UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

  • Sist endret: 26.10.2009

Kapillærene er de minste blodårene i kroppen og har en meget tynn vegg. Det er i kapillærene utvekslingen av næringsstoffer, oksygen, karbondioksid og avfallsstoffer mellom blodet og vevet skjer. I vev som kan ha høy forbrenning, som hjertet og skjelettmuskulatur, finnes det et mer utbredt kapillærnett enn i vev med mindre forbrenning, som for eksempel underhudsvev.

Utveksling av næringsstoffer, gasser og avfallsstoffer

To krefter er viktige for utvekslingen av stoffer mellom blodet og vevsvæsken omkring. Den ene kalles hydrostatisk trykk og den andre osmotisk trykk.

Det hydrostatiske trykket i kapillærene er det som er igjen av blodtrykket etter at blodet har passert gjennom hovedpulsåren, arteriene og arteriolene. I første del av kapillærene er dette trykket såvidt høyt at væske og enkelte små stoffer presses gjennom kapillærveggen og ut i vevet omkring. Nettoeffekten er at væske og næringsstoffer trenger ut i vevet.

Det osmotiske trykket innebærer at væske alltid vil tendere til å vandre (diffundere) fra et sted med lav stoffkonsentrasjon til et sted med høyere stoffkonsentrasjon. Konsentrasjonen av stoffer vil dermed etter hvert bli lik på begge sider. Større proteiner holdes imidlertid tilbake i blodbanen.

I siste del av kapillærene er det hydrostatiske trykket så lavt at det osmotiske trykket fører til at væske og stoffer her først og fremst passerer tilbake til blodkarene. Dermed vil vann og småmolekylære stoffer som karbondioksid og avfallsstoffer vandre fra vevet til blodbanen. Deretter kan blodet strømme tilbake til leveren, hjertet og lungene, kvitte seg med avfallstoffer og på nytt bli fylt med oksygen og næringsstoffer.