årsalderen. De fleste som får eggstokkreft er mellom 50 og 60 år, men også unge kan rammes. Kreft i eggstokkene er en alvorlig sykdom da den ofte oppdages sent.

eggstokkreft
Animasjon av eggstokkreft

Kvinner har to eggstokker, som hver er på størrelse med en mandel. Tilsammen veier de cirka 15 gram. Med årene krymper eggstokkene. Det latinske ord for eggstokk er ovarium. I hver eggstokk er det over 100.000 egg. Hos kvinner som menstruerer, frigis det hver måned ett egg fra eggstokkene. Denne eggløsningen midt mellom to blødninger er en forutsetning for å kunne bli gravid. Eggstokkene danner også hormoner, som blant annet har stor betydning for de typiske kvinnelige kroppslige trekk.

Sykdommen kan oppdages ved en tilfeldighet i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse. De første symptomene er ofte at magen begynner å vokse. Dette skyldes vanligvis en væskeansamling, men det kan også være selve kreftsvulsten.

Et annet tegn kan være plager fra mage-/tarmkanalen - f.eks. kvalme, endrede avføringsvaner eller magesmerter. Disse symptomene får mange til å tro at sykdommen finnes i magesekken eller i tarmen. Kreft i eggstokkene er en lumsk sykdom fordi symptomene er så lite karakteristiske og hver for seg kan synes harmløse. Derfor oppdages som oftest kreft i eggstokkene når sykdommen har fått utvikle seg temmelig langt. Når diagnosen stilles, har kreftcellene i mer enn hvert annet tilfelle nådd å spre seg fra eggstokkene til andre organer.

Debattregler