Kontaktallergisk eksem

Kontakteksem er en betennelse i hud som enten er utløst av irriterende stoffer (toksiske reaksjon) eller av allergi. Toksisk irritativt kontakteksem er hyppigere enn allergisk kontakteksem og utgjør ca 75-80% av kontakteksemene. Hos 85% av de som har kontakteksem, finnes eksemet på hendene (håndeksem). Vi kan imidlertid også finne det på andre steder, f.eks hals, underarmer, legger like over strømpene, hårbunn, hudfolder og på føttene.

Ved akutt kontakteksem er det rammede hudområdet rødt og hovent, med væskefylte blærer og sårdannelse. Kronisk eksem gir tørr, sprukken og fortykket hud, samt kløe.

Håndeksem finnes særlig ved ringfingeren, på fingrenes overside, på håndrygger og i den tynne huden på håndleddets håndflateside. Forandringene er noenlunde symmetriske, men mest aktive på den dominante hånd (det vil for de fleste være høyre hånd).

Håndeksem er 2-3 ganger vanligere hos kvinner enn hos menn, og slikt eksem er vanligst i aldersgruppen 20-40 år. I Skandinavia har ca 5% plager med kontakteksem.

Animasjon av eksem

Kontakteksem kan være ikke-allergisk eller allergisk. Ikke-allergisk kontakteksem er vanligst og er en reaksjon på direkte celleskade. Reaksjonen avhenger av det irriterende stoffets egenskaper, mengden stoff, kontakttiden og hudens forsvar. Allergisk kontakteksem er en overreaksjon hvor små stoffmengder kan skape kraftige reaksjoner. Pasienter med atopisk eksem er utsatt for toksisk irritativt håndeksem på grunn av dårligere barrierefunksjon i huden.

Man kan være allergisk mot blant annet metaller, f.eks nikkel, kobolt og kromat, mot bestanddeler i gummikjemikalier, og mot planter- og plantestoffer.

Faktorer som kan forverre kontakteksem, er blant annet hyppig håndvask og hårvask, mye bruk av såper, vask av barn, bleieskift, klesvask, oppvask og rengjøring. Matlaging, særlig ved berøring av sitrusfrukter, tomater, rå poteter, rått kjøtt og rå fisk kan også forverre kontakteksem.

Kontakteksem er ofte arbeidsrelatert. Mange kjemikalier og væsker irriterer huden og forverrer eller utløser eksem. Personer som jobber innen laboratorievirksomhet og frisører er blant de yrkesgruppene som er utsatt for slike stoffer. Andre yrkesgrupper som hyppig utvikler kontakteksem, er helsepersonell, gartnere og personer innen matforedlingsindustrien.

Man vil prøve å identifisere stoffene som virker irriterende og fremkaller eksemet. Det kan også gjøres en såkalt lappetest. Denne testen utføres av hudleger ved at forskjellige stoffer (allergener) oppløst i for eksempel vaselin, legges på huden og dekkes til med plaster. Plasteret ligger på i 48 timer før det tas av. Man vil så se etter typiske eksemforandringer rett etter fjerning av plasteret, og 2-3 dager etterpå.

Dersom det er påvist allergi ved lappetest, er det viktig å unngå enhver kontakt med det allergifremkallende stoffet.

Ved akutt eksem som er rødt og hovent, med væskefylte blærer og sårdannelse, behandles vanligvis med en middels sterk kortisonkrem (gruppe II-III kortison). Kremen smøres på i tynt lag 1-2 ganger daglig, og behandlingstiden er oftest 1-2 uker. Deretter nedtrappes gjerne med en svakere kortisonsalve over 1-3 uker.

Ved vedvarende plager med behov for vedlikeholdsbehandling må ofte hudlege overta ansvaret for behandlingen. Salver og kremer med kortison er vanligvis svært effektive, men dersom de brukes over lang tid, vil huden kunne bli tynn og slitt. Det er likevel viktig med lang vedlikeholdsbehandling med sterktvirkende kortison 2 ganger pr uke i 4-6 uker. Dess lengre pasienten holder seg eksemfri, dess større er sjansen for å bygge opp hudbarrieren. Av og til kan det være et alternativ med behandling i spesialbygde solarier, som avgir såkalt UVB-lys.

