UTGIVER AV

 

Utgave for helsepersonell

sprøyte

Illustrasjonsfoto

Å sprøyte medisin inn i området rundt et ømt senefeste eller i et ledd kan noen ganger lindre smertene dine.

  • Sist endret: 07.05.2014
  • Sist revidert: 07.05.2014

Hvis du har smerter i bevegeapparatet som er lokalisert til ett avgrenset område, for eksempel et ledd eller et triggerpunkt i en bestemt muskel, så kan legen din foreslå å sprøyte (injisere) medisin direkte inn i smertepunktet. Slike sprøyter (injeksjoner) består vanligvis av et bedøvelsesmiddel (Xylocain), som gir umiddelbar smertelindring, og et kortikosteroid. Steroidet reduserer betennelsen og kan ofte gi smertelindring i mange uker eller endog måneder.

Kortisonsprøyte er sjelden førstevalg ved betennelser i bevegeapparatet. Ofte prøver legen betennelsedempende tabletter (NSAIDs - ikke-kortisonholdige betennelsesdempende middel), eventuelt fysioterapi først.

Mulige indikasjoner

Injeksjon av kortison brukes oftest ved:

  • Senebetennelse (tendinopatier/tendinose). Sener er tykke bindevevsstrenger som fester muskelen til beinet. Senebetennelse er en betennelse eller irritasjon i en sene og skyldes som regel overbelastning. De hyppigste lokalisasjonene er skuldrene, håndleddene, hælene og albuene. Sammen med slimposebetennelse er nok dette den hyppigste indikasjonen for kortisoninjeksjoner. Forskning viser til dels raskere effekt enn annen behandling, men på lengre sikt er ikke kortisoninjeksjonene bedre behandling enn alternativene.
  • Slimposebetennelse (bursitt). Bursae er væskefylte "støtputer" lokalisert rundt om i kroppen. Deres funksjon er å smøre steder der sener eller muskler passerer over benede fremspring. Betennelse i en slimpose kalles bursitt. Slike betennelser forekommer oftest i skuldrene, knærne, albuene og hoftene. Dette er en hyppig indikasjon for kortisoninjeksjon. Satt riktig gir sprøyten ofte en god tidlig effekt, men sett i et lengre perspektiv er heller ikke denne behandlingen bedre enn alternativene.
  • Slitasjegikt (artrose). Denne formen for leddsykdom rammer oftest leddene i hendene, hoftene, knærne, nakken og nedre del av ryggen. Selv om det er god dokumentasjon på effekt, er man ofte tilbakeholden med kortisonbehandling siden det dreier seg om en permanent tilstand.
  • Leddgikt (artritt). Er en betennelsessykdom som skyldes at kroppens immunsystem ved en feil angriper kroppens eget vev. Leddgikt kan foruten ledd, også angripe andre organer i kroppen. Skjevstillinger i leddene er vanlige. Enkeltdoser med kortison kan i noen tilfeller være aktuelt ved svære plager, men andre typer medisiner er i dag grunnbehandlingen.
  • Triggerpunkter. Gjentatte belastninger på en bestemt muskel kan føre til utvikling av triggerpunkter - harde, smertefulle knuter i muskulaturen. Vanlige lokalisasjoner er nakken, skuldrene og hoften. Nye europeiske retningslinjer anbefaler ikke kortisoninjeksjoner ved slike plager.

Debattregler