UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Dame, tankefull

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kvinnelig omskjæring strider mot de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene. Både WHO, UNICEF og FN samarbeider om å få slutt på denne praksisen verden over.

  • Publisert: 02.01.2017

Hva er kvinnelig omskjæring

Kvinnelig omskjæring, eller kvinnelig kjønnslemlestelse (KLL) har vært et ritual og tradisjon i flere land i verden mer enn 2000 år. Prosedyren omfatter ulike typer inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis uten noen form for medisinsk begrunnelse.

Historie og tradisjon

Tradisjonen med kvinnelig omskjæring er flere tusen år gammel, og i de fleste praktiserende samfunn mener man omskjæring er nødvendig for å sikre jenters moral og ærbarhet. Det blir ansett som viktig for å forebygge før-ekteskapelig seksuelt samvær, og er bl.a. derfor også viktig for å bli akseptert som en passende kone. Kvinnelig omskjæring blir ofte knyttet til islam, men den praktiseres av både kristne, jøder og andre trosretninger. Skikken nevnes ikke i Koranen, og de fleste muslimer i verden praktiserer ikke omskjæring av jenter. Det finnes flere skriftsteder som er gode argument mot slik praksis, og som blir brukt for å bryte med denne tradisjonen.

Kvinnelig omskjæring vs. kvinnelig kjønnslemlestelse

Medisinsk sett er kvinnelig kjønnslemlestelse den mest korrekte benevnelsen – inngrepet gir kun negative konsekvenser for kvinnen. Kvinnelig omskjæring er bedre egnet til å skape dialog vedrørende inngrepet, avskaffe praksisen og hjelpe de som allerede er utsatt for et slikt inngrep.

Lemlestelse (eng.: «mutilation») kan virke støtende og fremmedgjørende på de som er omskåret. I områder hvor inngrepet utføres omtales det ikke som lemlestelse, og dermed vil begrepet først og fremst gi mening for utenforstående. De som er berørt eller utsatt forstår ikke nødvendigvis at begrepet omfatter dem. Både kvinnene selv, og de som utfører inngrepet, risikerer å tro at informasjon og lovgivning er rettet mot andre enn dem selv (for eksempel at kjønnslemlestelse kun omfatter de mest alvorlige variantene av inngrep).

Skal begrepet kunne bygge opp om en god dialog og raskest mulig endring av praksisen er derfor skjæring («cutting») et mer egnet ord enn lemlestelse («mutilation»).

Hvor

Kvinnelig omskjæring er mest utbredt i et belte over Afrika, men forekommer også i Asia og i noen få, små etniske grupper i Sør-Amerika. På verdensbasis er over 200 millioner kvinner antatt omskåret.

Norge

Man anslår at omtrent 17 500 kvinner i Norge er omskåret før de kom til Norge. Det er ikke rapportert tilfeller der omskjæring har blitt gjennomført i Norge, men det er kjennskap til enkelte tilfeller som er foretatt under utenlandsreise.

I dag bor det mer enn 15 000 unge kvinner i Norge som kommer fra områder hvor omskjæring er tradisjon, eller som har foreldre fra utsatte områder. De aller fleste har gått bort i fra denne praksisen, men man antar at omtrent en femtedel av disse (3000 jenter) er i reell risiko for å få utført mutilerende inngrep.

Norsk lov forbyr omskjæring. Et internasjonalt samarbeid er nødvendig for å stanse denne praksisen. Et nasjonalt forbud hjelper lite om man kan reise utenlands for å få utført inngrepet.

Inngrepet

Tradisjonelle inngrep varierer fra mindre inngrep til omfattende lemlestelse, og det er lokale tradisjoner som først og fremst er avgjørende for grad av inngrepet.

WHO deler omskjæring i fire grupper, men det er mer praktisk å dele omskjærte i to hovedgrupper. Første gruppe omfatter de som helt eller delvis har fått fjernet klitoris og indre kjønnslepper, eventuelt også deler av ytre kjønnslepper. Slike inngrep omtales som klitoridektomi eller exicion. Den andre gruppen, infibulasjon, beskjæres minst like omfattende, men kjønnsorganet blir i tillegg sydd eller festet sammen slik at vagina innsnevres og dekkes av et hudsegl.

Helsekonsekvenser

Kvinnelig omskjæring kan medføre betydelige fysiske og psykiske skader, og gi både omgående og langsiktige konsekvenser for helse og velvære. Risikoen for skadelige effekter øker med omskjæringens omfang. Umiddelbare effekter omfatter smerte, blødninger og hevelse, infeksjoner, problemer med sårtilheling og gi vannlatningsbesvær. På lang sikt kan inngrepet gi plager i form av genitale infeksjoner og urinveisplager, smerter, manglende seksuallyst og forårsaker et livslangt psykisk traume. Omskjæring kan også føre til en rekke fødselskomplikasjoner.

Behandling

Ved åtte sykehus i Norge finnes det spesialkompetanse til å hjelpe omskjærte kvinner (Drammen Sykehus, Kristiansand Sykehus, Ullevål Sykehus i Oslo, Stavanger Universitetssykehus, Tromsø Universitetssykehus, St. Olavs hospital i Trondheim og Bergen Universitetssykehus). Man trenger ikke henvisning fra lege for å oppsøke råd eller behandling av medisinske komplikasjoner av omskjæring ved disse spesialklinikkene.

For de som er infibulert kan åpnende inngrep være til nytte for å redusere fysiske skadevirkninger og medisinske komplikasjoner, det kan gjøre seksuallivet bedre og det er å foretrekke at slik åpning er gjort før kvinnen blir gravid – både for barnet, kvinnen og helsepersonellets del. Ønsker om gjensying etter fødsel forekommer, men dette er ikke tillatt etter norsk lov.

Forebygging og lovverk

Det er ingen medisinske fordeler knyttet til omskjæring av kvinner, og både lovverk og informasjonskampanjer er rettet mot å få slutt på denne praksisen. Omskjæring av jenter er forbudt i de aller fleste land, også i størstedelen av de land i Afrika der omskjæring er tradisjonell praksis. Kvinnelig omskjæring er brudd på de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene. Dessverre er ikke etterfølgelse og håndheving av loven god nok over alt.

Ifølge norsk lov er kvinnelig omskjæring forbudt, inkludert rekonstruksjon av en omskjæring etter en fødsel. Yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn har plikt til å prøve å avverge en kjønnslemlestelse. Brudd på avvergelsesplikten kan straffes.

Brosjyrer

Brosjyrer med dette tekstinnholdet kan bestilles på en rekke ulike språk:

  • SHD Informasjonsforvaltning, Postboks 8169, Dep 0034, Oslo, NORGE
  • Fax: 22 24 27 86
  • E-post: publikasjonsbestilling@ft.dep.no

Vil du vite mer?

  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utviklet en veiviser om kjønnslemlestelse (KLL).
  • Siden er laget for de som møter jenter eller kvinner som er utsatt for eller i risikosonen for kjønnslemlestelse gjennom sitt arbeid