Av og til oppstår det betennelser med bakterier i eksemet (infisert eksem), og det vil da være behov for bakteriedrepende midler (antibiotika). Ofte gir man da en kombinasjonskrem av steroider og antibiotika.

Når det gjelder forebyggende behandling, er bruk av hansker eller annet beskyttelsesutstyr ved arbeid med kjente irriterende/eksemfremkallende stoffer viktig. Man bør også unngå nikkelholdige metaller i knapper og smykker som ligger direkte mot huden, og unngå at smykker som brukes i gjennomhullet hud (ørepynt, piercing) er laget av metaller med kjente allergene egenskaper.

• I tillegg til behandlingen med kortisonkremer og -salver er det svært viktig å holde huden fuktig og å forhindre uttørking. Fuktighetskrem bør alltid være tilgjengelig og brukes regelmessig.
• Du bør alltid ha husholdningshansker for hånden. Disse skal være allergitestede plasthansker som ikke må være så trange at huden svetter. Det er en fordel å bruke bomullshansker under, og du kan smøre deg inn med fuktighetskrem før du tar dem på. Både bomullshansker og plasthansker må rengjøres ofte.
• Du bør unngå unødig opphold av hendene i vann. Ved håndvask bør du unngå å bruke såpe, eventuelt kan du anvende hudvennlig og uparfymert såpe. Hendene klappes tørre.
• Ved husrengjøring er det viktig at vaskevannet ikke er for varmt, og huden skal ikke komme i direkte berøring med vaskemidler. Bruk husholdningshansker. Hansker bør også brukes ved hagearbeid og plantestell, ved stell av barn og ved bleieskift.
• Før tørt og støvete arbeid bør du smøre hendene inn med fuktighetskrem, og du bør i tillegg bruke bomullshansker under arbeidet.
• Hårsjampo skal være hudvennlig, og det er en fordel å bruke hansker ved påføringen.
• La andre utføre skopuss, metallpuss, polering, boning osv. Skal du gjøre det selv, må du bruke hansker. Huden skal heller ikke komme i kontakt med oljeprodukter, løsningsmidler, lut eller sterke såpemidler.
• Også ved håndtering av sitrusfrukter, rå løk, rød paprika, spansk pepper, eddik, sur frukt-/grønnsaksaft, skalldyr, rå fisk, rått kjøtt og mel må du bruke hansker.
• Ringer på fingrene samler lett mange irriterende stoffer under seg og kan i seg selv virke irriterende på huden. Du bør derfor begrense bruken av ringer, spesielt i perioder med mye eksemplager.
• Disse rådene må følges strengt i 6 måneder etter at huden er leget for å unngå tilbakefall. For fremtiden er det viktig å beskytte huden mest mulig. Ringer bør rengjøres og skylles, og helst tas av om natten.

Ved påvist allergisk kontakteksem må du innstille seg på et livsvarig problem med tendens til utvikling av nye kontaktallergier. Ved kontakteksem som skyldes irritasjon, vil huden langsomt bygge opp sin motstandskraft, men hudbarrieren er først opprettet 6 måneder etter at huden ser normal ut. Irritasjonseksem kan for øvrig forebygges ved å unngå kontakt med de irriterende stoffene. Den viktigste komplikasjon som kan oppstå, er infeksjon i eksemet.

• Håndeksem
• Bleieeksem
Kontakteksem - for helsepersonell
• Norges Astma- og Allergiforbund

Fakta

• Kontakteksem er en betennelse i hud, utløst av irriterende stoffer eller av allergi.
• Hos 85% av de som har kontakteksem, finnes eksemet på hendene (håndeksem).
• Akutt kontakteksem gir rødt og hovent hudområde, med væskefylte blærer og sårdannelse.
• Kronisk eksem gir tørr, sprukken og fortykket hud, samt kløe.
• Ved påvist allergi er det viktig å unngå enhver kontakt med det allergifremkallende stoffet.