Vaksinering mot allergi kalles også hyposensibilisering eller spesifikk immunoterapi. Behandlingen innebærer at du blir vaksinert med jevne mellomrom over flere år. "Vaksinen" inneholder stoffer som du er allergisk mot, disse stoffene kalles allergener. Allergendosen som benyttes økes langsomt over mange uker. Målet er å øke immuniteten, det vil si kroppens motstandsevne mot disse allergenene, og på den måten redusere eller fjerne allergiplagene.

Animasjon om allergivaksinasjon

Allergivaksiner kan hjelpe hos personer som har allergier mot ulike treslag og gresspollen, og der man ikke oppnår tilstrekkelig symptomlindring ved å unngå allergenene og ved korrekt allergidempende behandling. Slike tilstander er

• kløende, rennende eller tett nese (allergisk rhinitt)
• kløende, vanndige eller røde øyne (allergisk konjunktivitt)
• astma

Også ved allergisk rhinitt, konjunktivitt eller astma hos pasienter med hunde-, katte- og middallergi er allergivaksinering mulig, men per 2010 er det ikke registrert preparater i Norge for annet enn gress og trepollenallergi.

En annen indikasjon for allergivaksinering er dersom du har opplevd kraftige eller livstruende reaksjoner på insektstikk. Slik behandling anbefales for barn og voksne med generelle reaksjoner som omfatter åndedretts- og sirkulasjonsorganene.

Allergivaksinering er altså aktuelt når du ikke klarer å unngå de allergenene som gir deg plager, og når medikamentell behandling alene ikke gir deg tilstrekkelig kontroll over tilstanden. Enkelte eksperter mener også at tidlig innsatt allergivaksinering kan forhindre at allergien utvikler seg videre og forebygge besvær i fremtiden.

Allergivaksinering gis ikke til pasienter med kronisk lungesykdom, alvorlig atopisk eksem eller astma som er under dårlig kontroll, pasienter som ikke kan følge behandlingsopplegget, andre alvorlige underliggende sykdommer og barn under 5 år.

Legen vil avgjøre hvor mange vaksiner som kreves, men det er vanlig å gi 11 doser i opptrappingsfasen. Det første halvåret vil man vanligvis få en vaksine i uken. I denne perioden blir mengden allergen i vaksinen økt litt for hver ny sprøyte. Dersom det går mer enn 7-10 dager siden du fikk den siste sprøyten, eller du har symptomer fordi du er i allergisesongen, kan ikke legen øke dosen, eventuelt må den reduseres. Vanligvis tar denne oppdoseringsfasen 7 uker. Når du har nådd den høyeste dosen, er du i vedlikeholdsfasen. I denne fasen vil du få sprøyter hver 8. uke.

Ved vaksinering med tabletter (finnes kun for gresspollen) tas en tablett daglig, samme dose hele tiden.

Du kan oppleve at allergiplagene blir mindre i løpet av de seks første månedene med behandling. Og alle skal oppleve færre symptomer etter at de har vært på vedlikeholdsdose i ett til to år. Det er anbefalt å fortsette med vaksiner i tre til fem år. For inhalasjonsallergener pleier man å si tre år, for allergi mot insektstikk anbefales minst fem år.
Dersom behandlingen med tabletter starter minst 4 måneder før pollensesongen, skal man merke virkning allerede første sesong. Det anbefales da å fortsette med behandling i 3 år. Dersom man ikke merker bedring første sesong, anbefales at behandlingen avsluttes.

Du kan bli rød, få hevelse (elveblæst) eller lette smerter på sprøytestedet. Disse symptomene kommer gjerne 20 til 30 minutter etter at sprøyten er satt og kan bli der til neste dag. Vanligvis er det ikke påkrevd med behandling. Noen anbefaler å lindre plagene med å kjøle ned sprøytestedet med f.eks. en ispakke og ta en allergitablett (antihistamin). Noen ganger vil allergenmengden i den neste dosen bli redusert, dersom du reagerte på den forrige dosen. Informer legen om reaksjonen din. Alle reaksjoner som varer lengre enn 24 timer, må rapporteres til legen.

Livstruende reaksjoner er svært sjeldne. Dette er tegn på en alvorlig reaksjon:

• Brått innsettende kløe i nesen, øynene, halsen, ørene eller huden
• Kortpustethet og hvesende pust
• Tetthet i brystet
• Elveblæst og kløe i håndflater

Alvorlige reaksjoner oppstår nesten alltid innen 30 minutter etter sprøytesettingen. Derfor må du alltid vente så lenge med å forlate vaksinekontoret. Merker du noen av nevnte symptomer, må du varsle fra med en gang. Legekontoret hvor vaksinene settes, kan behandle disse reaksjonene. Behandlingen innebærer en sprøyte med adrenalin og et antihistamin. Helt unntaksvis kreves ytterligere behandling med væske- og oksygentilførsel.

Ved hver vaksinering må du fortelle sykepleieren eller den som setter vaksinen, om det er tilkommet noe nytt siden forrige sprøyte:

• Fortell om det skjedde noe etter forrige sprøyte
• Fortell om du har startet med nye medisiner
• Fortell om nye medisinske problemer eller sykdommer du har fått
• Fortell om eventuelle oppblussinger av dine allergier
• Fortell om eventuell forverrelse av din astma
• Fortell om du er gravid

Fysisk aktivitet øker risikoen for en kraftig reaksjon. Derfor bør du ikke trene den siste timen før sprøytesettingen, eller før det er gått to timer etterpå.

Vaksinering er den eneste behandlingsformen som griper inn i selve sykdomsprosessen, og som i enkelte tilfeller også fører til at man blir helt kvitt plagene. For de fleste fører det til lindring og mindre behov for medisiner. Det er også holdepunkter for at allergivaksinering hos barn kan forhindre utvikling av nye allergier, og muligens hos noen forebygge at barn med allergi utvikler astma.

• Allergisk rhinitt
• Allergisk konjunktivitt
• Astma
Hyposensibilisering - for helsepersonell

Fakta

• Allergi opptrer når kroppen reagerer på stoffer den ikke kan tolerere.
• Allergivaksinen inneholder små mengder av stoffer du reagerer allergisk mot.
• Behandlingen gjennomføres med økende vaksinedoser i tre til fem år.
• Målet med vaksineringen er å øke immuniteten og derved dempe allergien.