UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Personer med bipolar lidelse har sykdom som medfører perioder med ulike grader av oppstemthet og perioder med depresjon, ofte med lange gode perioder imellom. To til fire prosent av befolkningen utvikler bipolar lidelse i løpet av livet.

  • Sist endret: 14.01.2013
  • Sist revidert: 14.01.2013

Hva er bipolar lidelse?

Dette er en psykisk sykdom hvor symptomene består av perioder med unormal oppstemthet (mani eller hypomani) og perioder med depresjon. I mellom sykdomsperiodene kan det være lange perioder uten plager.

Mani er en heving i stemningsleiet ut over det normale, med raskere tanker og tale, et sterkt selvbilde og høy motorisk aktivitet. Hypomani er en lettere grad av oppstemthet som vanligvis ikke går utover daglige funksjoner eller arbeidsførhet.

Hvis en person har en enkeltstående episode med mani, kalles lidelsen manisk episode. Hvis en person har hatt to eller flere episoder med mani, hypomani eller depresjon, der minst en av episodene er en mani/hypomani, defineres tilstanden som bipolar lidelse (tidligere kalt manisk depressiv lidelse). Personer med bipolar lidelse har en tendens til å svinge mellom maniske og depressive episoder, men hos de fleste er det flest depresjonsperioder. Hyppigheten av slike episoder varierer fra pasient til pasient, og det avhenger også av om pasienten står på behandling eller ikke.

Bipolare lidelser inndeles i type I og type II. Ved bipolar type I har pasienten minst en gang i livet har hatt en manisk episode, i tillegg til depresjon. Ved bipolar type II har pasienten depresjoner og hypomanier, men ingen maniske episoder. Det er depresjonene som er en store belastningen ved type II-lidelsen.

Bipolare lidelser forekommer hyppig. Det er beregnet at ca. 2 % av befolkningen får en slik diagnose. Sykdommen debuterer helt fra barnealder, men er hyppigst i tenårene og hos yngre voksne (58-75% mellom 13 og 30 år). Den kan også debutere i høyere alder